Kommuneveilederen
Veileder: Landbruk: Kommunalt arbeid med klimagassreduksjon

Jordbruk

Kommunen og fylkeskommunen kan bidra til å bevisstgjøre og fremme klimatiltak innen jordbruk.

Jordbruket er den største kilden til utslipp av klimagassene metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, først og fremst fra drøvtyggere. I tillegg slippes det ut klimagasser som karbondioksid, metan og lystgass ved å dyrke opp myr. Størsteparten av utslippene av lystgass kommer fra spredning av mineral - og husdyrgjødsel. I tillegg kommer utslipp fra forbrenning av fossil olje og gass til oppvarming og bruk av diesel til landbruksmaskiner.

Tiltak som reduserer klimagassutslipp

  • Dårlig drenerte jordbruksarealer kan gi økte utslipp av lystgass. Dreneringstiltak kan redusere lystgassutslipp og øke avlingene gjennom å gi plantene bedre vilkår for vekst og utnytting av næringsstoff.

  • Belgvekster, for eksempel kløver i eng, fikserer nitrogen fra lufta. Bruk av belgvekster vil kunne redusere behovet for å tilføre nitrogen med mineralgjødsel, noe som reduserer lystgassutslippene.

  • Husdyrgjødsel inneholder ammoniakk. Ved å optimalisere tidspunkt og metode for spredning av husdyrgjødsel kan ammoniakktap reduseres. Dermed vil også indirekte lystgassutslipp reduseres. Bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsel kan redusere behovet for bruk av mineralgjødsel og dermed også gi redusert lystgassutslipp fra nitrogen i mineralgjødsel. Balansert gjødsling som er tilpasset plantenes behov vil redusere faren for direkte lystgassutslipp, og utslipp som følge av avrenning til vassdrag.

    • Tak og ulike dekker på husdyrgjødsellager vil redusere ammoniakktapet. Naturlige skorper og porøse dekker, som for eksempel halm og lecakuler, vil i tillegg redusere metanutslippet.

  • Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel vil redusere både metan- og lystgassutslipp siden gjødsla lagres kortere tid i gjødsellager på gården. Den produserte biogassen kan erstatte fossilt drivstoff, og bioresten kan brukes som gjødsel.

Tiltak som øker karbonlagring på åkerareal

  • Dårlig drenerte jordbruksarealer kan gi økte utslipp av lystgass. Dreneringstiltak kan redusere lystgassutslipp og øke avlingene gjennom å gi plantene bedre vilkår for vekst og utnytting av næringsstoff.

  • Belgvekster, for eksempel kløver i eng, fikserer nitrogen fra lufta. Bruk av belgvekster vil kunne redusere behovet for å tilføre nitrogen med mineralgjødsel, noe som reduserer lystgassutslippene.

  • Husdyrgjødsel inneholder ammoniakk. Ved å optimalisere tidspunkt og metode for spredning av husdyrgjødsel kan ammoniakktap reduseres. Dermed vil også indirekte lystgassutslipp reduseres. Bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsel kan redusere behovet for bruk av mineralgjødsel og dermed også gi redusert lystgassutslipp fra nitrogen i mineralgjødsel. Balansert gjødsling som er tilpasset plantenes behov vil redusere faren for direkte lystgassutslipp, og utslipp som følge av avrenning til vassdrag.

    • Tak og ulike dekker på husdyrgjødsellager vil redusere ammoniakktapet. Naturlige skorper og porøse dekker, som for eksempel halm og lecakuler, vil i tillegg redusere metanutslippet.

  • Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel vil redusere både metan- og lystgassutslipp siden gjødsla lagres kortere tid i gjødsellager på gården. Den produserte biogassen kan erstatte fossilt drivstoff, og bioresten kan brukes som gjødsel.

Tiltak som reduserer klimagassutslipp fra husdyr

  • Bedre grovfôrkvalitet gjennom å høste gras på tidligere utviklingsstadium. Tidlig høstet grasavling har høyere fôrverdi og lavere fiberinnhold, som er gunstig for fôropptak og metanutskillelse hos drøvtyggere.
  • Bedre dyrehelse og fruktbarhet, samt avlstiltak kan gi mer effektiv produksjon.
  • Bruk av tilsetningsstoffer i fôret til drøvtyggere kan redusere metandannelse fra fordøyelsen (vomgjæring).
  • Økt beiting for melkeku. Ungt beitegras har lavere fiberinnhold enn høstet grovfôr Metanutskillelse fra melkeku vil reduseres gjennom å øke andelen av fôropptaket som kommer fra beite. Det er også en klimagevinst at dyra skaffer fôr selv, uten bruk av maskiner og innsatsfaktorer.
  • Driften kan dreies mot andre husdyrslag eller gå fra kjøttproduksjon til plantevekster.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid
Laster. Vennligst vent
Sist oppdatert 23.10.2023