For andre tiltak vil være praktisk umulig eller lite hensiktsmessig.
I veiledningen om beregning av effekt av tiltak beskrives ulike tilnærminger for å beregne eller vurdere potensial for utslippsreduksjoner og redusert energiforbruk.
Uansett er det viktig med en god beskrivelse av de mest sentrale virkningene. En beskrivelse kan gjerne inkludere kvantitative variabler, for eksempel:
- utslippsreduksjoner (tonn CO2-ekvivalenter)
- sparte kWh
- hvor mange mennesker som berøres
- hvor store arealer som blir berørt
For å gjøre sammenligningen mellom forskjellige tiltak enklere, og for å illustrere hvordan forskjellige virkninger er vektlagt, kan ikke-tallfestede virkninger for eksempel gis betegnelsen "stor/middels/liten".
En noe mer omfattende vurdering av ikke-prissatte virkninger kan eventuelt gjøres ved hjelp av «pluss-minusmetoden» som beskrevet i kapittel 3.4.8 «Vurder kvalitativt verdien av ikke-prissatte virkninger» i DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser. I denne metoden vurderes virkninger på en skala i ni deler etter betydning og omfang som til sammen utgjør en konsekvens.
Ulike virkninger vil starte og slutte på ulike tidspunkter. Det er derfor viktig å beskrive når og i hvilken grad de ulike virkningene slår inn, og hvordan de eventuelt varierer i styrke. For virkninger som er prissatt bør verdiene neddiskonteres til en nåverdi (se under).
Ofte vil det i praksis være investerings- og driftskostnadene det er mest aktuelt å tallfeste i kroneverdier. For å kunne summere og sammenligne kostnadene ved forskjellige tiltak, der kostnadene påløper på ulike tidspunkt, regnes de totale kostnadene om til en nåverdi. Nåverdien er kroneverdien i dag av de samlede kostnadene som påløper på ulike tidspunkt. Dersom flere virkninger er verdsatt i kroner kan disse også inngå i beregningen av nåverdi.
For gruppen med tiltak som egentlig er virkemidler, aktiviteter eller prosesser, kan kostnader være vanskelige å anslå. For eksempel vil det være utfordrende å anslå kostnader ved at ressurser i kommunen går til å vurdere leverandører av varer og tjenester med tanke på klimagassutslipp. Andre ganger kan kostnadene være enkle å anslå, for eksempel ved gjennomføring av informasjonstiltak. Tiltak i denne gruppen kan derfor vanskelig vurderes systematisk på bakgrunn av kostnadseffektivitet.
