Uten et klart handlingsprogram med vedtatt ansvarsfordeling og fremdriftsplan, stopper det gjerne opp.
Det er viktig å definere hvem som har ansvar for oppfølgingen av handlingsprogrammet og gjennomføring og evaluering av enkelttiltakene.
Det trengs gode og klare rutiner for oppfølging av fremdriftsplanene for de ulike tiltakene.
Et godt system for å dokumentere resultater vil skape et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre det mindre ressurskrevende å vurdere behov for endringer og nye tiltak ved revidering av plan og handlingsprogram.
For å vurdere om handlingsprogrammet har den ønskede effekten på klimagassutslipp og energibruk er det viktig å både:
følge med på utviklingen av utslipp og energibruk i kommunen/fylket og de ulike kilder/sektorer over tid
systematisk følge opp status for gjennomføring av tiltak og om man når de fastsatte mål i planen
Statistikk og analyser for fylkes- og kommunenivå er nyttig for å kunne følge med på utviklingen av klimagassutslipp og energibruk i kommunen/fylket og i de ulike kilder/sektorer over tid. Les mer om dette under Bruk av statistikk og andre tall på i denne veilederen.
Statistikk og analyser er nyttig for å kunne:
prioritere hvilke kilder og sektorer det bør rettes tiltak mot
dokumentere hvordan kommunen ligger an for å nå overordnede mål for klimagassutslipp og energibruk i hele kommunen, for de enkelte sektorer og kilder, og for egen virksomhet.
Kommunen bør etablere rutiner for å følge opp status for gjennomføring av tiltak og om delmål nås. Metoden for å evaluere effekten av gjennomførte tiltak må tilpasses det enkelte tiltak, gruppe av tiltak, eller den enkelte målformulering.
Indikatorer eller evalueringskriterier for å vurdere effekt av hvert enkelt tiltak, bør være fastsatt allerede i handlingsprogrammet. Kommunen må vurdere:
hvilke tiltak det er mulig å registrere effekten av relativt nøyaktig
hvilke tiltak man kan beregne eller estimere den faktiske effekten av i CO2-ekvivalenter eller kWh
hvilke tiltak som istedenfor skal følges opp med andre resultatindikatorer enn CO2 og kWh
hvilke tiltak som det kun er mulig å vurdere effekten av gjennom en kvalitativ omtale
Noen eksempler på vurdering av effekt av tiltak er gitt under bruk av statistikk, og andre tall i denne veilederen.
For tiltak hvor effekten kan kvantifiseres, anbefaler Miljødirektoratet at det føres separate regnskap for klimagassutslipp og energibruk innenfor kommunens grenser på følgende måte:
reduserte utslipp av klimagasser, målt i CO2-ekvivalenter, gjerne separert på direkte utslipp innenfor kommunens geografiske grenser og evt. eget regnskap for indirekte utslipp
redusert energibruk, målt i kWh og eventuelt fordelt på ulike energibærere
Ved å fokusere på både å redusere de direkte klimagassutslippene og på energieffektivisering, vil kommunen ha gode styringsparametere for intern oppfølging.
Kommunen bør separat vurdere resultater av tiltak for å bevare eller øke karbonlagrene i skogen og redusere CO2-utslipp fra arealbruksendringer, som avskoging og nedbygging av myr. Omtale av hvorfor sektoren «skog og andre landarealer» bør behandles separat fra kommunens øvrige mål om reduksjon klimagassutslipp er gitt i veiledningen om å fastsette mål.
Dersom kommunen har satt seg mål og vedtatt tiltak for å redusere sine forbruksrelaterte utslipp, kan resultater fra dette synliggjøres i en klimafotavtrykksanalyse eller et eget regnskap for utslipp kommunen har bidratt til å redusere utenfor kommunen (ofte omtalt som indirekte utslipp). Et regnskap over reduserte indirekte utslipp bør føres separat fra regnskap over reduserte utslipp innenfor kommunens grenser. Da vil kommunens utslippsregnskap være sammenlignbart med det nasjonale utslippsregnskapet for klimagasser og energistatistikk, og dobbelttelling unngås.
En evaluering av resultater av tiltakene og hvordan kommunen ligger an for å nå sine mål bør gjøres regelmessig. En slik evaluering bør som minimum inngå i den årlige revisjonen av handlingsprogrammet. Dersom kommunen har valgt å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan, er det viktig å sikre at resultatoppfølgingen er godt koblet mot kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og rutiner for oppfølging av kommuneplanens handlingsdel.
Gjennom årsmeldingen og årsregnskapet bør det gis en oversikt over om tiltakene er iverksatt som planlagt, og hva de faktiske kostnadene har vært. Samtidig vil det være en del tiltak som vil kunne gjennomføres som en del av den daglige driften, uten direkte budsjettmessige konsekvenser. Det er derfor viktig at evalueringen også omfatter disse tiltakene.
Klima- og energiplanlegging er en prosess, ikke et dokument. En målsetning for klima- og energiplanleggingen bør være å gjøre den overflødig som selvstendig prosess, fordi mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp og effektivisere energibruk skal være integrert i all planlegging og virksomhet i kommunene og fylkeskommunene. Inntil det målet nås, er klima- og energiplanlegging et nyttig verktøy for å planlegge helhetlig, og følge opp resultater av tiltak på tvers av sektorer og etater. Et godt system for resultatoppfølging vil sikre at kommunen kommer fra ord til handling. I tillegg vil det gi et godt grunnlag for senere revideringer av planen om klima og energi.
