Rådene er Miljødirektoratets faglige innspill til prioriteringer i kommuner, bedrifter og andre som ønsker å kjøpe inn klimavennlige transportløsninger og anleggsmaskiner. Før dere beslutter hva dere skal kjøpe inn, anbefaler vi at dere vurderer følgende for å redusere transportbehov eller antall kjøretøy.
- Kan distribusjonen av varer og tjenester gjøres mer effektivt, for eksempel ved å optimalisere kjøremønster eller unngå tomme eller halvfulle biler?
- Kan deler av transportbehovet dekkes av kollektivtrafikk, sykkel, elsykkel eller gange?
Anbefalingen er altså først og fremst å prioritere løsninger som reduserer transportmengden og dermed drivstofforbruk. I et livsløpsperspektiv har alle teknologialternativer i transportsektoren klimagassutslipp og miljøkonsekvenser. Uavhengig av hvilken teknologi man bruker er reduksjon av energi- og ressursbruk avgjørende for å skape et bærekraftig energi- og transportsystem.
Valg av kjøretøyteknologi og drivstoff
Miljødirektoratet anbefaler fortrinnsvis å prioritere nullutslippsteknologi, altså transportmidler med elektrisk motor og som ikke genererer direkte utslipp av klimagasser og eksos ved bruk. Biogass kan prioriteres der nullutslippsløsninger er lite tilgjengelige eller uforholdsmessige dyre.
Bruken av flytende biodrivstoff er i dag regulert gjennom omsetningskravet for veitrafikk. Offentlige anskaffelser av flytende biodrivstoff til veitransport vil ikke bidra til økt bruk. For veitransport anbefaler vi derfor at nullutslippsløsninger og biogass prioriteres i stedet.
Med en innføring av omsetningskrav i avgiftsfri diesel (farget diesel/anleggsdiesel) og sjøfart, vil samme vurdering gjelde for biodrivstoff til sjøfart og kjøretøy og maskiner som benytter avgiftsfri diesel, som for eksempel anleggsmaskiner og traktorer.
- Velg nullutslippsteknologi når det er mulig, altså transportmidler uten direkte utslipp av klimagasser og eksos ved bruk.
- Det vil si bruk av elektrisk motor i kombinasjon med batteri, direkte bruk av strøm, eller brenselcelle som utnytter en utslippsfri energibærer, som hydrogen. Hydrogenet må være produsert via elektrolyse ("grønn" hydrogen) eller med karbonfangst- og lagring ("blå" hydrogen) for å betegnes som nullutslipp.
- Slitasje av bildekk og veier vil fortsatt bidra til støvforurensning.
- Prioriter biogass der nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig eller uforholdsmessig dyrt.
- Dersom nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig, bør man velge biodrivstoff som ikke er omfattet av et statlig omsetningskrav, og fortrinnsvis er produsert av avanserte råstoff. For veitransport er det i dag kun biogass som oppfyller disse kriteriene, fordi bruken av flytende biodrivstoff er i Norge regulert gjennom omsetningskravet for veitransport. Kjøp av flytende biodrivstoff fra enkeltkunder bidrar derfor ikke til økt volum biodrivstoff i Norge.
- Forbrenning av biodrivstoff bidrar også til utslipp av helseskadelige stoffer på samme måte som fossilt drivstoff, og slitasje av bildekk og veier vil fortsatt bidra til støvforurensning.
- Hybridløsninger kan bidra til redusert drivstofforbruk der nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig enda.
Klimaeffekt av nullutslippskjøretøy
Bruk av elektrisitet eller hydrogen som drivstoff gir ingen utslipp av klimagasser eller helseskadelige stoffer som NOx.
Hydrogen kan produseres fra metangassen i fossil naturgass eller biogass, eller via elektrolyse av vann. Hvis elektrolysen skjer med strøm fra fornybare kilder vil det ikke være klimagassutslipp direkte fra produksjonen. En ulempe med hydrogen er at det er mindre energieffektivt enn å bruke elektrisitet direkte som energibærer.
