§ 2 - Virkeområde
|
Denne forskriften gjelder for bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Bruk av mineralolje til oppvarming av følgende bygninger er unntatt fra forskriften:
Unntatt fra bestemmelsene i denne forskriften er også bruk av mineralolje i fjernvarmeanlegg med nominell termisk effekt fra og med 1 MW. |
Til første ledd:
Forskriften gjelder bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger
Det fremgår av første ledd i § 1 at forskriften regulerer bruk av mineralolje, det vil si alle typer fyringsolje, diesel og parafin av fossil opprinnelse, jf. første ledd. Olje av biologisk opprinnelse (alle typer bioolje/biofyringsolje, biodiesel og bioparafin) faller utenfor virkeområdet. Gass er heller ikke omfattet av forskriften. Se veiledning til definisjon av 'mineralolje' under § 3.
Forskriften er begrenset til å gjelde bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Hva som menes med 'bygninger' og 'oppvarming', er definert i § 3. Bruk av mineralolje til oppvarming av annet enn bygninger, som f.eks. oppvarming i tunneler, veianlegg, uteareal mv., er ikke omfattet av forskriften
Til annet ledd:
Bokstav a) Unntak for enkelte bygg som ikke er tilkoblet strømnettet
Bokstav a innebærer at forskriften ikke gjelder for enkelte typer bygg som ikke er tilkoblet strømnettet. Dette gjelder fritidsboliger, fyrstasjoner og bygninger knyttet til seterdrift. Med 'strømnettet' menes her distribusjonsnett for elektrisk kraft som eies og driftes av netteier med områdekonsesjon. En fritidsbolig, fyrstasjon eller seterbygning som har egen produksjon av strøm, for eksempel fra et solcellepanel, men som ikke er koblet til strømnettet, kan altså fortsatt fyre med mineralolje etter 2020, dersom det er behov for det. Det er ikke nødvendig å søke om unntak ettersom dette er et generelt unntak i forskriften.
Bakgrunnen for unntaket for disse byggene, er at det generelt kan være teknisk vanskelig og i noen tilfeller uforholdsmessig kostbart å bytte ut fyring med mineralolje med fornybar oppvarming i disse byggene som ligger utenfor strømnettet. Høringen viste at det i hovedsak dreier seg om fyring med parafin. Markedet for biofyringsparafin er i dag begrenset, slik at det kan være vanskelig å erstatte fossil parafin med et tilsvarende fornybart produkt. Det kan også være svært kostbart å koble bygninger på strømnettet i mindre tilgjengelige områder.
Med 'fritidsbolig' menes her typiske hytter og sommerhus bygget for fritidsformål. I utgangspunktet vil det fremgå av matrikkelen (landets offisielle bygningsregister) hvilke bygg som er fritidsboliger. Det er lagt til grunn at også turisthytter som ikke er tilkoblet strømnettet, er omfattet av unntaket, selv om slike hytter ikke nødvendigvis er registrert som fritidsboliger i matrikkelen. Det er trolig få turisthytter dette vil gjelde for. Disse byggene vil antagelig ha samme tekniske og økonomiske utfordringer som fritidsboliger som er omfattet av unntaket.
Det er relativt mange fritidsboliger som ikke er koblet til strømnettet, men det antas at de fleste av disse benytter vedfyring til oppvarming. I noen fritidsboliger benyttes vedfyring i kombinasjon med parafin. Unntaket gjelder uansett hvor fritidsboligen ligger, og uansett størrelse og standard på fritidsboligen. Dersom fritidsboligen på et tidspunkt kobles på strømnettet, slår imidlertid forbudet inn, og eier/bruker må finne alternativer til mineralolje til oppvarming.
Med 'fyrstasjon' menes her bygning som huser sjømerke med lys, til hjelp for navigering på havet. Fossilt brennstoff benyttes ikke primært for oppvarming i fyrstasjoner, men til å sørge for at navigasjonslyset fungerer. En viktig bieffekt er imidlertid at oppvarmingen sikrer at fyrstasjonene ikke forfaller. Unntaket gjelder også for fyrstasjoner som ikke er i drift.
