Forskriften gir kommunen myndighet til å påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven § 9 i lokal forskrift.
Myndigheten gjelder direkte utslipp fra energibruk som skjer på bygge- og anleggsplassen, det vil si utslipp fra energibruk innenfor byggegjerdet og eventuelt tilhørende riggplass. Typisk eksempel på direkte utslipp er utslipp fra forbrenningsmotorer, byggvarme og byggtørk og transport inne på anleggsområdet. For alle eller deler av disse utslippene kan kommunen kreve at det i stedet brukes nullutslippsløsninger eller biogass. Utslippskravene kan ikke omfatte utslipp av svevestøv og partikler fra sprenging, massehåndtering veislitasje og lignende.
At forskriftskompetanse gjelder direkte utslipp, innebærer at den ikke gir hjemmel til å gi lokal forskrift som stiller krav til indirekte utslipp eller utslipp som har sammenheng med bygge- og anleggsplassen, men som skjer utenfor plassens areal. Eksempel på slikt utslipp som ikke kan omfattes av krav er:
- bruk og produksjon av materialer
- avfallshåndtering
- transport av materialer og personell til og fra bygge- og anleggsplassen
- energibruk i byggets bruksfase
- utslipp fra arealbruksendringer som følge av byggeaktivitet
Det kan ikke stilles krav til anleggsplasser som strekker seg ut over kommunens grenser
Hvilke tiltak som krysser en eller flere kommunegrenser, vil som regel fremgå av reguleringsplanen. Typiske eksempler er infrastrukturprosjekter som utbygging av vei eller jernbane, som ofte skjer i statlig regi. Det kan også gjelde større energiforsyningsprosjekter og nettutbygging.
Det kan ikke stilles krav til tiltak som er unntatt kommunens byggesaksbehandling
Det kan ikke stilles krav til tiltak som er unntatt kommunens byggesaksbehandling. Se DIBKs veileder til byggesaksforskriften for en nærmere utdyping av tiltak som ikke krever byggesaksbehandling.
Det kan ikke stilles krav om fossilfritt
Hjemmelen åpner kun for krav om utslippsfrie løsninger og biogass, ikke fossilfritt. Det vil si at det ikke er adgang til å stille krav som innebærer bruk av flytende biodrivstoff, flytende biobrensler eller faste biobrensler.
Miljødirektoratet har gjort flere vurderinger av flytende biodrivstoff som klimatiltak og virkemidler for flytende biodrivstoff. Flytende biodrivstoff har bærekraftsutfordringer, er et dyrt klimatiltak og bidrar i liten grad til omstilling av transportsektoren.
Videre sikrer nasjonale omsetningskrav betydelig bruk av flytende biodrivstoff i Norge i dag. Vår vurdering er at omsetningskrav er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å fremme flytende biodrivstoff og flytende biobrensler. I 2023 ble det innført et omsetningskrav for ikke-veigående maskiner (kalt andre formål i produktforskriften kapittel 3). Dette kravet sikrer at 10 prosent av dieselen som omsettes til blant annet bygge- og anleggsplasser er biodiesel. På vegne av Klima- og miljødepartementet, har Miljødirektoratet utredet økte nivåer på omsetningskravet for 2026 og 2027. Fordi bruken allerede reguleres gjennom omsetningskravet, vil ikke bruk av biodiesel i anleggsmaskiner være med på å øke bruken av biodrivstoff i Norge.
Se mer om biodrivstoff og omsetningskrav her: Biodrivstoff i Norge - miljodirektoratet.no
Biogass
Det er i dag få aktuelle maskiner som kan bruke biogass. Det medfører at dette alternativet er lite aktuelt i dag. I fremtiden kan imidlertid bruk av biogass tenkes å fylle en nisje.