Planretningslinjen slår fast at en plan som behandler klima- og energispørsmål bør inneholde:

• Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene og virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. De bør også ha moderate kostnader sammenliknet med andre tiltak som kan gjennomføres med samme formål.
• Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene, herunder en vurdering av om virkemidlene er kostnadseffektive.

I rapporten Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 har Miljødirektoratet utredet mulige tiltak på nasjonalt nivå. De fleste kommuner behøver ikke gjennomføre en like omfattende tiltaksanalyse, men rapporten kan likevel være til inspirasjon.

Her gis det metodisk veiledning til hvordan man kommer fra den lange listen med gode ideer, til å velge ut de tiltakene som inkluderes i handlingsprogrammet.

Identifisere virkninger av tiltak

Når alle aktuelle tiltak er identifisert, må tiltakenes virkninger identifiseres. Virkninger av et tiltak er alle de positive og negative effektene som oppstår som følge av at tiltaket gjennomføres.

• Nyttevirkninger er virkninger som øker velferden for en eller flere grupper i samfunnet. Nyttevirkninger kan også betegnes som positive effekter, fordeler eller gevinster.
• Kostnadsvirkninger er all bruk av ressurser som følger av tiltaket, i tillegg til andre negative effekter eller ulemper som reduserer velferden til en eller flere grupper i samfunnet.

Tabellen viser eksempler på nyttevirkninger og kostnadsvirkninger det kan være relevant å vurdere.

Nyttevirkninger	Kostnadsvirkninger
Reduserte klimagassutslipp Redusert energiforbruk Bedre lokal luftkvalitet Bedre forhold for friluftsliv Bedre folkehelse Estetiske gevinster Økt kvalitet på kommunale tjenester	Investerings-/anskaffelseskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Miljøkostnader, for eksempel naturinngrep eller lokal luftforurensning Tidskostnader

 

En virkning er den endringen som oppstår sammenlignet med situasjonen slik den er beskrevet i referansebanen i framskrivningene (også kalt BAU – «business as usual»). Det betyr at:

• virkninger som ville ha oppstått også uten tiltaket, ikke skal betraktes som en virkning av tiltaket
• kostnader som allerede har påløpt skal ikke inkluderes

Eksempelvis vil kostnaden ved tiltaket «bytte ut kommunens fossile biler med elbiler» være merkostnaden ved dette sammenlignet med å kjøpe fossile biler. I regnestykket inngår både investeringskostnader, driftskostnader og eventuelle kostnader forbundet med en forsering av utskiftingen dersom bilene skiftes ut raskere enn de ellers ville vært gjort.

Et annet eksempel er energieffektiviseringstiltak som gjennomføres i forbindelse med en rehabilitering. Her vil tiltakskostnaden være eventuelle merkostnader ved energieffektive løsninger sammenlignet med konvensjonelle alternativer, og ikke kostnader som uansett hadde påløpt ved rehabiliteringen. Det kan også hende at nettoeffekten vil bli en besparelse når både investeringskostnader og driftskostnader vurderes.

Det er viktig å identifisere de mest sentrale nytte- og kostnadsvirkningene, og bruke mest tid og ressurser på å beskrive og eventuelt tallfeste disse.

Lukk