Klimabudsjettet kan for det første gi økt kunnskap om kommunens klimagassutslipp. Klimabudsjettet sier noe om hvilke områder i kommunen som står for de største utslippene. Det inneholder informasjon om utviklingen i klimagassutslippene de siste årene, og gir prognoser for fremtidige utslipp/trender i utslipp. Kunnskap om disse forholdene kan øke bevisstheten om utslippene og kommunens klimaarbeid.

For det andre kan klimabudsjettet føre til et mer effektivt klimaarbeid og en operasjonalisering av utslippsmålene. Et klimabudsjett viser hvilke utslippskutt som kreves for å nå kommunens utslippsmål, og vil derfor være et godt startpunkt for å identifisere nødvendige klimatiltak for å nå målet.

Utslippsmålene ligger ofte flere år frem i tid, og det vil underveis være nødvendig å vite hvordan kommunen ligger an med hensyn til å nå målet. En tredje grunn til at det kan være nyttig med klimabudsjett er derfor at det sier noe om hvor kommunen står med tanke på å innfri utslippsmålet. Klimabudsjettet gir med andre ord en pekepinn på om kommunen er på rett vei eller om det er nødvendig med forsterket klimainnsats for å nå utslippsmålene.

Politisk forankring er avgjørende for at klimabudsjettet skal bli et effektivt styringsverktøy. Politisk forankring sikres ved at klimabudsjettet tar sikte på å oppnå politisk vedtatte mål om utslippskutt og ved at klimabudsjettet vedtas av politiske beslutningstakere.

I tillegg kan tydelig ansvarsfordeling bidra til at klimabudsjettet blir et virkningsfullt styringsverktøy. Tydelig ansvarsfordeling av de ulike klimatiltakene i klimabudsjettet gjør det klart hvor ansvaret for det enkelte tiltak ligger og motvirker uklarhet rundt hvem som skal gjennomføre hvilke tiltak. For hvert klimatiltak i klimabudsjettet bør det derfor fremgå helt konkret hvem som har ansvar for det aktuelle tiltaket. 

Dersom behandlingen av klimabudsjettet følger budsjetthjulet for det økonomiske budsjettet, vil det bidra til fokus på klima gjennom hele året og på alle nivåer i kommunen.

På samme måte som klimabudsjettet gir anledning til å følge med på hvordan kommunen ligger an med hensyn til å oppnå sine utslippsmål, kan det være viktig å utvikle indikatorer for å følge utviklingen av hvert enkelt klimatiltak. Slike indikatorer sier noe om i hvilken grad klimatiltaket oppnås og kan dermed ha en varselfunksjon om at ekstra ressurser må settes inn dersom indikatoren viser at kommunen ikke er i rute med det aktuelle klimatiltaket. Indikatorer for hvert enkelt klimatiltak kan være nyttig fordi klimagassregnskap er tilgjengelig først en stund etter at utslippene har funnet sted, mens man med indikatorer kan følge utviklingen mer tett. I tillegg er klimagassregnskap på et overordnet nivå, og det er ikke nødvendigvis mulig å se effekten av enkelttiltak i regnskapet.  

Dersom for eksempel en kommune har vedtatt et klimatiltak som går ut på å erstatte kommunens fossile bilpark med elektriske biler innen 2023, kan man se for seg at antall anskaffede elbiler til enhver tid er en indikator på oppnåelse av klimatiltaket.

Indikatorer og rapportering vil supplere hverandre. Rapportering på oppfølging av klimabudsjettet sikrer at ansvarshavende for klimabudsjettet er orientert om fremgangen i arbeidet og gir oversikt over helheten i arbeidet. Jevnlig rapportering vil også gi en indikasjon på om gjennomføringen av enkelte klimatiltak ligger bak tidsplanen eller ikke gir forventet effekt. Rapporteringen viser hvor kommunen må øke innsatsen for å nå målet. Rapportering på oppfølging av klimabudsjettet kan ses i sammenheng med øvrig rapportering i kommunen, slik at man ikke bygger opp et helt eget rapporteringssystem bare for klimabudsjettet.  

Siden behandlingen av klimabudsjettet normalt følger den årlige behandlingen for det økonomiske budsjettet, vil det lages et nytt klimabudsjett hvert år. Rapporteringen på klimabudsjettet for året man er inne i blir dermed viktig for utarbeidelsen av klimabudsjettet for det påfølgende året. Det er mange måter å rapportere på, og rapporteringen kan være av både kvantitativ og kvalitativ art. En del av rapporteringen vil ofte måtte bli kvalitativ rett og slett fordi det for enkelte klimatiltak er vanskelig å kvantifisere effekten.