Jordbruket er den største kilden til utslipp av klimagassene metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, først og fremst fra drøvtyggere. I tillegg slippes det ut klimagasser som karbondioksid, metan og lystgass ved å dyrke opp myr. Størsteparten av utslippene av lystgass kommer fra spredning av mineral - og husdyrgjødsel. I tillegg kommer utslipp fra forbrenning av fossil olje og gass til oppvarming og bruk av diesel til landbruksmaskiner.

Tiltak som reduserer klimagassutslipp

  • Dårlig drenerte jordbruksarealer kan gi økte utslipp av lystgass. Dreneringstiltak kan redusere lystgassutslipp og øke avlingene gjennom å gi plantene bedre vilkår for vekst og utnytting av næringsstoff.

  • Belgvekster, for eksempel kløver i eng, fikserer nitrogen fra lufta. Bruk av belgvekster vil kunne redusere behovet for å tilføre nitrogen med mineralgjødsel, noe som reduserer lystgassutslippene.

  • Husdyrgjødsel inneholder ammoniakk. Ved å optimalisere tidspunkt og metode for spredning av husdyrgjødsel kan ammoniakktap reduseres. Dermed vil også indirekte lystgassutslipp reduseres. Bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsel kan redusere behovet for bruk av mineralgjødsel og dermed også gi redusert lystgassutslipp fra nitrogen i mineralgjødsel. Balansert gjødsling som er tilpasset plantenes behov vil redusere faren for direkte lystgassutslipp, og utslipp som følge av avrenning til vassdrag.

    • Tak og ulike dekker på husdyrgjødsellager vil redusere ammoniakktapet. Naturlige skorper og porøse dekker, som for eksempel halm og lecakuler, vil i tillegg redusere metanutslippet.

  • Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel vil redusere både metan- og lystgassutslipp siden gjødsla lagres kortere tid i gjødsellager på gården. Den produserte biogassen kan erstatte fossilt drivstoff, og bioresten kan brukes som gjødsel.
Relatert

Tiltak som øker karbonlagring på åkerareal

  • Dårlig drenerte jordbruksarealer kan gi økte utslipp av lystgass. Dreneringstiltak kan redusere lystgassutslipp og øke avlingene gjennom å gi plantene bedre vilkår for vekst og utnytting av næringsstoff.

  • Belgvekster, for eksempel kløver i eng, fikserer nitrogen fra lufta. Bruk av belgvekster vil kunne redusere behovet for å tilføre nitrogen med mineralgjødsel, noe som reduserer lystgassutslippene.

  • Husdyrgjødsel inneholder ammoniakk. Ved å optimalisere tidspunkt og metode for spredning av husdyrgjødsel kan ammoniakktap reduseres. Dermed vil også indirekte lystgassutslipp reduseres. Bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsel kan redusere behovet for bruk av mineralgjødsel og dermed også gi redusert lystgassutslipp fra nitrogen i mineralgjødsel. Balansert gjødsling som er tilpasset plantenes behov vil redusere faren for direkte lystgassutslipp, og utslipp som følge av avrenning til vassdrag.

    • Tak og ulike dekker på husdyrgjødsellager vil redusere ammoniakktapet. Naturlige skorper og porøse dekker, som for eksempel halm og lecakuler, vil i tillegg redusere metanutslippet.

  • Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel vil redusere både metan- og lystgassutslipp siden gjødsla lagres kortere tid i gjødsellager på gården. Den produserte biogassen kan erstatte fossilt drivstoff, og bioresten kan brukes som gjødsel.
Relatert

Tiltak som reduserer klimagassutslipp fra husdyr

  • Bedre grovfôrkvalitet gjennom å høste gras på tidligere utviklingsstadium. Tidlig høstet grasavling har høyere fôrverdi og lavere fiberinnhold, som er gunstig for fôropptak og metanutskillelse hos drøvtyggere.
  • Bedre dyrehelse og fruktbarhet, samt avlstiltak kan gi mer effektiv produksjon.
  • Bruk av tilsetningsstoffer i fôret til drøvtyggere kan redusere metandannelse fra fordøyelsen (vomgjæring).
  • Økt beiting for melkeku. Ungt beitegras har lavere fiberinnhold enn høstet grovfôr Metanutskillelse fra melkeku vil reduseres gjennom å øke andelen av fôropptaket som kommer fra beite. Det er også en klimagevinst at dyra skaffer fôr selv, uten bruk av maskiner og innsatsfaktorer.
  • Driften kan dreies mot andre husdyrslag eller gå fra kjøttproduksjon til plantevekster.
Relevante lenker og ressurser

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid