Ved omregning vekter man hver av klimagassene ut fra deres globale oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv. Omregningen til CO₂-ekvivalenter gjøres ved å gange antall tonn av hver enkelt gass med gassens GWP_{100, Global}.

GWP_{100, Global} står for globalt oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv.

Verdiene under er hentet fra FNs klimapanel sin femte hovedrapport. Det er disse som brukes i det norske klimagassregnskapet og i internasjonal rapportering, i henhold til retningslinjene for rapportering til FN og EU. 

Klimagass	Globalt oppvarmingspotensiale i et 100-årsperspektiv (GWP100, global)
Karbondioksid (CO2)	1
Metan (CH4)	28
Lystgass (N2O)	265
PFK-gasser: CF4	6 630
PFK-gasser: C2F6	11 100
Svovelheksafluorid (SF6)	23 500
HFK, f.eks. 134a	1 300

 

Eksempel

Utslippene fra mopeder i Norge i 2013 var på 32 497 tonn CO₂, 231 tonn metan og 1 tonn lystgass. Dette regnes om til CO₂-ekvivalenter på følgende måte:

Formel: tonn CO₂ ekv. = tonn CO₂ * GWP_(100,CO2) + tonn CH₄ * GWP_(100,CH4) + tonn N₂O * GWP _100,N2O

Utregning: tonn CO₂ ekv. = 32 497 tonn*1 + 231 tonn*28 + 1 tonn*265 = 39 230 tonn

CO₂ fra biomasse telles ikke med

Det er kun CO₂ med fossil opprinnelse som tas med i regnskap over klimagassutslipp. CO₂ fra forbrenning eller annen nedbryting av biomasse telles ikke med. Årsaken til dette er at den CO₂ som frigjøres er den samme som er blitt bundet i biomassen gjennom fotosyntese i forkant.

Metan og lystgass telles med uansett opprinnelse

Metan og lystgass som oppstår ved forbrenning eller annen nedbryting av biomasse skal derimot telles med, fordi disse gassene har en sterkere oppvarmingseffekt enn CO₂. For eksempel skal utslipp av metan og lystgass fra bruk av biodrivstoff regnes med, men ikke CO₂.