Kommunen og fylkeskommunen kan tilrettelegge for et klimavennlig energisystem gjennom egen myndighet, sin rolle som samfunnsplanlegger og gjennom eierskap i energiselskap.

Klimagassutslipp fra energiproduksjon i Norge kommer fra avfallsforbrenning, bruk av fossil energi i fjernvarmeproduksjon, gasskraftverk og kullkraftverket på Svalbard. En økt produksjon av fornybar energi gir ikke reduserte utslipp i seg selv, siden klimagevinsten oppnås først når den nye energien erstatter bruk av fossil energi.

Kommunens rolle og virkemidler

Kommunen og fylkeskommunen har myndighet og handlingsrom til å påvirke

  • hvor det skal utbygges nye eller utvidede vann- og vindkraftverk
  • hvor det skal legges til rette for ny eller økt energiproduksjon fra andre fornybare energikilder, som bioenergi

Pådriver og tilrettelegger

I dag har kommunen flere roller og virkemidler som kan bidra til klimagassreduksjoner fra energibruk, og som kan utnyttes i større grad. Kommunen kan være pådriver for:

  • energiutveksling mellom industribedrifter, som samfunnsutvikler
  • mer fornybar energi til industrien, som samfunnsutvikler
  • karbonfangst fra avfallsforbrenning eller bioenergi, som eier og samfunnsutvikler
  • energieffektivisering i bygg, som eier og samfunnsutvikler

Planlegger, eier og samfunnsutvikler

Hvis kommunen og fylkeskommunen eier energiselskap eller avfallsforbrenningsanlegg, kan de påvirke gjennom eierstyring og dialog. Som samfunnsutvikler kan kommune og fylkeskommune sette i gang eller utvikle prosjekter i samarbeid med regionale og lokale aktører.

Kommunen er planmyndighet og en viktig aktør for å tilrettelegge for fornybar energi i sin arealplanlegging. Det innebærer infrastruktur for krafttilførsel, fjernvarme, ladeinfrastruktur eller fyllestasjoner for biogass og hydrogen. Som myndigheter kan kommunen også opprette lokale støtteordninger, for eksempel til energieffektivisering eller lokal energiproduksjon fra solceller eller mindre vindturbiner. Fylkeskommunen kan utarbeide regionale planer for bygging av små vannkraftverk eller vindkraftverk i samarbeid med berørte fagetater.

Informasjon om tilgang på miljøvennlige energiressurser bør inngå i kommunens og fylkeskommunens klima- og energiplaner.

Fornybare energikilder

Nytten ved utbygging av nye kraftverk eller utvidelse av eksisterende må avveies mot andre miljø- og samfunnsinteresser. Regulerbar kraftproduksjon og kraftproduksjon om vinteren er mer verdifull enn uregulerbar produksjon og produksjon om sommeren, både i et klimaperspektiv og for forsyningssikkerheten i kraftsystemet.

Kommunen og fylkeskommunen har ulikt ansvar og myndighet, avhengig av typen fornybar energiproduksjon.

Veiledere om fornybar energiproduksjon

Les mer om kommunens virkemidler for å tilrettelegge for energiproduksjon fra avfall, i vann- og avløpssektoren, og for å fremme bruk av energikilder fra landbruket:

Regneark for klimaeffekten av energiforsyning og oppvarming

Kuldeanlegg og varmepumper
Regnearket beregner klimaeffekten av å bytte ut kuldeanlegg eller varmepumper som benytter HFK som kuldemedium til anlegg med naturlige kuldemedier (ammoniakk, CO2, hydrokarboner) eller til en HFK med lavere globalt oppvarmingspotensiale (GWP).

Utfasing av fossile energikilder til oppvarming
Regnearket beregner klimaeffekten av å endre hvilken energikilde man benytter til oppvarming av bygg. Ett eksempel kan være utslippsreduksjonen ved omlegging fra fossile til fornybare energikilder.

Utfasing av fossile energikilder til oppvarming
Regnearket beregner klimaeffekten av omlegging fra en energivare til en annen i fjernvarmeproduksjon. Ett eksempel kan være utslippsreduksjonen ved omlegging fra fossile til fornybare energikilder.

Vannkraft

For mindre vannkraftverk (under 1MW) er det i hovedsak fylkeskommune og kommune som fatter vedtak. For større konsesjonspliktige vannkraftverk behandles søknadene av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Her er kommunen og fylkeskommunen er en viktig høringsinstans.

Søknader om vannkraftverk behandles av NVE etter vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og/eller industrikonsesjonsloven. Avhengig av vannkraftverkets størrelse varierer det om det er kommunen, fylkeskommunen, NVE, Olje- og energidepartementet eller Kongen i statsråd som fatter endelig vedtak, men NVE står for saksbehandlingen, inkludert høring.

