Kommunene kan bidra til landbrukets omstilling mot lavutslippssamfunnet gjennom sine roller som myndighet, pådriver og nettverksbygger i tillegg til å være skogeier.
Kommunens roller
Kommunen kan påvirke landbruket i en mer klimavennlig retning først og fremst i rollen som lokal planmyndighet og landbruksmyndighet. Kommunen kan også gå sammen med næringen og legge til rette for kompetanseoppbygging og pilotforsøk om klimatiltak.
Kommunen skal også ivareta hensynet til klimaendringer i landbruket gjennom planarbeidet. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR) gir føringer for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid.
Lokal planmyndighet
Gjennom den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven legges de langsiktige rammene for samfunnsutviklingen, inkludert framtidig arealdisponering. I planarbeidet kan kommunene inkludere klimahensyn. Dette kan gjøres ved å vie plass til landbrukssektoren i klima- og energiplaner. Kommuner kan også innarbeide klimahensyn i tematiske planer f.eks. «kommunedelplan for landbruket».
Kommunene og fylkeskommunene skal gjennom planlegging og annen myndighetsutøvelse bidra til å redusere klimagassutslipp. Dette står i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. I kommunens klima- og energiplanlegging kan også landbrukssektoren inkluderes. Flere kommuner velger å lage en egen klima- og energiplan.
Eksempler på hvordan landbruk er integrert i kommuner og fylkeskommuners klima- og energiplaner.
Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsregnskap er et godt utgangspunkt for å inkludere landbruket i klima og energiplanlegging. Utslippsregnskapet gir en oversikt over klimagassutslipp i kommunen, inkludert fra landbrukssektoren.
I klimagassregnskapet føres klimagassutslippene fra landbruket i hovedsak under jordbrukssektoren, i deler av sektoren for skog og annen arealbruk (arealbrukssektoren) og under annen forbrenning.
- I jordbrukssektoren føres utslipp fra fordøyelsesprosesser hos husdyr og utslipp fra gjødselhåndtering, og lystgass fra dyrket mark.
- I arealbrukssektoren føres opptak og utslipp av klimagasser på jordbruksarealene, det vil si dyrket mark og beite, og i skog.
- I annen forbrenning føres utslipp fra oppvarming av landbruksbygninger og fra drivstoff i landbruksmaskiner.
Lokal landbruksmyndighet
Tilskuddsordninger
En viktig del av kommunens miljø- og klimaarbeid rettet mot landbruket knyttes til tilskuddsordninger. Kommunen vedtar en rekke tilskudd. Landbruksdirektoratet og statsforvalteren gir føringer for kommunens tilskuddsordninger samtidig som de har egne støtteordninger for landbruket. Relevante ordninger er:
Kommunale:
- tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
- tilskudd til drenering av jordbruksjord
- produksjonstilskudd i jordbruket
- Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Regionale:
- fylkesvise regionale miljøtilskudd (RMP)
Nasjonale:
- tilskudd til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg
Kommunen
Kommunen kan gi midler til klimatiltak gjennom flere støtteordninger. En tilskuddordning er spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Her kan kommunen gi investeringstilskudd til foretak som gjennomfører klimatiltak utover vanlig jordbruksdrift. Kommunene lager lokale retningslinjer for SMIL. Tilskudd innen SMIL blir i hovedsak gitt til enkelttiltak.
For eksempel kan kommunen støtte dekke på gjødsellager som reduserer utslipp av både metan og ammoniakk til luft. Kommunen vedtar også tilskudd til drenering. Drenering bidrar til bedre utnyttelse av gjødsla samtidig som godt drenert jord slipper ut mindre lystgass enn jord som er dårlig drenert. Kommunen vedtar videre tilskudd etter ordningene om produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd under de fylkesvise regionale miljøprogrammene (RMP) og til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
De regionale miljøtilskuddene er, årlige tilskudd, basert på faste kriterier som vedtas av kommunene, men det er Statsforvalteren som fastsetter forskriften med vilkår. Produksjonstilskudd har som formål å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk.
Innen skogbruk kan kommunen stimulere til tiltak som øker skogens evne til å ta opp karbon. Kommunen kan gi skogeiere støtte til tiltak som bidrar til økt volumproduksjon og bedre kvalitet på skogen. Ordningen inkluderer gjødsling av skog og tettere planting etter hogst. Midlene forvaltes etter forskrift om Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Økt volumproduksjon i skogen bidrar i seg selv til økt binding av CO2. Tømmer med bedre kvalitet kan brukes til mer langtlevende treprodukter, som øker klimanytten. Tilskuddsnivå for ordningene, føringer og søknadsfrister fastsettes sentralt av Landbruksdirektoratet.
Statsforvalteren
Statsforvalteren har ansvaret for utarbeiding av regionale miljøprogram hvert 4. år hvor kommuner, fylkeskommunen og landbruksorganisasjoner er involvert. Tiltakene i de regionale miljøprogrammene (RMP) blir prioritert ut fra hva som vurderes å være de største miljøutfordringene i fylket. De regionale miljøtilskuddene skal fremme ulike miljøformål, bla redusere utslipp til luft.
