Kravene må tilpasses lokale forhold og forutsetninger
Det følger av forskriften at krav skal tilpasses lokale forhold og forutsetninger. Kommunen har også en utredningsplikt etter forvaltningsloven § 37, og før en forskrift kan vedtas skal kommunen sørge for at saken er så godt opplyst som mulig.
Det er derfor viktig at kommunen i utredningen setter av nødvendig tid og kapasitet til å kartlegge hvordan påbud og unntak kan innrettes på hensiktsmessige måter. Kommunen må veie fordeler mot ulemper, og vurdere hvor og når det er hensiktsmessig å stille klimakrav.
Under utredningen vil det være nyttig å kartlegge nettsituasjonen i kommunen for å finne ut hvor det eventuelt kan være utfordrende å stille krav om utslippsfrie løsninger på bygge- og anleggsplasser. Kommunen bør ha god dialog med lokale nettselskaper for å vurdere de praktiske mulighetene for lokale klimakrav til bygge- og anleggsplasser.
Videre kan det være nyttig å kartlegge tilgjengeligheten av utslippsfrie maskiner i kommunen eller regionen. Noen kommuner vil ha kjennskap til tilgangen på nullutslipps anleggsmaskiner gjennom erfaringer fra egne anskaffelser. Dialog med aktører i byggebransjen vil være viktig for å få en god oversikt over hvilke krav som kan være hensiktsmessige å stille.
Erfaringsutveksling med andre kommuner kan også gi kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige krav.
På bakgrunn av konsekvensene klimakrav har for forhold som konkurranse, tilgjengelig teknologi, kostnader og øvrige konsekvenser for utbyggingsprosjekter i kommunen, bør kommunen vurdere hvilke krav det er hensiktsmessig å stille.
Kommunen har et vidt handlingsrom til å tilpasse kravene til lokale forhold og forutsetninger. I punktene nedenfor er det listet opp noen tilpasninger som kommunen kan gjøre, og bør vurdere i utforming av forskrift.
Hvor skal kravene gjelde?
Kravene kan gjelde for bestemte eller avgrensede geografiske områder i kommunen. Dette kan for eksempel være aktuelt i kommuner der avstander, eller forhold som tilgang på strøm eller nettkapasitet, gjør det utfordrende å innfri påbud om nullutslippsløsninger eller biogass.
Forurensningsloven § 9 fjerde ledd åpner for at den lokale forskriften kan begrenses til bestemte geografiske områder. Kommunen må ta stilling til hvor i kommunen forholdene ligger til rette for å stille krav. Innenfor avgrensede områder kan det være mulig å oppstille strengere krav enn de generelle kravene kommunen stiller, dersom forholdene ligger til rette for det.
Hvilke bygge- og anleggsplasser skal kravene gjelde for?
Kravene kan rettes mot bestemte prosjekter over en viss størrelse. Selv om den nedre grensen for kommunens myndighet er tiltak som krever byggesaksbehandling, kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å gjøre andre avgrensinger. For eksempel kan kommunen avgrense det materielle virkeområdet til kravene slik at kun større bygge- og anleggsprosjekter i kommunen omfattes.
Konsekvensvurdering
Før kommunen utarbeider en lokal forskrift, bør den lage en kortfattet konsekvensvurdering av fordelene og ulempene en forskrift vil medføre. Konsekvensvurderingen bør baseres på kunnskap om bygge- og anleggsvirksomhet i kommunen, og kostnader forbundet med innføring av en forskrift. Kostnader og andre ulemper bør veies opp mot fordeler ved å stille krav. Vurderingen kan ha følgende innhold:
- sammendrag
- problembeskrivelse: klimagassutslipp fra bygge- og anleggsvirksomhet i kommunen
- begrunnelse for valg av forskrift som løsning
- nytteeffekter
- samfunnskostnader forbundet med forslaget
- eventuelt andre virkninger
Andre virkninger kan for eksempel være hvordan eventuelle krav vil påvirke konkurransen i markedet og antall mulige tilbydere i anbudskonkurranser.