Konsesjonspliktige vannkraftverk
Kommunen og fylkeskommunen er her en viktig høringsinstans. Kommunen skal uttale seg om status i kommuneplan, om det er spesielle planforhold i kommunen NVE bør kjenne til og kommunens syn på kraftverksøknaden. Kommunen kan eventuelt fremme forslag til avbøtende tiltak eller vilkår.

Konsesjonspliktige vannkraftverk mindre enn 1 MW
Fylkeskommunen er delegert myndighet til å fatte vedtak. NVE står for den innledende saksbehandlingen før saken oversendes fylkeskommunen for vedtak.

NVE har allikevel vedtaksmyndighet, dersom:

  • anlegget er lokalisert i vernet vassdrag
  • søknadsbehandlingen skal koordineres med behandling av andre kraftverkssøknader i samme område

Små vannkraftverk som ikke er konsesjonspliktige
Dersom NVE har vurdert at et lite vannkraftverk ikke er konsesjonspliktig etter vannressursloven, er kommunen behandlende myndighet. De kan gi tillatelse etter plan- og bygningsloven. NVE må i så fall gjøre vedtak om fravær av konsesjonsplikt. Kommunen og fylkeskommunen blir involvert i høring i forkant av eventuelle vedtak fra NVE.

Vindkraft

For mindre vindkraftprosjekter (under 1MW og inntil fem turbiner) fatter kommunen vedtak. For større prosjekter er det NVE som behandler søknadene, og kommunen er en viktig høringspart.

Konsesjonspliktige vindkraftverk større enn 1 MW
Søknader om vindkraftverk over 1 MW behandles av NVE. Kommunen er høringspart. Før bygging av et konsesjonspliktig vindkraftverk, må forholdet til kommuneplanens arealdel være avklart. Kommunen kan i slike saker enten

  • gjennomføre en arealplanendring,
  • vedta ny reguleringsplan,
  • gi dispensasjon fra gjeldende plan,

eller det kan skje ved at konsesjonen gis rettsvirkning som statlig arealplan av Olje- og energidepartementet.

Vindkraftprosjekter mindre enn 1 MW
Kommunen er behandlende myndighet for vindkraftprosjekter under 1 MW og inntil fem turbiner. Planlagte anlegg kan enten håndteres som byggesak eller som reguleringspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven.

Solenergi

Kommunen har myndighet til å behandle søknader om fasadeendring knyttet til installasjon av solfangere og solceller, etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Noen kommuner har økonomiske støtteordninger til distribuert kraftproduksjon, som solceller på taket osv. Det kan være nyttig med dialog med nettselskapet i det aktuelle området.

Bioenergi

Kommunene er ofte eiere eller medeiere i selskaper som håndterer avfall og energigjenvinning av avfall til fjernvarme. Oftest vil bruk av avfall og bioressurser som energikilde være mest aktuelt for varmeproduksjon, men det kan også være aktuelt med samtidig produksjon av kraft. Varme fra avfallsforbrenning distribueres som oftest i form av varmt vann i et fjernvarmenett. Andre aktuelle energikilder for lokal fornybar varme- og kraftproduksjon er

  • avfallsforbrenning
  • biomasse
  • biogass
  • biokull

Kommunene har en viktig rolle i å tilrettelegge for klimatiltak innen avfallsforbrenning. For eksempel jobber Oslo kommune med å fange karbon fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, sør i Oslo. Flere andre kommuner har også planer om karbonfangst fra avfallsforbrenning.

Kommunene kan ta i bruk lokale bioressurser som energikilde på flere måter – både til fjernvarme, biogass eller til elektrisitet. Dette kan være flis, skogsavfall, husdyrgjødsel, kloakkslam og annet biologisk avfall. Kommunen kan også bidra til å produsere biokull, som både gir varme og karbonlagring fra bioenergi.

Distribusjon av energi

Kommunen er ofte eier eller medeier i nettselskaper og fjernvarmeselskap. Som eier kan kommunen jobbe for å fase ut fossil energi og tilrettelegge for bruk av fjernvarme etter plan- og bygningsloven. Kommunens rolle er ofte som grunneier eller høringsinstans og skal ivareta allmenne hensyn.

Kraftnettet og kommunens ulike roller

Kommunene kan ha ulike posisjoner i forbindelse med nye nettanlegg. De kan for eksempel være grunneiere, høringsinstans eller ivaretaker av allmenne hensyn. Overføringsnettet er delt inn i tre nivåer:

  • sentralnettet (transmisjonsnettet)
  • regionalnettet
  • det lokale nettet (distribusjonsnettet)

Sentralnettet eies av Statnett. Kommunene er betydelige eiere av nettselskaper, som eier regionalnettene og lokale distribusjonsnett. 

