Hvor klimavennlig maten er avhenger av mange faktorer, blant annet:

• Type dyrkingsarealer og om dyrkningen har ført til avskoging.
• Energibruk, for eksempel om drivhuset varmes opp med fossilt brensel.
• Dersom fôret forårsaker avskoging, kan det ha et høyt klimafotavtrykk.
• Opprinnelsesland og transport av varene:
  • kjørelengde
  • drivstofftype
  • transporttype
• Sammensetning av ingredienser i et måltid og mengden klimabelastende matvarer.
• Emballasje kan være av betydning for noen produkter.
• Sannsynligheten for matsvinn. Man kan for eksempel med rimelighet anta at det er mindre svinn av hermetiserte tomater enn ferske tomater.

Kilde: Matvett.no

Kommunen kan etterspørre informasjon

Leverandørene sitter på informasjon om hvilke faktorer som påvirker klimafotavtrykket til produktene de tilbyr. Kommunen kan også etterspørre

• livssyklusanalyse av varer som kommunen kommer til å bestille mye av, og
• muligheter for å tilrettelegge bestillingsløsningen slik at det er lettere å identifisere produkter med lavere klimafotavtrykk.

Gjennom dialog med leverandørene kan kommunen å identifisere områdene der det er relevant å stille krav til klima- og miljøbelastning. Innkjøper og kommunen kan gå sammen om å vurdere hvilken informasjon det er relevant å etterspørre fra leverandørmarkedet.

Det er rom for å etterspørre leverandører om tiltak mot matsvinn, ulike sertifiseringer, merkeordninger og så videre. Forbered neste anbudsperiode ved å ha dialog med politikerne, leverandører og de som lager og kjøper inn mat. Anskaffelsesregelverket åpner også for muligheten til å dele opp anskaffelsen slik at mindre aktører kan delta i konkurransen.

Lurer du på hvordan du skal få til et bedre samarbeid med innkjøperen i din kommune, kan du kontakte Difi på gronne.anskaffelser@difi.no.