Om utslipp fra avskoging
Avskoging, det vil si permanent omdisponering av skog til andre formål som bebyggelse, veibygging og jordbruk, er en betydelig kilde til utslipp av CO2 fra jord og vegetasjon. I tillegg reduseres mulighetene for fremtidig opptak av CO2 på disse arealene. Planting av skog på nye arealer, og naturlig gjengroing, vil virke andre veien. Skogarealene øker, noe som gir økt opptak av CO2. I Norge har arealet som avskoges over tid vært større enn det arealet som tilplantes eller gror igjen naturlig. Det vil si at skogarealet i Norge har hatt en liten reduksjon.
Skogen som avskoges har generelt hatt en høyere bonitet (vokser bedre) enn gjennomsnittsskogen. Arealene som gror igjen, gjerne opp mot fjellet, har ofte lav bonitet og dermed lavere opptak av CO2. Årlige opptak som følge av planting og gjengroing kan dermed ikke kompensere det årlige utslippet forbundet med avskoging.
Gjennom arealplanlegging kan kommuner og fylkeskommuner avgjøre om arealer skal omdisponeres til utbyggingsformål eller tas vare på som ubebygde arealer.
Skogbruk – tiltak som reduserer tap av skogarealer:
Kommunen kan innarbeide avskoging som tema i de dokumentene og prosessene som styrer arealplanleggingen.
Om myr som karbonlager
Myr er et økosystem med høy grunnvannstand, der nedbrytningen av dødt organisk materiale går så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet organisk mater iale. For at et areal skal defineres som en myr, må det organiske sjiktet være minst 30 centimeter dypt . Myr har som følge av disse prosessene et svært høyt innhold av karbon. Jo dypere myren er jo større er karbonlageret.
Myrer blir drenert for å etablere dyrket mark og for å ta ut torv til bruk i dyrkingsmedier eller i jordforbedringsprodukter. Dyrkingsmedier med torv brukes i for eksempel parker, hagebruk og drivhus. Tidligere ble også myrer drenert for skogproduksjon, men dette har vært forbudt siden 2007. Når myr dreneres og dyrkes opp, tilføres det oksygen til jorda og torvlaget blir raskere brutt ned. Nedbrytingen av dette karbonlageret fører til økt utslipp av CO2, og av lystgass dersom torvlaget i tillegg inneholder nitrogen.
Omdisponering av myr til utbygde arealer som veier, boligfelt og hytter fører også til at det slippes ut store mengder klimagasser.
Kommunene har en viktig rolle i å bevare myr, særlig i plansaker, men også i egen drift og i kommunikasjon med egne innbyggere. Noen tiltak er listet opp under.
Myr – tiltak for å bevare myr som karbonlager
- Kommunen kan innarbeide myr som tema i de dokumentene og prosessene som styrer arealplanleggingen ved for eksempel plansaker angående nydyrking av myr til jordbruksformål eller nedbygging til vei, bolig, næringsbygg med mer.
- Kommunen kan kjøpe torvfrie alternativer til eget bruk, for eksempel i parkdrift. Informer e innbyggere om negative effekter ved bruk av torv, og opplyse om torvfrie produkter, hvor de kan kjøpes, og hva de kan brukes til. For eksempel kan kompost brukes til jordforbedring rundt busker og bed, og til anlegning av plen.