Fylkene kan ha ulik prioritering av tiltak og tilskuddssatser, avhengig av hva som anses å være de viktigst utfordringene. Statsforvalteren kan gjennom RMP gi føringer for å redusere klimagassutslipp i kommunenes tilskuddsordninger, slik som tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, og til fangvekster for økt binding og lagring av karbon.
Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet utformer Nasjonalt Miljøprogram med mål og virkemidler for miljø- og klimaarbeidet i jordbruket. Programmet gir føringer for ordningene som forvaltes på fylkes- og kommunalt nivå. Landbruksdirektoratet behandler i tillegg søknader om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Denne ordningen kan bidra til å redusere klimagassutslipp, som metan fra gjødsellager, og gi biogass til erstatning for fossil energi.
Nydyrking av jord
Kommunen skal behandle søknader om nydyrking av jord. Ved søknadsbehandling skal kommunen vurdere om tiltaket medfører vesentlig miljøpåvirkning, og avveie disse virkningene mot bondens nytte av tiltaket.
Konsekvensutredning: Er arealet over 50 dekar, skal tiltaket konsekvensvurderes. Konsekvensvurderingen skal se på om tiltaket kommer i konflikt med statlige planretningslinjer, inkludert planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Nydyrkingstiltak på mindre enn 50 dekar skal også konsekvensvurderes dersom tiltaket fører til vesentlig påvirkning på naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn.
Forbud mot nydyrking av myr
Det er vedtatt forbud mot nydyrking av myr. Forbudet har som formål å bevare myr for å redusere klimagassutslipp. Kommunen kan gi dispensasjon fra forbudet i enkelttilfeller, men skal ved vurdering av søknader om dispensasjon, veie tiltaket opp mot klimahensyn i tillegg til kulturlandskapsverdier og naturverdier.
Kommunen som skogeier
Som grunneier har kommunen stor innflytelse over forvaltningen av egne skogressurser. Kommunen kan gjøre klimatiltak i egen skog og drifte skogbruket på en klimavennlig måte gjennom sine kommunale skogforetak.
Pådriver og tilrettelegger
Kommunen kan ta initiativ til fagdager og informasjonsmøter for landbruksnæringen i samarbeid med rådgivningstjenesten og forskningsinstitusjoner. Sammen med landbruksnæringen og andre næringsaktører som avfallssektoren, kan kommunen sette i gang pilotprosjekter for uttesting av nye klimavennlige løsninger i landbruket. Slik kan kommunen bygge nettverk og utvikle samarbeid mellom ulike landbruksaktører for felles læring og erfaringsutveksling.
Fylkeskommunens roller
Regional planlegger for landbruket
Fylkeskommunen har ansvar for regional plan for næringsutvikling i landbruket. Den regionale planen for landbruk skal fungere som et styringsverktøy som er retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekt og virkemiddelbruk på regionalt og kommunalt nivå. Gjennom det regionale planarbeidet kan fylkeskommunen ta initiativ til en egen klimaplan hvor landbrukets bidrag til å løse klimautfordringene integreres.
Regional samfunnsutvikler
Fylkeskommunene kan skape møteplasser for læring og erfaringsutveksling om klimatiltak gjennom fagdager og nettverkssamarbeid mellom kommuner, landbruksnæringen og fagmiljøer. Fylkeskommunen har en lederrolle i det regionale partnerskapet for næringsutviklingen i landbruket. Slike regionale partnerskap omfatter samarbeid med relevante aktører i fylket der næringsorganisasjonene, statsforvalteren, kommuner, Innovasjon Norge og universitets- og høgskolesektoren inngår. Her legges det føringer for regionale prioriteringer når det gjelder bruken av de næringsrettede virkemidlene i landbruket, inkludert prioteringer av klimavennlige og energieffektive løsninger.
Videregående skoler med naturbrukslinjer
Fylkeskommunene har ansvaret for et tilpasset og relevant opplæringstilbud for de videregående skolene og for fagskolene. Her kan fylkeskommunen påvirke de naturbruksrelaterte yrkesfagutdanningene i retning av lavutslippssamfunnet. Fylkeskommunen kan også ta en rolle som tilrettelegger og pådriver. Fylkeskommunen kan legge til rette for inspirasjonsdager rundt klima og fornybar energi, kursing av elever og lærere eller uttesting av fornybare løsninger til bruk i landbruket.
I samarbeid med kommuner, statsforvalterens landbruksavdeling, næringsorganisasjonene, og fagmiljøer kan fylkeskommunen starte pilotprosjekter og bidra til kunnskapsutveksling.
Tilskuddsordninger
Fylkeskommunen kan gjennom sine tilskuddsordninger bidra til kompetanseheving om klimagassreduserende tiltak i landbruket. Ordningene er fastsatt i henhold til forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Kommuner og næringsutøvere i landbruket kan søke.