Klimabudsjett er et styringsverktøy for å oppnå målfestede kutt i klimagassutslipp. Klimabudsjettet gir en oversikt over kommunens utslipp og viser hvordan utslippsmålene skal nås, hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvem som har ansvar for hvert tiltak.  I tillegg vil et klimabudsjett ofte vise hvordan man ligger an med tiltakene.

Et klimabudsjett består av flere elementer som til sammen gir et helhetlig bilde av kommunens klimaarbeid. Vanlige elementer er utslippsregnskap, referansebane og beregning av klimaeffekt for tiltak. Det er også nyttig å forstå begreper som systemgrense og referanseår, siden disse danner grunnlaget for hvordan utslipp og mål beregnes.

Utslippsregnskap – grunnlaget for klimabudsjettet  

Utslippsregnskapet er bærebjelken i klimabudsjettet. Det gir oversikt over kommunens klimagassutslipp og gjør det mulig å sammenligne år for år, slik at man kan vurdere effekt av iverksatte tiltak.

Miljødirektoratet publiserer årlige utslippsregnskap for alle kommuner og fylkeskommuner tilbake til 2009. Regnskapet dekker utslippskilder innenfor kommunens geografiske område, og følger samme metode som det nasjonale utslippsregnskapet.

Velge systemgrenser

Systemgrenser definerer hvilke utslipp klimabudsjettet skal omfatte. De setter rammen for hvilke områder og aktiviteter som inngår, og er avgjørende for å kunne beregne utslipp og vurdere effekten av tiltak. Valgene av systemgrenser må være konsistente gjennom hele klimabudsjettet – fra utslippsregnskap til referansebane og tiltaksberegninger.

Systemgrenser kan trekkes på ulike måter. De kan begrenses til utslipp fra kommunens egen virksomhet, eller utvides til å omfatte alle utslipp som skjer innenfor kommunens geografiske område, uavhengig av om det er kommunen, næringslivet eller innbyggerne som står for utslippene. Miljødirektoratets kommuneregnskap følger denne geografiske tilnærmingen.

En annen tilnærming er å bruke rammeverket fra Greenhouse Gas Protocol, som deler utslipp inn i tre kategorier:

• Scope 1 - direkte utslipp fra kilder kommunen eier eller kontrollerer
• Scope 2 - utslipp fra kjøpt energi
• Scope 3 - indirekte utslipp i verdikjeden, som innkjøp, transport og avfall.

Denne metoden gir et mer fullstendig bilde av utslippene kommunen kan påvirke, men beregningene kan være omfattende. Det er derfor lurt å starte med de største utslippskildene og bruke en vesentlighetsanalyse for å prioritere.

Systemgrensene som ligger til grunn for kommunens utslippsmål sier noe om hvilke klimagasskutt som teller opp mot oppfyllelse av målene.

Valg av systemgrense henger altså tett sammen med kommunens utslippsmål, men også med de øvrige elementene av klimabudsjettet. De samme grensene må brukes for utslippsmål, klimagassregnskap, referansebane og beregning av tiltakseffekt. Konsistens er avgjørende for å sikre at klimabudsjettet gir et helhetlig og troverdig bilde.

Det finnes ulike tilnærminger til systemgrenser, og de kan med fordel kombineres for å gi et mer komplett bilde av utslippene kommunen kan påvirke. Det er mer krevende å lage regnskap for utslipp som skjer utenfor kommunens egen virksomhet og geografiske område, men en enklere tilnærming kan være å supplere med indikatorer. For eksempel kan kunnskap om kommunens innkjøp og innbyggernes reise- og forbruksmønstre gi nyttig informasjon om tiltak som kan endre anskaffelsespraksis og forbruk i en mer bærekraftig retning.

Referansebane som sammenligningsgrunnlag

En referansebane er et anslag på hvordan kommunens klimagassutslipp vil utvikle seg dersom ingen ytterligere klimatiltak iverksettes. Referansebanen viser hvor store utslipp kommunen må kutte i løpet av de neste årene for å nå sitt utslippsmål. På den måten sikrer referansebanen at kommunen ikke undervurderer behovet for utslippsreduksjoner.

Referansebanen gir også innsikt i hvilke områder som forventes å ha størst utslipp fremover, og gjør det mulig å prioritere tiltak der behovet er størst. Variabler som typisk vil påvirker referansebanen er befolkningsutvikling, økonomisk vekst, teknologiutvikling og store planlagte prosjekter med betydelige klimagassutslipp. Selv om en referansebane ikke er et absolutt krav i klimabudsjettet, gir den et tydelig bilde av hvilke tiltak som må til for å nå utslippsmålet.

Kommunen kan lage en enkel referansebane ved å ta utgangspunkt i de siste årenes utslippsregnskap og vurdere effekten av nasjonal politikk på lokale utslipp. Det er også nyttig å inkludere informasjon om kjente prosjekter som kan påvirke utslippene, for eksempel bygging av et nytt avfallsforbrenningsanlegg eller store utbygginger som genererer mer trafikk. Basert på dette kan kommunen identifisere hvilke ekstra tiltak som er nødvendige for å nå målene.

Et relatert begrep er referanseår, som er året man sammenligner utslipp mot. Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsdata går tilbake til 2009, og mange kommuner har derfor valgt dette som sitt referanseår.

Effekt av klimatiltak

Et klimabudsjett inneholder som nevnt informasjon om hvilke klimatiltak kommunen iverksetter, og kan også inneholde informasjon om kostnadene knyttet til tiltakene. Et sentralt element er å beregne den forventede klimaeffekten – altså hvor store utslippsreduksjoner tiltakene antas å gi. Når beregninger av klimaeffekt sammenholdes med referansebanen, gir det grunnlag for å avgjøre om de planlagte tiltakene er tilstrekkelig for å nå kommunens utslippsmål, eller om det kreves ytterligere tiltak for å nå målene.

Miljødirektoratet har utviklet regneverktøy for å beregne effekten av en del ulike klimatiltak. Regneverktøyene bruker de samme avgrensninger som benyttes i Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner. For enkelte klimatiltak kan det imidlertid være vanskelig å kvantifisere effekten. Da kan en kvalitativ vurdering være et alternativ. Et eksempel er Oslos klimabudsjett, se lenke under, som inneholder både kvantifiserte og ikke-kvantifiserte tiltak.

Å synliggjøre klimaeffekten av tiltakene gir kommunen et bedre grunnlag for prioritering. Det gjør det enklere å se hvilke tiltak som gir størst utslippsreduksjon, og sikrer at man ikke undervurderer behovet for kutt. I tillegg skaper det transparens og gjør oppfølgingen mer systematisk.