Per i dag genererer produksjonen av en elbil større klimagassutslipp enn produksjonen av en tilsvarende bensin- eller dieselbil. Dette skyldes i hovedsak at produksjonen av batteriene er mer energiintensiv.
Flere studier har imidlertid kommet fram til at klimagassutslippene fra bilproduksjon utgjør en relativt lav andel av de samlede utslippene gjennom bilens livsløp. Mindre utslipp i bruksfasen vil raskt veie opp for utslippene i produksjonsfasen. Det er også grunn til å tro at produksjonen av elbiler blir betydelig mer effektiv og klimavennlig framover. Dette vil føre til lavere produksjonsutslipp. Mesteparten av utslippene fra produksjonen er relatert til forbruk av kraft. Utslipp fra kraftproduksjon vil imidlertid reduseres dersom det brukes mindre fossile energikilder i produksjonen av elektrisk kraft.
I tillegg til å ha svært høy klimanytte, er en sentral fordel med elektriske transportløsninger at de er skalerbare. Med det menes at løsningen kan repliseres i stort omfang. Mulighetene til å implementere elektriske løsninger i stor skala henger også sammen med forventningene om at de på sikt kan bli konkurransedyktige med fossilbaserte løsninger uten større subsidier. Elektrifisering av transportsektoren er derfor et nøkkeltiltak i Norge og verden for øvrig.
Klimaeffekt av biogass
Biogass som produseres i Norge i dag er basert på avfall og rester
- våtorganisk avfall
- avløpsslam
- husdyrgjødsel
- fiskeslam
- gass fra avfallsdeponier
Klimagassutslipp knyttet til produksjon av biogass telles først fra det punktet avfallet samles opp. Bruk av biogass fra avfall bidrar til å redusere klimagassutslippene med 70-90 prosent gjennom livsløpet sammenlignet med fossilt drivstoff. Når restene fra biogassproduksjonen (biorest) benyttes som biogjødsel forbedres klimaregnskapet fra biogassproduksjonen ytterligere. Avfallsbasert biogass legger heller ikke direkte beslag på matjord, i motsetning til biodrivstoff basert på landbruksvekster.
Biogass i rå form består hovedsakelig av metan og CO2. Biogass brukt som drivstoff er foredlet slik at det bare inneholder metan. Forbrenning av biogass vil frigjøre energi og omdanne metan til CO2. CO2 fra biomasse regnes som klimanøytral.
Klimaeffekt av flytende biodrivstoff
Det er flere måter å vurdere den isolerte klimaeffekten av biodrivstoff på, avhengig av om man vurderer direkte utslipp fra bruk av biodrivstoff i et nasjonalt klimagassregnskap eller livsløpsutslippet til biodrivstoffet i et globalt perspektiv. Klimaeffekten varierer mye avhengig av hvilke råstoff som brukes og hvordan biodrivstoffet fremstilles.
For å vurdere klimaeffekten av en anskaffelse av flytende biodrivstoff, der formålet er å øke bruken av flytende biodrivstoff, er det også viktig å vurdere andre eksisterende virkemidler med samme formål. I Norge er alle som selger flytende drivstoff til veitransport omfattet av omsetningskravet for flytende biodrivstoff. Omsetningskravet stiller krav om at drivstoffomsetteren må selge en viss andel flytende biodrivstoff. Når flytende biodrivstoff kjøpt gjennom offentlige anskaffelser også blir brukt til å oppfylle omsetningskravet, har dette virkemiddelet ikke effekt på totalt omsatt volum biodrivstoff i Norge. Selv om innkjøp av en større andel flytende biodrivstoff vil redusere utslippene til virksomheten isolert sett, vil anskaffelsen altså ikke ha effekt på totalt omsatt volum biodrivstoff i Norge, og dermed heller ikke redusere Norges klimagassutslipp utover reduksjonen som oppnås gjennom omsetningskravet til veitrafikk.
Beregne effekten av klimatiltak
Her finner du verktøy for å beregne utslippseffekten av å kjøpe inn klimavennlige kjøretøy. Regnearkene under er laget med samme avgrensning som benyttes i kommuneregnskapet og kan brukes til å beregne effekten av tiltak på direkte utslipp, men ikke indirekte utslipp. Du kan lese mer om dette her
Klimatiltak i person- og varebiler
Regnearket kan brukes til å beregne klimaeffekten av å oppgradere egen bilpark fra kjøretøy som kjører på fossilt drivstoff til kjøretøy med lav- eller nullutslippsteknologi.
Klimatiltak i laste- og varebiler
Regnearket kan brukes til å beregne klimaeffekten av å bruke transporttjenester med nyere fossile kjøretøy eller kjøretøy med lav- eller nullutslippsteknologi.
Hva du bør tenke på når du skal kjøpe klimavennlige kjøretøy
Batterielektriske kjøretøy eller maskiner
- Se lademuligheter, driftsmønster og batteristørrelse i sammenheng for å unngå unødvendig stor batteripakke.
Hybridelektriske kjøretøy eller maskiner
- Velg ladbare hybridkjøretøy- eller maskiner med størst mulig batteripakke.
- Hybridkjøretøy vil normalt fortsatt betydelig drivstofforbruk, så sørg for tilstrekkelig med lademuligheter, slik at kjøretøyet eller maskinen i størst mulig grad kan drives av elektrisitet. Forbruket av drivstoff i reell bruk kan avvike mye fra det forbruket produsenten har oppgitt, dersom det ikke lades tilstrekkelig.
Hydrogenkjøretøy
- Undersøk om det er eksisterende eller planlagte fyllestasjoner for hydrogen i området kjøretøyet skal brukes. Det finnes få fyllestasjoner for hydrogen i dag.
- Still krav om hydrogen som er produsert ved elektrolyse av vann eller fra fossil naturgass kombinert med karbonfangst- og lagring.
Kjøretøy eller maskiner som går på biogass
- Undersøk om det er eksisterende eller planlagte fyllestasjoner for biogass i området kjøretøyet skal brukes. Større flåter av kjøretøy kan alene gi kundegrunnlag for utbygging av nye fyllestasjoner.
- Still krav om 100% biogass. Fossil naturgass bør kun brukes som reserveløsning for biogass. Drivstoffleverandøren bør kunne dokumentere at det ikke er tilgjengelig biogass i markedet når naturgass benyttes. Still krav til leverandør om at det er beregnet klimagassutslipp for biogassen som benyttes, for eksempel ved bruk av bransjenormen for klimarapportering av biogass, EUs bærekraftskriterier eller lignende.
Kjøretøy eller maskiner som er drevet av biodiesel eller bioetanol
- For bruk innenfor veitransport bør man være oppmerksom på at alle som selger flytende drivstoff til veitransport er omfattet av omsetningskravet for flytende biodrivstoff. Omsetningskravet stiller krav om at drivstoffomsetteren må selge en viss andel flytende biodrivstoff. Dette vil også gjelde for anleggsdiesel og sjøfart ved en innføring av omsetningskrav i disse segmentene.
- Flytende biodrivstoff kjøpt gjennom offentlige anskaffelser blir derfor brukt til å oppfylle omsetningskravet for flytende biodrivstoff.
- Selv om innkjøp av en større andel flytende biodrivstoff vil redusere utslippene i virksomheten isolert sett, vil dette virkemiddelet altså ikke ha effekt på totalt omsatt volum biodrivstoff i Norge, og dermed heller ikke reduserer nasjonale klimagassutslipp.
- Se mer under Klimafotavtrykket til flytende biodrivstoff, og brev og notat til Digitaliseringsdirektoratet under Videre veiledning.
- Om biodrivstoff skal brukes, still krav om at det flytende biodrivstoffet oppfyller EUs bærekraftskriterier.