Miljødirektoratet har beregnet at maskiner og oppvarming på bygge- og anleggsplassen har hatt et årlig utslipp på mellom omtrent 620 000-980 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2018-2023. Utslipp fra transport til og fra og materialer er ikke med i dette anslaget.
I tillegg til å bidra til klimagassutslipp, påvirker bygge- og anleggsarbeid lokalmiljøet rundt byggeplassen med støy og dårligere luftkvalitet.
Miljødirektoratet har estimert at kommunenes og fylkeskommunenes innkjøp står for om lag en tredjedel av Norges samlede byggeplassutslipp, og kommunesektorens betydning i tiltaket er derfor stor.
Hva er utslippsfrie og fossilfrie byggeplasser?
Utslippsfri byggeplass:
- Ingen utslipp av CO2 og helseskadelige stoffer som NOx og partikler fra energibruk på byggeplassen.
- Kjøretøy og maskiner er elektriske eller hydrogendrevne.
- Byggvarme og byggtørk bruker fjernvarme eller elektrisitet.
Fossilfri byggeplass:
- Det er ingen utslipp av fossil CO2 på byggeplassen.
- Kjøretøy og maskiner går på biodrivstoff, strøm eller hydrogen.
- Byggvarme og byggtørk bruker fjernvarme, elektrisitet eller bioenergi.
Hvor mye energi og hvilke anleggsmaskiner som trengs på byggeplassen avhenger av flere forhold, for eksempel:
- hva skal bygges,
- hvor skal det bygges og
- når skal det bygges?
For eksempel vil et stort bygg i betong, med mange etasjer over og under bakken, kreve betydelig mer energi og arbeid enn et enklere bygg i tre.
Tomtevalg er også viktig, da bearbeiding av tomten før bygging og frakt av masser er energi- og arbeidskrevende.
Tidspunktet for bygging er viktig for energibruken. Bygging om vinteren stiller blant annet høyere krav til byggvarme enn bygging om sommeren.
Byggkonseptet kan sammen med god planlegging og logistikk redusere behovet for fossil energi til transport, byggvarme og anleggsmaskiner i byggefasen.
Potensial for å kutte i utslipp fra bygge- og anleggsplasser
På byggeplasser har det tradisjonelt blitt brukt fossilt brennstoff som diesel og propan.
Fra og med 2022 har det vært forbudt å bruke fossil fyringsolje til midlertidig byggvarme og byggtørk. I 2025 ble forbudet utvidet til å også gjelde fossil gass. For å gi bransjen tid til å omstille seg og finne gode alternativer til den fossile gassen, gis det unntak de første to årene for enkelte oppvarmingsprosesser som er spesielt effektkrevende. Dette gjelder for herding av plasstøpt betong og fasadevarme, der forbudet trer i kraft 1. juli 2027.
Fra 1. januar 2023 ble det innført et omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående maskiner. Dette sikrer at fossil diesel iblandes en viss mengde biodiesel. Ved innføring av et slikt krav, vil ikke offentlige anskaffelser med krav om bruk av ren biodiesel i anleggsmaskiner være med på å øke bruken av biodrivstoff i Norge.
Biogass er ikke omfattet av et omsettingskrav, og kan være et fossilfritt alternativ dersom utslippsfrie løsninger ikke er tilgjengelig.