Med 'bygninger knyttet til seterdrift' menes her bygninger knyttet til sesongdrevet husdyrbruk i fjellet eller andre avsidesliggende beiteområder.
Bokstav b) Unntak for bygningsoppvarming der hovedformålet er produksjon
Bokstav b innebærer at bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger er tillatt dersom hovedformålet med forbrenningsanlegget er å levere produksjonsenergi til fremstilling eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter. Med 'hovedformål' menes den primære årsaken til bruk av mineralolje. Unntaket tar sikte på tilfeller der oppvarming av bygningen er en tilleggseffekt ved forbrenningsanlegget, og hvor hovedformålet med forbrenningsanlegget er å levere energi til produksjon. Dette fordi bruk av mineralolje til produksjon (fremstilling eller bearbeiding) ikke er omfattet av forbudet, ettersom forskriften kun regulerer bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger.
Unntaket er primært rettet mot industriproduksjon, for eksempel ved utnyttelse av spillvarme som ellers ville gått tapt. Det kan dessuten være tekniske krav til produksjonsvarme i visse typer industri, som gjør at det er vanskeligere å erstatte mineralolje med alternative energibærere til varmeformål i industrien enn til andre varmeformål, som oppvarming av bygg. Det kan for eksempel være krav til høy temperatur, eller en viss energikvalitet, og mineralolje kan også være en innsatsfaktor i produksjonen. Det vil i disse tilfellene fortsatt være tillatt å benytte mineralolje til oppvarming av bygningene etter 2020, og det er ikke nødvendig å søke om unntak.
Bokstav c) Tidsbegrenset unntak for driftsbygninger i landbruket frem til 1. januar 2025
Bokstav c innebærer at driftsbygninger i landbruket er unntatt fra forskriften frem til 1. januar 2025. Fra 2025 vil det bli forbudt å bruke mineralolje til oppvarming også i disse bygningene. Definisjonen av driftsbygninger i landbruket er gitt under i § 3.
Bokstav d) Tidsbegrenset unntak for sykehusbygninger med døgnkontinuerlig pasientbehandling frem til 1. januar 2025
Bokstav d innebærer at sykehusbygninger som har døgnkontinuerlig pasientbehandling er unntatt fra forskriften frem til 1. januar 2025. Fra 2025 blir det forbudt å bruke mineralolje til oppvarming også i disse byggene. Med døgnkontinuerlig pasientbehandling menes sykehusbygninger hvor det er pasienter til behandling hele døgnet. Det betyr at alle sykehusbygg som ikke har pasienter hele døgnet, for eksempel sykehusbygninger med poliklinisk virksomhet eller kun dagbehandling, vil være omfattet av forbudet fra 2020.
Bokstav e) Mineralolje til byggvarme blir forbudt fra 1.1.2022
Bokstav e innebærer at bygninger under oppføring eller endring (f.eks. tilbygg, ombygging, rehabilitering) er unntatt fra forskriften frem til 1. januar 2022. Det vil si at fra og med 2022 blir det forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygg under oppføring og endring. Det er typisk snakk om bruk av varmeaggregat som bruker mineralolje i form av avgiftsfri diesel (ofte kalt "kokoverk") for å varme opp og tørke hele eller deler av råbygg, innvendig bygg og/eller fasade, samt herding av betong. Dette kan skje gjennom oppvarming av luft eller vann. Slik midlertidig oppvarming kalles gjerne "byggvarme". Det er i praksis ikke klare grenser mellom oppvarming og tørking, og begrepet 'byggvarme' dekker begge deler. Forbudet mot bruk av mineralolje til byggvarme gjelder uavhengig av hvordan varmen overføres fra varmeinstallasjonen til bygningen (luftbårent eller vannbårent system).
Forbudet gjelder både oppvarming av hele bygninger, og bygningsdeler under oppføring og endring, f.eks. dekke, vegg eller fundament.
