Klimabudsjettet kan for det første gi økt kunnskap om kommunens klimagassutslipp. Klimabudsjettet sier noe om hvilke områder i kommunen som står for de største utslippene. Det inneholder informasjon om utviklingen i klimagassutslippene de siste årene, og gir prognoser for fremtidige utslipp/trender i utslipp. Kunnskap om disse forholdene kan øke bevisstheten om utslippene og kommunens klimaarbeid.

For det andre kan klimabudsjettet føre til et mer effektivt klimaarbeid og en operasjonalisering av utslippsmålene. Et klimabudsjett viser hvilke utslippskutt som kreves for å nå kommunens utslippsmål, og vil derfor være et godt startpunkt for å identifisere nødvendige klimatiltak for å nå målet.

Et tredje viktig aspekt er oppfølgingen underveis. Utslippsmålene ligger ofte flere år frem i tid, og klimabudsjettet gir en pekepinn på om kommunen er på rett vei, eller om innsatsen må forsterkes for å nå målene. Dermed blir klimabudsjettet et verktøy for både planlegging og kontroll, som sikrer at ambisjonene om utslippskutt følges opp i praksis.

Politisk forankring er avgjørende for at klimabudsjettet skal bli et effektivt styringsverktøy. Det betyr at budsjettet må ta utgangspunkt i politisk vedtatte mål for utslippskutt og vedtas av kommunens politiske beslutningstakere. Når klimabudsjettet er en del av den politiske styringen, sikrer det legitimitet og forpliktelse til gjennomføring.

Tydelig ansvarsfordeling er også avgjørende. Når hvert klimatiltak har en klart definert ansvarlig enhet, motvirker det uklarhet og gjør det tydelig hvem som skal gjennomføre tiltakene. Konkret ansvar gir bedre oppfølging og øker sannsynligheten for at tiltakene faktisk blir gjennomført.

Dersom behandlingen av klimabudsjettet følger budsjetthjulet for det økonomiske budsjettet, vil det bidra til fokus på klima gjennom hele året og på alle nivåer i kommunen.

På samme måte som klimabudsjettet gir oversikt over om kommunen er på vei mot sine utslippsmål, kan det være nyttig å utvikle indikatorer for hvert enkelt klimatiltak. Indikatorene viser i hvilken grad tiltakene gjennomføres, og fungerer som et varsel dersom fremdriften stopper opp, slik at ekstra ressurser kan settes inn i tide.

Indikatorer gir en mer løpende oppfølging enn Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommunene, som først blir tilgjengelig en tid etter at utslippene har skjedd. Klimagassregnskapet for kommunene er dessuten på et overordnet nivå, og det er ikke alltid mulig å se effekten av enkelttiltak der. Med indikatorer kan kommunen følge utviklingen tett og få en direkte kobling mellom tiltak og fremdrift. For eksempel, hvis kommunen har vedtatt å erstatte hele bilparken med elbiler innen 2030, kan antall anskaffede elbiler være en relevant indikator.

Indikatorer og rapportering utfyller hverandre. Indikatorene gir løpende informasjon om fremdriften for hvert klimatiltak, mens rapporteringen gir et helhetlig bilde av klimaarbeidet. Jevnlig rapportering sikrer at ansvarlige for klimabudsjettet er orientert om status og gjør det mulig å identifisere tiltak som ligger bak tidsplanen eller ikke gir forventet effekt. På den måten blir det tydelig hvor kommunen må øke innsatsen for å nå målene.

Rapporteringen bør ses i sammenheng med kommunens øvrige rapporteringssystemer, slik at man unngår å bygge opp et separat system kun for klimabudsjettet. Dette gir en mer effektiv og integrert oppfølging.

Siden klimabudsjettet normalt behandles årlig sammen med det økonomiske budsjettet, vil rapporteringen fra inneværende år være et viktig grunnlag for neste års klimabudsjett. På denne måten blir indikatorer og rapportering sentrale verktøy for å sikre fremdrift og justere innsatsen der det trengs.