Slik kan du gå frem
Hva som er den mest hensiktsmessige fremgangsmåten vil variere fra kommune til kommune, og komme an på blant annet kommunens størrelse og avsatte ressurser. Som regel vil det imidlertid være et godt utgangspunkt å begynne med å sette seg inn i kommunens utslipps- og klimamål. Under finnes noen råd for klimabudsjettarbeidet som ofte har vist seg å være verdifulle.
Organisering av arbeidet
Det kan være nyttig å etablere et team som jobber med utarbeidelse av klimabudsjettet. Det kan også være nyttig om denne arbeidsgruppen er sammensatt på en slik måte at den sikrer bred forankring i organisasjonen. Videre kan viktige bidragsytere identifiseres og inviteres inn i arbeidet. Det er en fordel om arbeidsgruppen er sammensatt både av noen som jobber i økonomiavdelingen og noen i kommunen som har klima som et hovedarbeidsområde. På den måten sikrer man at klimabudsjettet integreres i kommunens budsjetthjul og forankres i økonomiavdelingen.
Det finnes ulike måter å organisere arbeidet med klimabudsjett på. En mulighet er for eksempel å opprette en styringsgruppe med de mest sentrale aktørene, og en referansegruppe som er bredere sammensatt. Styringsgruppen kan gjerne være et politisk utvalg som arbeidsgruppen rapporterer til på jevnlig basis, mens referansegruppen konsulteres ved oppstarten av arbeidet og når avtalte milepæler nås. Det er imidlertid tilrådelig at en arbeidsgruppe med grunnlag i kommuneadministrasjonen koordinerer det løpende arbeidet med klimabudsjettet.
Det vil ofte være hensiktsmessig om eierskapet til klimabudsjettet ligger hos kommunedirektøren eller den som måtte ha eierskap til det økonomiske budsjettet. Det kan også være nyttig at bestillingen av klimabudsjett inngår i styringsdokumentene for budsjettprosessen.
Hvilke tiltak skal gjennomføres?
Et første steg i klimabudsjettarbeidet er å kartlegge de største utslippsutfordringene i kommunen. Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap gir en oversikt over de viktigste utslippskildene i hver kommune og kan være til hjelp i denne arbeidsfasen. Det finnes også andre muligheter, for eksempel å få utarbeidet en analyse av klimagassutslippene fra kommunens egen virksomhet.
Videre kan det gjennomføres en workshop på tvers av fagavdelinger i kommunene for å få et bilde av potensielle virkemidler og tiltak for å redusere utslipp. Det må deretter gjøres en vurdering av hvilke tiltak kommunen velger å gå videre med og hvilken klimaeffekt de ulike tiltakene vil ha. Miljødirektoratets maler for effektberegning av tiltak kan være til nytte i effektvurderingen. Det vil ofte være formålstjenlig å invitere den som blir ansvarshavende for et tiltak inn i arbeidet med effektvurdering av det aktuelle tiltaket. Slik involvering kan bidra til styrket forankring og større bevissthet rundt hvert enkelt klimatiltak.
Hvor mye tid tar arbeidet med klimabudsjett?
Mange kommuner lurer på hvor mye tid det tar å utarbeide et klimabudsjett. Svaret er at det varierer med flere faktorer, som for eksempel ambisjonsnivå og konsulentbruk. Det er imidlertid viktig å merke seg at det ikke trenger å ta mye tid å utarbeide et første klimabudsjett. Det er fullt mulig å starte et sted det første året og utvikle budsjettet videre neste år. For å få et mest mulig riktig inntrykk av tiden det vil kreve å utarbeide et klimabudsjett, er det derfor å anbefale at kommunen lager en skisse over arbeidet den ønsker å utføre og selv gjør seg opp noen tanker om hvor mye tid det vil kreve.