Kommunene har høy troverdighet i lokalsamfunnet, og kan skape engasjement for klimatiltak blant innbyggere, næringsliv og i organisasjoner. Mange av disse ønsker å bidra til et mer klimavennlig samfunn, og kommunen kan være med å tilrettelegge for dialog, samarbeid og ulike aktiviteter som støtter opp om dette.

Kollegaer i kommuneadministrasjonen, folkevalgte, lokalt næringsliv, innbyggere og andre ønsker ofte å få svar på mange av disse spørsmålene:

• Hvordan angår dette meg?
• Kostnader og risiko ved å gjennomføre tiltaket?
• Hva er gevinstene ved tiltaket – for meg og lokalsamfunnet?
• Har andre gjort noe lignende – og hva var erfaringene deres?

Et tiltak kan ha konsekvenser både på enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet. Synliggjør at et tiltak er viktig for å kutte utslipp av klimagasser, men også at det gir andre effekter som mindre støy, bedre luft, bedre folkehelse, skape et mer attraktivt lokalsamfunn etc. Eventuelle ulemper bør også beskrives for å gi et realistisk og ærlig bilde av endringer og effekter.

• snakk og skriv slik at andre forstår og kjenner seg igjen i problembeskrivelsene
• undersøk hva målgruppen din er opptatt av og hva slags kunnskap de har fra før, slik at informasjonen du skal gi blir mest mulig relevant
• involvér berørte parter tidlig nok i prosesser til at de har reell mulighet til å påvirke. Still dem spørsmål for å forstå deres interesser og svar på spørsmål så godt du kan.
• hvis tiltaket oppleves som urettferdig for enkelte, vurder hvordan ulempene for disse kan reduseres
• hvis det er usikkert om et tiltak vil fungere godt, vurder om det er aktuelt å innføre endringen i en prøveperiode først
• vurder hvem som er rett avsender av et budskap, slik at du sikrer at avsender har troverdighet blant mottakerne

Kommunikasjon bidrar til økt kunnskap og kan bygge tillit mellom mennesker og organiasjoner - men endrer ikke nødvendigvis atferd.

For å endre vanene og handlingene våre, kreves ofte et samspill mellom kommunikasjon og konkret tilrettelegging som gjør det enklere å ta klimavennlige valg. For eksempel at det blir lettere å erstatte bilbruk med kollektivtransport, sykkel eller gange, samtidig som man informerer godt om mulighetene og fordelene.

Det kan også være effektivt å gi ansatte og innbyggere mulighet til å teste ut klimavennlig teknologi og atferd før endringer innføres permanent – for eksempel at ansatte får prøve elbiler eller elsykler i forbindelse med jobb, eller teste bilfri gate en periode før en endelig beslutning tas.

Det kan være krevende nok å overbevise en enkelt person om at endring kan være lurt, og enda vanskeligere å få med en større gruppe. I stedet for å involvere én person fra en gruppe i en endringsprosess, forsøk å involvere flere – gjerne personer med ulike roller i gruppa. Det kan sikre bedre og bredere forankring og kunnskap i gruppa fra starten av.

Fortell folk om utfordringene og risiko fra klimaendringer, samtidig som du synliggjør muligheter og løsninger. Se om du i kommunikasjonen kan:

• gi fakta om klimautfordringen som er relevante for mottakeren
• forklare hvilke tiltak som kan bidra til å løse utfordringene
• beskrive positive bieffekter og synergier fra tiltaket
• gi konkrete råd om hvordan mottakeren kan bidra

Tilpass formidlingsmetode og valg av kommunikasjonskanal for å treffe folk i de kanalene de er. For eksempel er sosiale medier viktige informasjonskanaler for mange, og der deles kunnskap og meninger med andre.

Du kan også snakke om klima med dem som ikke jobber med klima til daglig. Dine venner og bekjente stoler på deg som person.

Snakker du med noen som ikke tror på klimavitenskapen, eller ikke ønsker klimatiltak, så er kanskje det viktigste at du forteller hvorfor du mener det trengs endringer. Legg vekt på ting dere har til felles, og snakk om hva endringene kan bety i praksis for dere personlig. Vær nysgjerrig og bli kjent med hverandres bekymringer. Det kan bygge tillit.