Klimavennlig transformasjon av Bydel Nord

Hvordan bygge en klimanøytral bydel

Lillehammer kommune satte for noen år siden et mål om å bli Norges første klimanøytrale by.

Det er et langsiktig mål som kom på plass i kommunens miljøplan for 2016‐2025. Klimanøytralt område defineres i dette prosjektet på følgende måte: Direkte utslipp av klimagasser innenfor området skal over året kompenseres gjennom en kombinasjon av eksport av lokal fornybar energi og opptak av klimagasser fra arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk innenfor området eller på andre plasser i kommunen. I tillegg til de direkte utslippene innenfor området skal indirekte utslipp fra områdets energibruk og genererte avfall kompenseres.

Mulighetsstudie

Marthe Torset er planrådgiver i Lillehammer kommune. Hun forteller at de med midler fra Klimasats fikk gjennomført en mulighetsstudie for å se hvordan kommunen på best mulig måte kan bidra til klimanøytral byutvikling.

− Rapporten «Nord mot null» ble utarbeidet av Sweco i samarbeid med kommunen. Formålet med studien var å finne ut om det er mulig å utvikle en klimanøytral bydel i Lillehammer. Bydel Nord er avsatt som transformasjonsområde i kommuneplanens arealdel og tiltenkt et spesielt klimafokus, sier Torset. I revisjon av kommuneplanen og kommunedelplan for Lillehammer by er dette videreført med bestemmelser og retningslinjer for å sikre bærekraftige løsninger.

100 forslag til tiltak

I rapporten fikk kommunen dokumentert hva som er mulig å gjennomføre av klimatiltak. Kommunen har fått nesten 100 forslag til utslippsreduserende tiltak innenfor energi, bygg og materialbruk, mobilitet og avfall og gjenvinning.

− Vi ser at vi på sikt kan man redusere utslipp betydelig, men det vil ta tid, og det er viktig med samlet innsats. Rapporten ga oss en oversikt over flere mulige tiltak som kan settes i verk. Vi ser at vi innenfor realistiske rammer, ved å kombinere ulike konsepter, kan komme nærme nullutslipp i Bydel Nord, men ikke helt i null, sier Torset.

Flere eiere skaper utfordringer

Bydel Nord er et område som i dag allerede har en del bebyggelse av ulik art, derfor står kommunen overfor andre utfordringer enn man ville hatt dersom man skulle bygge ut et helt nytt område uten noe bebyggelse eller infrastruktur.

− At området allerede er utbygd og ikke eies av kommunen gir noen ekstra utfordringer. Ikke alle har planer om å gjøre endringer i nærmeste fremtid, og det er viktig å sikre grunnlaget for eksisterende virksomheter og samtidig styre utviklingen i riktig retning. Vi har nå et godt grunnlag for arbeidet videre, men prosessen er på ingen måte over, sier Torset.

− Det blir fort kostbart med høye klimakrav, og det kan være vanskelig å stille krav fordi man er redd for at utbyggere velger andre alternativer og forsvinner ut av kommunen. Derfor er det viktig å finne den riktige balansen som ivaretar alle hensyn på best mulig måte, sier Torset.

Nytt Klimasats-prosjekt om gjennomføring

Lillehammer kommune har søkt på ny og fått ytterligere støtte fra Klimasats. De skal utarbeide en reguleringsplan med bakgrunn i mulighetsstudiet. Bydel Nord i Lillehammer blir pilotområde for å teste ut reguleringsbestemmelser i praksis, og undersøke hvilke incentiver som er nødvendige for at utbyggere skal realisere klimavennlig utbygging.

− Dette er et nødvendig steg for å sette den kunnskap vi har tilegnet oss ut i live. Det hjelper lite med en rapport full av tiltak om den bare blir liggende i skuffen. Vi skal velge hvilke tiltak og krav vi skal satse på, og innarbeide disse i reguleringsplanen. Noen krav er allerede tatt inn i revisjon av kommuneplanen før reguleringsplanen er på plass. Kommunen vil også jobbe med løsninger som gjør det mulig og attraktivt for utbyggere å bygge ut klimavennlig i tråd med planen, sier Torset.

Kommunen en av mange aktører

Kommunen kan legge til rette for klimavennlig utbygging, men flere må bidra.

− Det vil være av avgjørende betydning at både private aktører, myndigheter og innbyggere drar lasset sammen og bidrar aktivt i dugnaden, sier Torset.

En reguleringsplan for Bydel Nord med høyt klimafokus vil gi føringer for hvordan kommunen på sikt gjennomfører all areal‐ og transportplanlegging.

− Det finnes ikke sterke nasjonale føringer eller tydelig krav som vi kunne støttet oss på i dette arbeidet. Derfor må vi stake ut veien videre selv, sier Torset.