Den regionale planen beskriver hvordan stat, fylke og kommune skal samarbeide og prioritere regionalt basert på de virkemidlene de har til rådighet.

En regional plan skal bidra til å utløse potensialet aktørene ikke vil kunne utnytte hver for seg. Dette kan for eksempel være tiltak innen samferdsel, infrastruktur og bolig- og næringsutvikling.

Fylkeskommunens myndighet og plikt i klima- og energiplanlegging

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning gjelder også for fylkeskommunen.

Fylkeskommunen skal legge statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning til grunn for regional planlegging.

En regional plan som behandler klima- og energispørsmål skal inneholde et handlingsprogram som skal revideres årlig, jamfør plan- og bygningsloven § 8-1. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål skal vurderes minst hvert fjerde år i arbeidet med regional planstrategi.

En regional plan kan gjelde hele fylket, deler av et fylke eller ta opp mer avgrensede temaer for hele eller deler av fylket.

Statlige aktører

I oversikten nedenfor gis det en oversikt over de mest sentrale statlige aktørenes ansvar knyttet til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Under tiltakskategori omtales de relevante sektormyndigheter.

Aktør

Rolle og oppgaver

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har ansvar for å utarbeide veiledning om oppfølgingen av statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Gjennom sin styring med Fylkesmannen skal Miljødirektoratet følge opp Fylkesmannens arbeid med klimagassreduksjon i fylkene. Dette inkluderer Fylkesmannens ansvar for å veilede og følge opp kommunenes klima- og energiplanlegging og ivaretakelse av klimahensyn i arealplanlegging.

Miljødirektoratet lager også klimagassregnskap for kommuner, og forvalter støtteordningen Klimasats.

Fylkesmannen

Veilede: Fylkesmannen skal veilede kommunene i deres klimaarbeid, herunder klima- og energiplanlegging og ivaretakelse av klimahensyn i arealplanlegging. Planretningslinjen slår også fast at fylkesmannen og andre som veileder kommunene skal legge retningslinjene til grunn for sin veiledning og deltakelse i planprosesser. Dette er forankret i Statlig planretningslinje punkt 2.

Påse: Fylkesmannen skal påse at kommunene følger opp statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Innsigelse: Fylkesmannen kan komme med innsigelse dersom arealplaner er i strid med retningslinjene. Forutsetningen er at fylkesmannen har deltatt aktivt i planleggingen, jamfør plan- og bygningsloven § 3-2.

Forhold som kan gi grunnlag for innsigelse kan være:

  • at kommunen ikke har innarbeidet tiltak eller virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikret mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i planlegging.
  • at det er vesentlige mangler i innhold i plan som behandler klima- og energispørsmål, jamfør planretningslinjen punkt 3.

Reglene om innsigelse framgår av plan- og bygningsloven § 5-4, § 11-16 og § 12-13.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er ansvarlig for plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Dette innebærer blant annet et ansvar for at landet har en helhetlig, framtidsrettet arealpolitikk, og for å bidra til at den kommunale samfunns- og arealplanleggingen fungerer effektivt.

KMD fastsetter statlige planretningslinjer, jamfør plan- og bygningsloven. § 6-2, herunder eventuelle endringer i disse.

KMD er nasjonal arealmyndighet og avgjør eventuelle saker om innsigelse til kommunale arealplaner.

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet (KLD) har faglig hovedansvar for å utarbeide eventuelle forslag til endringer, og følge opp gjeldende statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Norges vassdrags- og energidirektorat

En viktig del av NVEs samfunnsoppdrag er å sikre en effektiv og miljømessig forsvarlig produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. NVE arbeider både med endringer som bidrar til å redusere klimagassutslipp og til å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

NVE arbeider med disse målene på et overordnet nivå, blant annet gjennom analyser og kartlegging av energisystemet, kartlegging av effekter av klimaendringer og utvikling og oppfølging av regelverk.

NVE forvalter regelverk om blant annet beredskap i kraftforsyningen, energiutredninger, tilknytning, leveringsplikt og anleggsbidrag. Videre arbeider NVE også med behandling av konsesjonssaker for produksjons- og overføringsanlegg.

Ved avvikling av lokale energiutredninger høsten 2015 ble det innført en informasjonsplikt i forskrift om energiutredninger for alle områdekonsesjonærer, fjernvarmeområdekonsesjonærer og kraftsystemutredningsansvarlige. Informasjonsplikten sikrer at kommunen skal få relevant informasjon til klima- og energiplanleggingen fra konsesjonær. NVE følger opp denne forskriften og kommunene bør melde fra til NVE dersom plikten ikke blir fulgt.

Enova

Enova er et statsforetak som er eid av Klima- og miljødepartementet og har i oppdrag å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger. Dette gjøres i hovedsak gjennom støtteordninger og rådgivning.

Finansieringen av virksomheten skjer via tildelte midler fra Energifondet. Energifondet finansieres blant annet gjennom et lite påslag på strømregningen, kalt nettpåslaget. I tillegg blir Energifondet tilført avkastningen fra "Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging" som forvalter bevilgninger fra Stortinget.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Difi utarbeider veiledningsmateriale om offentlige anskaffelser og bistår offentlige innkjøpere med kompetanseheving og nettverksbygging.

Særlig relevant for kommunenes klima- og energiplanlegging er:

  • klima- og miljøkrav i innkjøp
  • innovative anskaffelser
  • kjøp av rådgivningstjenester knyttet til planarbeid
  • leverandørdialog om grønne løsninger

Statens vegvesen

Statens vegvesen har ansvar for miljøet i forbindelse med planlegging, bygging og drift av det overordnede riksvegnettet. Statens vegvesen har ansvar for praktisk forvaltning av vegloven og vegtrafikkloven med virkemidler med relevans for trafikk og utslippsreduksjon. Dette gjelder også forvaltning av bymiljøavtaler/byvekstavtaler og utvikling av bypakker, samt kjøp av riksvegfergetjenester.

Etaten har også et sektoransvar for å bidra til oppfølging av nasjonal politikk, på områder der andre har myndighet. Dette utøves gjennom utvikling av fagkompetanse, veiledning og pådriv i ulike prosesser, blant annet for å bidra til god arealbruk, kollektivtilbud og bærekraftig bytransport. Etaten har ansvar for rapportering om miljøutviklingen i sektoren og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak. Statens vegvesen vil gjennom sin rolle som sektormyndighet kunne gi viktige innspill til kommunenes klima- og energiplaner.

Nettselskap og fjernvarmekonsesjonær

Nettselskap og fjernvarmekonsesjonær har en plikt til å bidra med informasjon om energiforsyningen som er relevant for kommunens klima- og energiplanlegging.

Nettselskapene skal ikke lenger utarbeide lokale energiutredninger på eget initiativ. Isteden skal de på forespørsel fra kommunen eller fylkeskommunen bidra med informasjon de har om energiforsyningen som er relevant for klima- og energiplanleggingen.

Informasjonsplikten omfatter både:

  • områdekonsesjonær eller ansvarlig for kraftsystemutredninger
  • fjernvarmekonsesjonær

Informasjonsplikten gjelder ikke sensitiv informasjon om kraftforsyningen, som beskrevet i energiloven § 9-3.

Les mer

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid