Klimabudsjett er et styringsverktøy for å oppnå målfestede kutt i klimagassutslipp. Klimabudsjettet gir en oversikt over kommunens utslipp og viser hvordan utslippsmålene skal nås, hvilke tiltak som blir iverksatt og hvem som er ansvarlig for gjennomføring. I tillegg vil et klimabudsjett ofte vise hvordan man ligger an med tiltakene gjennom rapportering på fjorårets klimabudsjett.

Et klimabudsjett består av flere elementer. Under er en oversikt over noen av de vanligste elementene i et klimabudsjett (utslippsregnskap, referansebane, effektberegning av klimatiltak), samt et par ordforklaringer (systemgrense, referanseår) som er nyttige å kjenne til i forbindelse med klimabudsjett.

Utslippsregnskap er et godt utgangspunkt

Utslippsregnskap er bærebjelken i klimabudsjettet. Et klimabudsjett skal gi oversikt over kommunens utslipp og gjøre det mulig å sammenligne utslippene fra år til år, slik at man kan vurdere effekten av iverksatte klimatiltak. På Miljødirektoratets hjemmesider finnes regnskap for klimagassutslipp i alle landets kommuner og fylkeskommuner tilbake til 2009.

Miljødirektoratets regnskap dekker utslippskildene innenfor kommunens geografiske område, og metoden for beregning av utslippene følger de samme prinsippene som brukes i det nasjonale utslippsregnskapet. Det kommunefordelte regnskapet oppdateres årlig, men med tall for to år tilbake. De nyeste tallene i 2020 gjelder derfor for 2018. Utslippstall for 2019 forventes publisert innen utgangen av mars 2021.

Velge systemgrenser

Systemgrense vil si avgrensning av det området og de aktivitetene klimabudsjettet gjelder for. Det er altså nødvendig å operere med en systemgrense for å kunne avgjøre hvilke utslippskilder klimabudsjettet omfatter.

Systemgrensene kan trekkes opp på ulike måter. For eksempel kan systemgrensen begrenses til kun å gjelde utslipp fra kommunens egen virksomhet, eller den kan trekkes videre og omfatte utslipp fra all virksomhet i kommunen, uavhengig av om det er kommunen, næringslivet eller innbyggerne som står for utslippene.

Det går også et skille mellom direkte og indirekte utslipp. Direkte utslipp for en kommune vil si de utslippene som skjer innenfor kommunens geografiske grenser. Indirekte utslipp vil derimot si utslipp utenfor kommunegrensen som en konsekvens av forbruk av varer og tjenester innenfor kommunegrensen. Et eksempel på indirekte utslipp kan være utslipp i forbindelse med produksjon av en vare som produseres utenfor kommunens grenser, men på bestilling fra kommunen, næringslivet i kommunen eller en innbygger i kommunen.

Indirekte utslipp er viktige, og kommunen kan vurdere å inkludere disse i sitt klimabudsjett. Datatilgjengeligheten for indirekte utslipp er imidlertid begrenset. Dette er også bakgrunnen for at Miljødirektoratets utslippsregnskap for kommuner, omtalt over, kun dekker de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens geografiske grense.  

Systemgrensen som ligger til grunn for kommunens utslippsmål sier noe om hvilke klimagasskutt som teller opp mot oppfyllelse av kommunens utslippsmål. Det er for eksempel valget av systemgrense for kommunens utslippsmål som avgjør om kutt i kommunens indirekte utslipp bidrar til å nå kommunens utslippsmål, eller om kun kutt i direkte utslipp bidrar til å nå kommunens utslippsmål. I tillegg til systemgrense, kan kommunen ved utarbeidelse av utslippsmål, vurdere om den ønsker å sette et absolutt utslippsmål eller et mål basert på en prosentvis nedgang fra et referanseår.

Valg av systemgrense henger altså tett sammen med kommunens utslippsmål, men også med de øvrige elementene av klimabudsjettet. Det skyldes at systemgrensen som ligger til grunn for utslippsmålet, må være den samme systemgrensen som ligger til grunn for klimagassregnskapet, for effektberegningen av klimatiltak og for referansebanen.

Referansebane som sammenligningsgrunnlag

En referansebane er et anslag på hvordan kommunens klimagassutslipp vil utvikle seg dersom ytterligere klimatiltak ikke iverksettes. Sett i sammenheng med kommunens utslippsmål, viser referansebanen hvor store utslipp kommunen må kutte i løpet av de neste årene for å nå sitt utslippsmål. På den måten sikrer referansebanen at kommunen ikke undervurderer behovet for utslippsreduksjoner.

Referansebanen viser også hvilke områder det forventes størst utslipp fra i tiden fremover, og referansebanen gir derfor mulighet til å innrette tiltak på de områdene hvor behovet for utslippskutt er størst. Variabler som typisk vil påvirker referansebanen er befolkningsutvikling, økonomisk vekst, teknologiutvikling og store fremtidige prosjekter med omfattende klimagassutslipp. Det er ikke strengt nødvendig med en referansebane i klimabudsjettet, men ved hjelp av en referansebane blir det enklere å få oversikt over hvilke tiltak som må iverksettes for å nå kommunens utslippsmål.

Det er mulig for kommunene å forholdsvis enkelt skissere opp en referansebane på følgende måte: Kommunen kan ta utgangspunkt i de siste årenes utslippsregnskap, og basert på dette kan kommunen vurdere mulig effekt av iverksatt nasjonal politikk på kommunens utslipp fremover. I tillegg kan kommunen ved utarbeidelse av referansebanen benytte seg av informasjon om kjente, store prosjekter som vil kunne påvirke utslippene, som for eksempel utbygging av et nytt avfallsforbrenningsanlegg eller store utbyggingsprosjekter som vil generere mye trafikk. Basert på en slik forenklet referansebane, kan kommunen så identifisere hvilke ekstratiltak som er nødvendige for å nå utslippsmålet.

Referanseår vil si det året man tar utgangspunkt i for å sammenligne utviklingen i klimagassutslipp i senere år. Miljødirektoratets kommunefordelte oversikt over klimagassutslipp går tilbake til 2009, og mange kommuner har derfor valgt 2009 som referanseår.

Effekt av klimatiltak

Et klimabudsjett inneholder som nevnt informasjon om hvilke klimatiltak kommunen iverksetter, og kan i tillegg inneholde informasjon om den forventede kostnaden av kommunens klimatiltak. Et klimabudsjett inneholder også informasjon om forventet effekt av klimatiltakene, og sier dermed noe om hvor store utslippsreduksjoner kommunens klimatiltak forventes å ha. Når beregninger av klimaeffekt sammenholdes med referansebanen, gir det grunnlag for å avgjøre om de planlagte tiltakene er tilstrekkelig for å nå kommunens utslippsmål eller om det kreves ytterligere tiltak for å nå målene.

Miljødirektoratet har utviklet et regneverktøy for å beregne effekten av en del ulike klimatiltak. Regneverktøyet er utviklet med de samme avgrensninger som benyttes i Miljødirektoratets klimagassregnskap nevnt over. For enkelte klimatiltak kan det imidlertid være vanskelig å kvantifisere effekten, og kvalitativ vurdering kan da være et alternativ (jamfør for eksempel Oslos klimabudsjett, se lenke under, som inneholder både kvantifiserte og ikke-kvantifiserte tiltak).