Mange positive effekter av klimatiltak
Ved å redusere matsvinnet blant innbyggerne og i egen virksomhet og å kjøpe inn og lage mer klimavennlig mat kan kommunen oppnå:
- reduserte klimagassutslipp
- lavere kostnader på grunn av mindre svinn og billigere innkjøp
- bedre folkehelse, hvis innbyggerne går over til et kosthold som innebærer mer grønnsaker og mindre kjøtt
- økt bevissthet blant kommunalt ansatte og innbyggere
- varige endringer i matvaner og forbruk gjennom kunnskapsspredning til barn og unge
- mer etisk ansvarlig forbruk og forvaltning av mat og drikke
- bedre samarbeid og tettere dialog på tvers av kommunale virksomheter
Vurdere eget klimafotavtrykk
Fredrikstad beregnet klimafotavtrykket i kommunen for ulike kategorier matvarer og kommunale virksomheter, og utviklet en klimakalkulator. Det ga dem en omfattende oversikt over matens rolle i klimagassutslippene fra kommunens virksomheter.
Fredrikstad melder at det har vært ressurskrevende å gjennomføre en slik beregning av klimafotavtrykket på grunn av store datamengder. Derfor anbefaler de ikke andre kommuner å sette i gang egne analyser. Ved å heller ta utgangspunkt i beregningene Fredrikstad gjorde, kan man kartlegge hvilke tiltak som vil gi mest effekt i egen kommune.
- Fredrikstad kommunens samlede matinnkjøp har et klimafotavtrykk på 2400 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er basert på innkjøp fra kommunens rammeavtaleleverandører.
- Det er størst potensial for redusert klimafotavtrykk ved endringer på sykehjem og i hjemlevering til eldre.
- Skoler og barnehager utgjør til sammen 24 prosent av klimafotavtrykket. Endringer her kan påvirke de yngste til å endre kostholdet i en mer klimavennlig retning.
- De største bidragene til fotavtrykket er innkjøp av fjørfe/kjøtt og meieriprodukter, og står for henholdsvis 39 og 27 prosent av det totale klimafotavtrykket.
Kartlegging av klimafotavtrykket til Fredrikstads egne virksomheter kan lastes ned under. Se særlig tabell 3, 4 og 5.
Beregningene Fredrikstad kommune gjorde finner du som vedlegg i rapporten om klimavennlige menyer i kommunale virksomheter.
Samarbeid på tvers
Felles møter, informasjonskurs og workshops kan bidra til en felles forståelse av kunnskapsgrunnlaget, hvilke tiltak man skal gjennomføre, og hvem som skal gjøre det. Dersom kommunen har en klima- eller miljørådgiver, er det ofte denne personen som best kan fungere som bindeledd mellom ulike aktører og virksomheter.
Samarbeidet bør etableres på flere nivå:
- mellom politikere og administrasjon
- mellom innkjøpsansvarlig og de som lager maten
- mellom de som jobber sammen på det enkelte kjøkken
- mellom de ulike etatene som er berørte, for eksempel:
- Renovasjon kan gjøre plukkanalyser og informere om matsvinn når de besøker skoleklasser for å snakke om resirkulering, og har ofte som uttalt mål å redusere mengden avfall.
- Seksjon for oppvekst har ansvar for skole, SFO og barnehage, og kan sørge for å engasjere SFO-ansatte, skoleklasser og barnehager.
- HR kan vurdere om det å ta klimakokkekurs og lignende kan være en del av kompetanseutviklingen av kommunens ansatte.
- Økonomi kan kartlegge de økonomiske gevinstene ved redusert matsvinn og endrede menyer.