Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 49 pålegge enhver som omsetter mineralolje til sluttbruker å fremlegge oversikt over kunder og omsatt volum. Opplysningsplikten gjelder tilsvarende overfor Norges vassdrags- og energidirektorat, jf. energiloven § 10-1 tredje ledd.

Til første ledd:

Kommunen kan innhente kundelister fra oljeselskapene

Første ledd i bestemmelsen er en presisering av regelen om opplysningsplikt i forurensningsloven § 49 for "enhver som utfører arbeid" for den ansvarlige, og innebærer at kommunen kan innhente kundelister fra oljeselskaper og andre som omsetter mineralolje. Kommunen kan bruke pålegg overfor oljeselskapene uten å ha konkret mistanke om lovbrudd. Opplysningene må imidlertid være nødvendig for å kunne føre tilsyn med forbudet. Kommunen kan eksempelvis ikke be oljeselskapene om kundelister og tall på landsbasis. De kan heller ikke be om kundelister og tall til andre formål enn tilsyn og håndheving av forbudet. Bestemmelsen skal brukes med varsomhet, jf. kravet til "særlige grunner" i forurensningsloven § 49. Dersom kommunene på enkelt vis kan få opplysninger fra annet hold, bør de som regel ikke benytte pålegg overfor oljeselskapene.

Opplysningene kan kreves uten hensyn til taushetsplikt, jf. forurensningsloven § 49. Opplysningene vil måtte behandles fortrolig av myndighetene dersom de er taushetsbelagte.

Kundelister kan være å betrakte som konkurransesensitiv informasjon, og offentlighetslovens regler vil gjelde i slike saker, på lik linje med annen taushetsbelagt eller konkurransesensitiv informasjon som kommunen innhenter eller får tilsendt.

Pålegg om opplysningsplikt kan treffes som enkeltvedtak, eller i form av en forskrift, jf. forurensningsloven § 49 tredje ledd. Etter særregelen i forvaltningsloven § 14 er det ikke krav om at kommunen må varsle på forhånd om at de vil fatte et slikt vedtak. Pålegget om opplysningsplikt kan påklages av den som mottar pålegget. Klageretten etter § 14 er begrenset til kun å gjelde lovligheten av pålegget, ikke om det er hensiktsmessig eller rimelig. Klagefristen er tre dager.

Til andre ledd:

NVE kan med hjemmel i energiloven § 10-1 tredje ledd kreve opplysninger som skissert i første ledd. I tillegg kan NVE fastsette tvangsmulkt for brudd på opplysningsplikten.