Skogen i Norge har årlig et netto opptak av klimagasser som tilsvarer om lag halvparten av utslippene i andre sektorer. Det årlige netto opptaket er forventet å avta framover på grunn av en økende andel gammel skog (skog som ikke lenger er i sin mest produktive vekstfase), økt hogst på grunn av at mer hogstmodent volum blir tilgjengelig framover, og til dels lavere investeringer i skogkultur de siste tiårene.

Tiltak som stimulerer til økt tilvekst i skog, vil øke skogens kapasitet til å ta opp karbon fra atmosfæren. Økt vekst gir mer tømmer, som kan brukes til å erstatte fossile råvarer og dermed redusere utslipp i andre sektorer. Økt kvalitet gjør at en større andel av tømmeret vil kunne brukes til langlevde produkter. Det vil øke klimanytten av tømmeret.

• Skogeier kan øke tilplanting på nye arealer slik at skogarealet øker.
• Økt skogplanteforedling. Foredle fram skogplanter som er mer robust og gir høyere produksjon enn bestandsfrø sanket i skogen.
• Skifte av treslag på egnede arealer og riktig treslagsvalg i foryngelsen etter hogst. Riktig treslagsvalg ved foryngelse av skog har stor betydning for produksjon og dermed opptak av CO2.
  • På mark med høy produksjonsevne kan gran gi best produksjon. Furu har som regel størst produksjon på mark med lav produksjonsevne. Andre faktorer vil også kunne spille en rolle for hva som er riktig på den spesifikke lokaliteten, slik som å redusere risiko for skader. For eksempel er bjørk egnet på råteutsatt mark.
• Økt plantetetthet i foryngelsen og suppleringsplanting er tiltak for å sikre at det kommer opp igjen skog etter hogst og at denne får et godt utgangspunkt for vekst.
  • Suppleringsplanting vil si å supplere inn med nye planter dersom mange av de som ble plantet i første omgang dør. Kommunen kan gi tilskudd til både tettere planting og suppleringsplanting som klimatiltak.
• Ungskogpleie som gir best mulig utviklingsmuligheter for fremtidstrærne, for eksempel gjennom å fjerne konkurrerende trær eller å regulere avstanden mellom dem.
• Nitrogengjødsling av skog. Gjødsling er et tiltak for å øke opptaket av klimagasser på eksisterende skogarealer.
  • Der hvor mangel på nitrogen begrenser skogens tilvekst, vil gjødsling gi økt diameter- og høydevekst, og dermed øke det årlige CO2-opptaket. Engangsgjødsling med nitrogen gir økt tilvekst i 8-10 år framover. Normalt er det mest økonomisk gunstig å gjødsle med nitrogen i tynnede bestander mot slutten av omløpstiden.
• Redusere hogst av ungskog. Ved å vente med å hogge til skogen er hogstmoden og forlenge omløpstiden noe utover vanlig hogstmodenhetsalder, vil kunne øke skogens CO2-opptak.
• Økt bruk av trevirke til langlevde produkter hvor det erstatter fossile råvarer eller energiintensive materialer. For eksempel kan bruk av tre i bygningsmaterialer gi høy substitusjonseffekt, samtidig som karbonet forblir lageret i treproduktet.