Overordnede klimamål og retningslinjer for arbeid med klima kan innarbeides i både samfunns-, areal- og handlingsdelen av kommuneplanen. Med god forankring av klimamål i kommuneplanens samfunnsdel, kan man følge opp disse målene i arealplanleggingen.
Som myndighet for arealplanlegging kan kommunen legge til rette for å ta vare på karbonrike arealer og for å lokalisere boliger og virksomheter på en slik måte at behovet for bilbasert transport blir minst mulig.
Kommunen har også en sentral oppgave i å legge til rette for god kollektivdekning, i samarbeid med fylkeskommunen og andre aktører.
Tilretteleggere og pådrivere
Samfunnsutviklerrollen innebærer at kommunene virker som tilretteleggere og pådrivere. Det vil ofte være nødvendig å samarbeide på tvers av sektorer i kommunen, og med andre kommuner og fylker.
Kommunene kan legge til rette for medvirkningsprosesser i lokalsamfunnet, bidra til nettverk og samarbeid mellom lokale aktører, eller drive annet informasjons- og koordineringsarbeid. Kommunene kan gjennomføre mulighetsstudier, for å finne nye gode løsninger på klimavennlig areal- og transportplanlegging.
Kommunene kan også bruke utbyggingsavtaler i dette arbeidet. Utbyggingsavtale er en avtale mellom kommunen og utbygger/grunneier som inngås for å sikre gjennomføring av en arealplan (kommuneplan eller reguleringsplan). Utbyggingsavtaler er regulert i plan- og bygningsloven kapittel 17.
Tiltak og virkemidler
I storbyområdene legger byvekstavtalene til rette for samarbeid mellom stat og kommune om satsing på kollektivtransport, sykkel og gange.
- Innarbeide viktige klima-føringer i overordnede planer, spesielt kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, og legge føringene til grunn i mer detaljerte planer som områdeplaner og reguleringsplaner.
- Definere utslippsmål for kommunen.
- Ikke bygge ned karbonrike arealer, først og fremst skog og myr.
- Fortette i eksisterende bebyggelse og langs kollektivakser.
- Høy arealutnyttelse i nye utbyggingsområder.
- Samlokalisere funksjoner som boliger, arbeidsplasser, barnehager og andre servicefunksjoner, for å redusere transportbehovet mellom funksjonene.
- Lokalisere prioriterte funksjoner ved kollektivknutepunkter.
- Tilbakeføre arealer som er avsatt til ulike formål i tidligere planer, når de av klimahensyn ikke egner seg til utbyggingsformål.
- Regulere gang- og sykkelveier, gode parkeringsmuligheter for sykler og god adkomst for syklende og gående til ulike bygg.
- Øke tilgjengelighet til holdeplasser for gående og syklende, for eksempel regulere snarveier.
- Etablere pendler-/innfartsparkering og god sykkelparkering ved kollektivpunkt.
- Regulere arealer for lade- og fylleinfrastruktur for klimavennlig transport.
- Lokalisere virksomheter for godstransport med god tilgang til jernbane, havn eller hovedvegnett.
- Fastsette reguleringsbestemmelser for antall boliger og boligstørrelse i planområdet, bruk av arealer, trafikkregulerende tiltak og tilrettelegging for fjernvarme.
- Tilpasse kommunale planer til mål og føringer for regional utvikling som reduserer transportbehovet.
- Når det blir satt av areal til parkering kan kommunen ha som rutine at det blir etablert ladestasjoner.
- Etablere strategier eller planer for å sikre at ladeinfrastrukturen er godt nok utbygd i kommunen.
Kommunen har mange virkemidler til rådighet for å kutte klimagassutslippene. Virkemidlene ble utredet i Klimakur 2030, og listen er ikke uttømmende.