Ved omregning vekter man hver av klimagassene ut fra deres globale oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv. Omregningen til CO2-ekvivalenter gjøres ved å gange antall tonn av hver enkelt gass med gassens GWP100, Global.
GWP100, Global står for globalt oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv.
|
Klimagass |
Globalt oppvarmingspotensiale i et 100-årsperspektiv (GWP100, global) |
|
Karbondioksid (CO2) |
1 |
|
Metan (CH4) |
25 |
|
Lystgass (N2O) |
298 |
|
PFK-gasser: CF4 |
7 390 |
|
PFK-gasser: C2F6 |
12 200 |
|
Svovelheksafluorid (SF6) |
22 800 |
|
HFK, f.eks. 134a |
1 430 |
Eksempel
Utslippene fra mopeder i Norge i 2013 var på 32 497 tonn CO2, 231 tonn metan og 1 tonn lystgass. Dette regnes om til CO2-ekvivalenter på følgende måte:
Formel: tonn CO2 ekv. = tonn CO2 * GWP(100,CO2) + tonn CH4 * GWP(100,CH4) + tonn N2O * GWP 100,N2O
Utregning: tonn CO2 ekv. = 32 497 tonn*1 + 231 tonn*25 + 1 tonn*298 = 38 570 tonn
CO2 fra biomasse telles ikke med
Det er kun CO2 med fossil opprinnelse som tas med i regnskap over klimagassutslipp. CO2 fra forbrenning eller annen nedbryting av biomasse telles ikke med. Årsaken til dette er at den CO2 som frigjøres er den samme som er blitt bundet i biomassen gjennom fotosyntese i forkant.
Metan og lystgass telles med uansett opprinnelse
Metan og lystgass som oppstår ved forbrenning eller annen nedbryting av biomasse skal derimot telles med, fordi disse gassene har en sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. For eksempel skal utslipp av metan og lystgass fra bruk av biodrivstoff regnes med, men ikke CO2.