Om utslippene fra jordbruk
Jordbruket er den største kilden til utslipp av klimagassene metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, først og fremst fra drøvtyggere. I tillegg slippes det ut klimagasser som karbondioksid, metan og lystgass ved å dyrke opp myr. Størsteparten av utslippene av lystgass kommer fra spredning av mineral - og husdyrgjødsel. I tillegg kommer utslipp fra forbrenning av fossil olje og gass til oppvarming og bruk av diesel til landbruksmaskiner.
Kommunen og fylkeskommunen kan bidra til å bevisstgjøre og fremme klimatiltak innen jordbruk. Hvilke klimatiltak kan du finne her.
- Dårlig drenerte jordbruksarealer kan gi økte utslipp av lystgass. Dreneringstiltak kan redusere lystgassutslipp og øke avlingene gjennom å gi plantene bedre vilkår for vekst og utnytting av næringsstoff.
- Belgvekster, for eksempel kløver i eng, fikserer nitrogen fra lufta. Bruk av belgvekster vil kunne redusere behovet for å tilføre nitrogen med mineralgjødsel, noe som reduserer lystgassutslippene.
- Husdyrgjødsel inneholder ammoniakk. Ved å optimalisere tidspunkt og metode for spredning av husdyrgjødsel kan ammoniakktap reduseres. Dermed vil også indirekte lystgassutslipp reduseres. Bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsel kan redusere behovet for bruk av mineralgjødsel og dermed også gi redusert lystgassutslipp fra nitrogen i mineralgjødsel. Balansert gjødsling som er tilpasset plantenes behov vil redusere faren for direkte lystgassutslipp, og utslipp som følge av avrenning til vassdrag.
- Tak og ulike dekker på husdyrgjødsellager vil redusere ammoniakktapet. Naturlige skorper og porøse dekker, som for eksempel halm og lecakuler, vil i tillegg redusere metanutslippet.
- Tak og ulike dekker på husdyrgjødsellager vil redusere ammoniakktapet. Naturlige skorper og porøse dekker, som for eksempel halm og lecakuler, vil i tillegg redusere metanutslippet.
- Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel vil redusere både metan- og lystgassutslipp siden gjødsla lagres kortere tid i gjødsellager på gården. Den produserte biogassen kan erstatte fossilt drivstoff, og bioresten kan brukes som gjødsel.
Relevante lenker og ressurser
- Bruk av fangvekster kan øke karbonbinding gjennom et voksende plantedekke utover senhøsten og vinteren. Fangvekster kan også ta opp overflødig nitrogen og dermed redusere de indirekte lystgassutslippene fra gjødsling.
- Bruk av vekstskifter der man veksler mellom åkervekster (korn, oljevekster, potet, grønsaker) og år med grasproduksjon kan bidra til å opprettholde karboninnholdet i jord og gi bedre jordhelse.
- Bruk av vekster med dype røtter (kløver, luserne, bladfaks, sikori) kan gi en mer stabil karbonlagring.
- Forbedring av jordstrukturen ved å unngå kjøring med tunge maskiner, grøfte, kalke og tilføre organisk materiale gir bedre vilkår for karbonlagring.
- Biokull (forkullet organisk materiale) kan brukes til å lagre karbon i jorda, og kan ha en jordforbedrende effekt ved at det holder på næringsstoffer og fuktighet.
Relevante lenker og ressurser
- Bedre grovfôrkvalitet gjennom å høste gras på tidligere utviklingsstadium. Tidlig høstet grasavling har høyere fôrverdi og lavere fiberinnhold, som er gunstig for fôropptak og metanutskillelse hos drøvtyggere.
- Bedre dyrehelse og fruktbarhet, samt avlstiltak kan gi mer effektiv produksjon.
- Bruk av tilsetningsstoffer i fôret til drøvtyggere kan redusere metandannelse fra fordøyelsen (vomgjæring).
- Økt beiting for melkeku. Ungt beitegras har lavere fiberinnhold enn høstet grovfôr Metanutskillelse fra melkeku vil reduseres gjennom å øke andelen av fôropptaket som kommer fra beite. Det er også en klimagevinst at dyra skaffer fôr selv, uten bruk av maskiner og innsatsfaktorer.
- Driften kan dreies mot andre husdyrslag eller gå fra kjøttproduksjon til plantevekster.
Relevante lenker og ressurser