Forbudet gjelder kun den bruken av mineralolje som benyttes til midlertidig oppvarming og tørking av bygninger og bygningsdeler. Eventuell bruk av mineralolje til andre formål (f.eks. fremdrift av anleggsmaskiner, teletining som skjer før bygget oppføres, belysning mv.) er ikke omfattet av forskriften.
Ettersom forskriften kun regulerer mineralolje av fossil opprinnelse, vil det fortsatt være tillatt å benytte biodiesel på disse varmeinstallasjonene etter 2022. Forskriften omfatter heller ikke eventuell bruk av fossil gass til dette formålet.
Bakgrunnen for forslaget om forbud mot bruk av mineralolje til byggvarme er å oppnå målsetninger om å redusere klimagassutslipp. En utvidelse av forskriftens virkeområde slik at det omfatter mineralolje til byggvarme, ble varslet i regjeringsplattformen ("Granavoldenplattformen") i januar 2019. Det står der at regjeringen vil "innlemme bruk av mineralolje til byggtørk og byggvarme i forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Forbudet innføres fra 2022, slik at bransjen gis tilstrekkelig tid til å innrette seg etter forbudet. Det vil gis unntak ut over dette tidspunktet der det er nødvendig." Endringen i forskriften var på høring i 2019, og endringsforskriften ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet 7. januar 2021.
Forskriften regulerer ikke hva mineralolje skal erstattes med. Utredninger og høringsinnspill tyder på at det er teknisk og økonomisk mulig å erstatte bruk av mineralolje med varme basert på fornybare varmekilder, som bioenergi, fjernvarme og elektrisitet. Det er også mulig å erstatte mineralolje med fossil gass, men klimaeffekten er da betydelig mindre enn dersom man erstatter mineralolje med fornybare løsninger.
Bokstav f) Tillatt å bruke mineralolje til byggvarme dersom det er behov for skadeforebyggende tørking
Bokstav f innebærer at til tross for forbudet mot å bruke mineralolje til byggvarme (bokstav e), er det tillatt å bruke mineralolje til byggvarme i visse situasjoner, for å ivareta økonomiske og materielle verdier. Vilkåret er at hendelsen er både alvorlig og uforutsett. At hendelsen er alvorlig, innebærer at den må ha betydelig potensial for å påføre bygningen eller bygningsdelen skader som gir behov for å tørke bygningen eller spesifikke bygningsdeler.
Eksempler kan være f.eks. en vannlekkasje, flom eller brann og slokking. At hendelsen må være uforutsett innebærer at det ikke kan være snakk om planlagte tiltak, som f.eks. tørking av bygningsdeler ved planlagt oppussing, utbygging eller rehabilitering. Det kan likevel skje uforutsette hendelser i planlagte tiltak (som oversvømmelse eller brann under rehabilitering). For slike tilfeller vil det være behov for rask tørking for å forebygge ytterligere skade. Mineralolje kan da benyttes i slike situasjoner, uten at det er behov for å søke om unntak.
Bruken av mineralolje skal begrenses til å tørke for å forebygge skade i den aktuelle bygning eller bygningsdel, og kan ikke benyttes til ordinær byggvarme ut over dette, uten å være i strid med forbudet.
Til tredje ledd
Unntak for fjernvarmeanlegg fra og med 1 MW
Forskriften gjelder ikke for fjernvarmeanlegg fra og med 1 MW nominell termisk effekt, jf. tredje ledd. Grensen gjelder fjernvarmeanlegg som helhet, ikke hver enkelt fyringsenhet eller lokalitet i fjernvarmeanlegget. Anlegg under 1 MW vil typisk bare forsyne noen få bygg med varme lokalt. Det antas at forskriften vil gjelde svært få anlegg, da de fleste fjernvarmeanlegg er større enn 1 MW og vil være omfattet av unntaket. Grensen på 1 MW skal sikre at de minste fjernvarmeanleggene likebehandles med andre fyringsanlegg som benytter mineralolje.