Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med § 5, § 7 første og annet ledd, samt vedtak fattet i medhold av § 6. Kommunen eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med øvrige bestemmelser i denne forskriften.

NVE fører tilsyn med vedtak om unntak på grunn av forsyningssikkerhet mv.

De vedtakene som NVE kan fatte etter forskriften gjelder:

− Vedtak om unntak fra forbudet i et avgrenset geografisk område og innenfor en tidsavgrenset periode, dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det, jfr. § 6. Dette kan fastsettes som enkeltvedtak eller i form av forskrift. Det er bare klagerett på enkeltvedtak.

I de tilfellene NVE fatter vedtak om unntak etter § 6 vil dette i hovedsak være på grunnlag av meldinger fra nettselskapet. NVE vil i den forbindelse ha mulighet til å føre tilsyn med at informasjonen nettselskapene har sendt inn er riktig.

NVE vil føre tilsyn med at vedtak fattet i medhold av § 6 overholdes. Det kan for eksempel være aktuelt å føre tilsyn med at tidsavgrensninger og andre vilkår i vedtaket overholdes. I tilfeller hvor mineralolje tas i bruk med hjemmel i § 7 første og annet ledd kan NVE føre tilsyn med at vilkårene for å ta i bruk mineralolje er oppfylt. NVE kan i den forbindelse gi nødvendige pålegg og kreve nødvendige opplysninger etter energiloven § 10-1, for eksempel be om dokumentasjon på at bruk av mineralolje skyldes en driftsforstyrrelse i kraftsystemet.

NVE kan også vedta tvangsmulkt etter energiloven § 10-3. Kommunen fører øvrig tilsyn med at forbudet mot bruk at mineralolje overholdes.

Kommunen fører tilsyn med at forbudet overholdes

Det følger av § 9 annen setning at kommunen fører tilsyn med at øvrige bestemmelser i forskriften overholdes. Hvilke hjemler kommunene har, følger dels av denne forskriften, og dels av forurensningsloven, jf. delegeringsrundskriv T-5/98.

Eksempler på hjemler som kommunen kan benytte i denne sammenheng er.

• Pålegg om å gi opplysninger etter forurensningsloven § 49 jf.§ 10 i denne forskriften
• Rett til gransking/tilsyn etter forurensningsloven § 50 − Pålegg om tiltak etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd jf. annet ledd
• Vedtak om tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73

Hvordan føre tilsyn med forbudet?

Forurensningsloven § 50 regulerer kommunens adgang og rett til å undersøke forholdene i det enkelte bygg. En inspeksjon kan skje uten at det varsles på forhånd. Det normale vil imidlertid være at eier/bruker av fyringsanlegget får beskjed før kommunen kommer på tilsyn.

Kommunen må ut fra egne ressurser, oppgaver og lokale forhold vurdere omfanget av tilsynet. Stikkprøvekontroller er en kostnadseffektiv måte å sikre at forbudet etterleves på. Det vil også være mulig å samordne tilsyn med allerede eksisterende tilsynsordning etter forskrift om brannforebygging. Når feier uansett fører tilsyn med fyringsanlegg vil det kreve liten ekstra ressursinnsats å samtidig registrere om et eventuelt oljefyringsanlegg er i bruk eller ikke. Kommunen står imidlertid fritt til å organisere tilsynet på andre måter, ut fra hva som er mest hensiktsmessig.

Normalt vil det antagelig være en relativ enkel jobb for kommunen å avdekke om forbudet overholdes i det enkelte bygg, sammenliknet med andre type forskriftskrav som kommunen fører tilsyn med, f.eks. grenseverdier for utslipp til luft, grenseverdier for støy osv. I enkelte tilfeller vil det imidlertid kunne kreve noe mer ressursbruk å sjekke om forbudet er overholdt, f.eks. dersom oljefyren er bygget om til å bruke biofyringsolje, eller dersom det originale utstyret er beholdt til bruk i back-up/reserve.

Når det gjelder byggvarme, så kan veiledning, kontroll og tilsyn med bygge- og anleggsplasser inngå i kommunens arbeid med tilsyn med oljefyrforbudet. Vurdering av behovet for tilsyn og hensiktsmessig organisering av dette vil være opp til kommunen som ansvarlig myndighet.

• Det kan være en mulighet å koordinere tilsyn sammen med det lokale el-tilsynet (DLE) som utføres av nettselskaper med hjemmel i el-tilsynsloven. DSB er fagmyndighet for DLE.
• Andre muligheter kan være koordinering med lokalt miljørettet helseverntilsyn i kommunen. Tilsyn er ikke nødvendigvis ensbetydende med fysisk tilsyn på byggeplass.
• Andre muligheter kan være samordning med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, f.eks. i form av dokumenttilsyn.

Kommunen står uansett fritt til å organisere tilsynet på andre måter, ut fra hva som er mest hensiktsmessig. Det vil kunne være praktiske utfordringer knyttet til å skille ut bruk av mineralolje som går til byggvarme, kontra andre formål, som anleggsmaskiner, for eksempel ved et dokumenttilsyn. Kommunen må ut fra egne ressurser, oppgaver og lokale forhold vurdere omfanget av tilsynet. Stikkprøvekontroller er en kostnadseffektiv måte å sikre at forbudet etterleves på.

Kommunen kan kreve dokumentasjon og opplysninger

Dersom kommunen fatter mistanke om at anlegget benyttes til fyring med mineralolje i strid med forbudet, kan det være nødvendig å få innsyn i dokumentasjon om forbruk av mineralolje. Slikt materiale kan kommunen kreve fremlagt i forbindelse med tilsyn i medhold av forurensningsloven § 50 annet ledd. Kommunen kan også pålegge eier og bruker av fyringsanlegget å gi opplysninger med hjemmel i forurensningsloven § 49. Om nødvendig for å avklare om det pågår en ulovlig bruk, kan kommunen også pålegge omsettere av mineralolje å opplyse om eventuelt salg. Se veiledning til § 10 under. Andre mulige kilder til opplysninger om forbruk av mineralolje kan være innsyn i energivurdering av tekniske anlegg etter kapittel III i forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering. Rapporter fra slike vurderinger som er lagt inn i energimerkesystemet er offentlige, og kommunen vil kunne få innsyn i disse.

I tilfeller hvor fyringsanlegget er konvertert til biofyringsolje, kan kommunen i forbindelse med tilsyn etterspørre dokumentasjon fra eier eller bruker av fyringsanlegget på at den aktuelle fyringsoljen er av biologisk opprinnelse, jf. forurensningsloven § 50 annet ledd. Dersom kommunen har mistanke om at oljen ikke er av biologisk opprinnelse, kan nødvendige opplysninger kreves av de som selger biofyringsolje. Hjemmel for et eventuelt pålegg om å gi opplysninger vil være forurensningsloven § 49 jf. § 10 i denne forskriften.