For fjernvarme kan kommunene vedta tilknytningsplikt

Kommunene har ofte eierandeler i fjernvarmeselskap. Som eiere kan de jobbe for utfasing av fossil energi og økt ressursutnyttelse i fjernvarmeproduksjonen. Kommunene er viktige aktører for å tilrettelegge for bruk av fjernvarme gjennom tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven.

Fyllestasjoner og ladestasjoner

Kommunene har en viktig rolle som planmyndighet for å regulere arealer til infrastruktur for energi. For eksempel ladestasjoner for elektrisk vei- og sjøtransport, og fyllestasjoner for biogass og hydrogen. Som eier av egne kjøretøy, for eksempel tjenestebiler, og som drifter av kollektivtrafikk (fylkeskommunen) kan de investere i slik infrastruktur. Som samfunnsutvikler kan de hjelpe andre aktører å få på plass infrastruktur, for eksempel lading i borettslag.

Energilagring

Økt bruk av fornybar energi kan gjøre oss mer prisgitt vær og vind. For eksempel produserer vindmøller bare energi når det blåser, og solceller fungerer bare når det er lyst. Mange nye fornybare energikilder er ikke regulerbare, i motsetning til vannkraft som kan lagres i magasiner. Vi må derfor finne smarte måter å ta vare på energien. Løsninger for lagring av energi og styring av energibruk kan bidra til å spare samfunn og natur for ny utbygging av kraftverk og distribusjonsnett.

Kommunene kan som samfunnsutviklere og som eiere av energiselskaper teste ut nye løsninger for smart styring og lagring av energi. Mange kommuner samarbeider med nettselskaper, energiprodusenter og forbrukere om dette. For eksempel jobber Oslo kommune med et mikroenergisystem på Furuset i Oslo. Her jobber kommunen sammen med fjernvarmeselskapet Fortum med å lagre fjernvarme fra avfallsforbrenning i et termisk sesonglager. Overskudd fra varme om sommeren kan da lagres i energibrønner til vinteren. I tillegg vil de lagre energi fra sol i batterier.

Flere andre byer jobber for å teste ut slike løsninger for økt ressursutnyttelse, lokal bruk og lagring av energi. For eksempel Trondheim, Fredrikstad, Bergen, Stavanger med flere. Les mer om prosjekter som har fått støtte fra Enova til å teste ut smarte energiløsninger

Dialog med nettselskap og fjernvarmeselskap

Kommunen har rett til å få informasjon fra nettselskap og fjernvarmeselskap om energiforsyningen, noe som er relevant i kommunal klima- og energiplanlegging. Ta kontakt med områdekonsesjonær (de som har rettighet til å bygge kraftnett eller fjernvarme i et gitt område) hvis kommunen:

  • trenger informasjon om kraftnettet i forbindelse med klima- og energitiltak
  • planlegger støtteordninger for å produsere elektrisitet eller varme
  • skal legge om fra elektrisitet til fjernvarme

Ved planer om etablering av større kraftverk vil hovedkontakten om nettilknytning være mellom det aktuelle energiselskapet og nettselskapet. Generelt er god dialog mellom kommunen og nettselskap nyttig for en gjensidig forståelse om planer som påvirker utviklingen av kraftsystemet og kommunens energiforsyning.

Eksempler til inspirasjon

Fra gass til flis og biokull i Stavanger og Sandnes

Stavanger kommune skal erstatte naturgass med biokull og flis som energikilde i nærvarmenettet til Søra Bråde, et område med rekkehus og butikker. Kommunen skal også etablere et anlegg for flisproduksjon, og flisen skal fraktes til fjernvarmeanlegget med elektriske kjøretøy. De fikk i 2020 støtte til prosjektet fra Klimasats.

I tillegg til varme vil det i fjernvarmeanlegget bli produsert biokull av park- og hageavfall. I 2020 fikk også Sandnes kommune Klimasats-støtte til et biokullprosjekt.

Stad varmer bygda med fjorden

Stad kommune (tidligere Eid kommune) bruker vann fra fjorden for å varme og kjøle store bygg i Nordfjordeid – en løsning ordføreren mener mange kommuner langs kysten kan kopiere.

Kartlegging av fossil gass i Bergen

Bergen kommune har som mål om å bli fossilfri innen 2030 og skal fase ut bruken av gass. I et prosjekt støttet av Klimasats har kommunen kartlagt gassforbruket i Bergen, og økt kompetansen på andre oppvarmingsløsninger.

Ressurser og videre veiledning

Enova støtter kommuner

Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, ivaretar forsyningssikkerheten og skaper nye verdier.

For den enkelte kommune kan det være kostbart og risikabelt å ta i bruk de nyeste og mest klimavennlige teknologiene. Da kan Enova bidra økonomisk, slik at prosjektene likevel lar seg gjennomføre. Enova er særlig opptatt av å få fram de nyskapende og innovative prosjektene. Relevante programmer for kommunene finnes innen ordningene for næringsdrivende og bedrifter.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid