Formålet med ordningen er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.

Virksomhetene som har produksjon som er berettiget CO2-kompensasjon, kan søke Miljødirektoratet om dette årlig.

Kvotepris

Kvoteprisen som vil bli lagt til grunn for beregning av CO2-kompensasjon for støtteåret 2024, som utbetales etterskuddsvis i 2025, er 1 019,30 kroner per EUA.

Kvoteprisen som vil bli lagt til grunn for beregning av CO2-kompensasjon for støtteåret 2025, ble klar ved utgangen av 2024. Denne er på 800,80 kroner per EUA.

EUA-prisene som er brukt i beregningene, er hentet fra ICE. Valutakursene som er brukt, er fra Norges Bank.

Hvem får CO2-kompensasjon?

ESA har, i vedlegg I til sine retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med EUs klimakvotesystem, listet 14 sektorer og undersektorer som er særlig utsatt for karbonlekkasje. Den samme listen over sektorer er gitt i tabellen i forskriften § 4.

Virksomheter som har produksjon innenfor én eller flere av disse sektorene eller undersektorene, kan søke om CO2-kompensasjon for denne produksjonen.

Søke om CO2-kompensasjon

Virksomheter kan innen 1. mars hvert år søke via Altinn om CO2-kompensasjon for foregående år. Søknadsskjema for støtteåret 2024 åpnes innen utgangen av januar 2025. Det vil da også legges ut en mal for tiltaksplan.

Søknaden i Altinn skal blant annet inneholde informasjon om all produksjonen ved det aktuelle anlegget, både kompensasjonsberettiget og eventuell ikke-kompensasjonsberettiget produksjon, og elektrisitetsforbruket knyttet til de enkelte produksjonsprosessene.

Produktene det søkes om CO2-kompensasjon for, skal beskrives med navn og gjeldende Prodcom-kode i søknadsskjema.

Alle tallene som oppgis i søknaden, må være bekreftet av uavhengig tredjepart (revisor). Alle tall som er brukt i søknaden skal komme klart fram i revisorbekreftelsen.

Miljødirektoratet vil hvert år informere tidligere mottakere per e-post når søknadsskjema åpnes.

Nye søkere må kontakte Miljødirektoratet for å få opprettet et søknadsskjema.

Betingelser knyttet til utbetaling av CO2-kompensasjon

Det er to betingelser knyttet til utbetaling av CO2-kompensasjon.

For det første må anlegg med et årlig energiforbruk som overstiger 5 GWh minst ett av de siste fire årene, i henhold til forskriften § 4, oppfylle kravene til energikartlegging i forskriftens vedlegg II for å kunne motta CO2-kompensasjon. Energikartleggingen må gjennomføres senest to år etter første søknad om CO2-kompensasjon.

Alternativt anses anlegget å oppfylle kravene til energikartlegging hvis foretaket har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem som inneholder en energikartlegging som oppfyller minimumskravene i punkt 2 i forskriftens vedlegg II.

Sertifisering under ISO 50001 anses å være gyldig i denne sammenheng. Dersom andre sertifiseringer er ønsket brukt, bes søker kontakte Miljødirektoratet for avklaring om gyldighet i forkant av søknad.

I tillegg skal søker i henhold til forskriften § 4 enten:

a. implementere anbefalinger fra kartleggingsrapporten, forutsatt at tilbakebetalingstiden på investeringene ikke overstiger tre år og at kostnadene av investeringene er proporsjonale, eller

b. sørge for at minst 30 prosent av deres kraftforbruk stammer fra fornybare energikilder, eller

c. bruke minst 50 prosent av kompensasjonen til å investere i prosjekter som vil lede til betydelige utslippsreduksjoner hos installasjonen og godt under utslippsstandarden («benchmarken») for tildeling av vederlagsfrie kvoter i det europeiske kvotesystemet.

I tråd med forskriften § 4 er praksis for oppfyllelse og dokumentasjon av  betingelsene støtteåret 2023:

  • Virksomheter som har et årlig energiforbruk som overstiger 5 GWh minst ett av de siste fire årene, må oppfylle kravene til energikartlegging i forskriftens vedlegg II.
    • Energikartleggingen må gjennomføres senest to år etter at første søknad om CO2-kompensasjon ble innsendt. 
    • Det er mulig å oppfylle kravet til energikartlegging ved å vise til at virksomheten har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem som inneholder en energikartlegging som oppfyller minimumskravene til energikartleggingen i vedlegg II. 
    • Sertifisering under ISO 50001 vil anses å være gyldig i denne sammenheng. Dersom andre sertifiseringer er ønsket brukt, ber vi om at søker kontakter Miljødirektoratet for å avklare gyldighet i forkant av søknaden.
  • Virksomheten må oppfylle én av bokstavene a. – c. i forskriften § 4.  For støtteåret 2023, er det tilstrekkelig å vise til NVEs klimadeklarasjon for årene 2019-2022.

Krav om bruk av kompensasjon på klima- og energieffektiviseringstiltak

Fra og med 1. januar 2025 gjelder det krav om at 40 prosent av den samlede kompensasjonen en virksomhet mottar for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Reglene knyttet til dette følger av kapittel 13 i forskriften.

Innen søknadsfristen 1. mars 2025, eller ved første søknad for en ny virksomhet, skal søker sende inn en tiltaksplan som viser hvilke tiltak kompensasjonen er planlagt brukt på.

Mottakere av kompensasjon skal årlig rapportere på fremdrift for planen og de kan søke om eventuelle endringer. Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem en sluttrapport til Miljødirektoratet senest innen 1. april 2035 som viser at 40 prosent av kompensasjonen er brukt på klima- og energieffektiviseringstiltak. Sluttrapporten skal være verifisert av en uavhengig tredjepart.

Beregningsmetoder for CO2-kompensasjon

CO2-kompensasjonen kan i henhold til forskriften § 6 beregnes på to forskjellige måter.

For produksjon av produkter med energieffektivitetsstandard skal årlig CO2-kompensasjon beregnes slik:

CO2-kompensasjon = CO2-utslippsfaktor x energieffektivitetsstandard x støtteårets produksjon x støtteintensitet x støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris.

Et kvoteprisgulv skal komme til fratrekk i støtteårets EUA forwardpris.

Energieffektivitetsstandardene er gitt i forskriftens vedlegg I.

For produksjon av produkter uten energieffektivitetsstandard skal det benyttes en alternativ standard og årlig CO2-kompensasjon beregnes slik:

CO2-utslippsfaktor x alternativstandard x elektrisitetsforbruk i støtteåret x støtteintensitet x støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris

Et kvoteprisgulv skal komme til fratrekk i støtteårets EUA forwardpris.

Alternativstandarden er gitt i forskriftens vedlegg I.

CO2-utslippsfaktoren er i begge tilfeller 0,53 tonn CO2 per MWh i perioden 2021–2025.

Støtteintensiteten er i begge tilfeller 0,75 i perioden 2021–2030.

CO2-kompensasjon for produksjon av grønt hydrogen skal beregnes ved bruk av alternativstandard for årene 2021-2025. 

For perioden 2021-2025 er standarden utarbeidet kun for produksjon av hydrogen produsert fra naturgass, og dekker ikke produksjon av hydrogen ved elektrolyse. 

For perioden 2026-2030 kommer EU med oppdaterte energieffektivitetsstandarder.  

Historiske utbetalinger av CO2-kompensasjon og kvotepriser

Tabellen under viser samlet utbetaling av CO2-kompensasjon og kvotepris for hvert år i perioden mellom 2013 og 2023.

Gjeldene kvotepris: kvotepris etter at kvoteprisgulvet er trukket fra, og den kvoteprisen som benyttes i beregningen av CO2-kompensasjon.

For støtteåret 2013 ble det bare betalt ut kompensasjon for et halvt år, ettersom forskriften først trådte i kraft i juli 2013.