Når kommunen skal jobbe for å redusere eget matsvinn er det lurt å kartlegge hvor mye spiselig mat som kastes i kommunens virksomheter. Hvis kommunen vet hvor mye mat som kastes, hvor mye av det som er spiselig og litt mer om hvor eller hvorfor det kastes, er det lettere å sette i gang målrettede tiltak og virkemidler. I tillegg gjør kartleggingen det mulig for dere å vurdere eller måle effekten av tiltakene og virkemidlene som innføres. 

Plukkanalyser

Plukkanalyser kan være en god måte å kartlegge matsvinnet på. I dag må alle virksomheter som kaster husholdningslignende matavfall kildesortere dette. Dette kravet gjelder også for kommunens virksomheter, slik som sykehjem, skoler, barnehager osv. Ved å gjennomføre plukkanalyser av det utsorterte avfallet kan kommunen få innsikt i mengden spiselig mat som finnes i matavfallet og deretter vurdere hvilke tiltak og virkemidler som bør iverksettes for å sikre at matsvinnet reduseres.

Vei og registrer matsvinnet

Ved å veie og registrere spiselig mat som kastes i egen virksomhet, kan kommunen få målbar informasjon om omfanget av matkasting. Å registrere virksomhetens matkasting vil gi god innsikt i hvor mye som kastes og hva som kastes. Du kan deretter sammenligne mengdene matsvinn over perioder for å følge utviklingen. Resultatene fra analysene kan brukes som grunnlag til å utvikle videre matsvinntiltak i egen virksomhet. 

Dybdeintervjuer

Fredrikstad kommune erfarte at dybdeintervjuer med de ansatte var en god måte å bevisstgjøre de som er ansvarlige for kommunens matinnkjøp og de som lager maten. Samtidig ga det verdifull informasjon om hvor skoen trykker når det gjelder å velge klimavennlig mat og drikke i innkjøpsfasen.

Dialog og samarbeid mellom innkjøper og kokk

Innkjøpsansvarlig og de som skal lage maten i de ulike virksomhetene kan sammen vurdere dagens situasjon og hvilke endringer man kan gjøre i retning av mer klimavennlig mat.

Det bør være kontinuerlig kommunikasjon mellom de som lager maten og de som serverer den. På denne måten kan du justere menyene og porsjonene basert på tilbakemeldinger. Næringsbehovene og matvanene i kommunens ulike virksomheter varierer:

Skoleungdommer som er i en vekstfase, har behov for mye energi og næring, og er gjerne vant til å prøve nye typer mat.

Beboere på sykehjem har et lavere behov for energi enn aktiv skoleungdom, men et like stort behov for næringsstoffer. Kantinepersonell bør også ta hensyn til matvaner etablert gjennom et langt liv når de serverer mat i sykehjem og til eldre. 

Observasjoner av hva beboere/pasienter spiser og hva som kastes, kan også gi verdifull informasjon om beboernes helse. Mat og helse bør derfor ses i sammenheng. I Kristiansand har det for eksempel kommet tilbakemeldinger på at rent kjøtt er vanskelig å spise for eldre personer, og ønskes ofte ikke.