Klimasmart skolemat

Indre Fosen kommune i Trøndelag har innført klimasmart skolemat. Prosjektets formål var å redusere matsvinn fra butikker og primærprodusenter ved å benytte matvarer som ikke blir solgt, til produksjon av skolemåltider. Prosjektet hadde også til formål å sette elevene i stand til å vurdere hva slags mat man trygt kan spise selv om den har gått ut på dato.

Erfaringen er gode, og kommunen mener dette er en veldig realistisk modell å bruke for å redusere matsvinn fra dagligvarehandelen i bygde-Norge. Med den mengden mat som er tilgjengelig nå, er det nok råvarer til å ha skolemåltid hver dag.

Resultater

• Det er servert skolemåltider basert på mat som har gått ut på dato, eller var nær ved å gå ut på dato, på to skoler i kommunen.
• Det er inngått avtaler med lokale kjøpmenn og blitt utarbeidet rutiner for henting av varer. Det er også utarbeidet et system for viderebehandling av maten og rutiner for å unngå at det blir mye rester som må kastes etter mattilberedelsen.
• Prosjektet har ført til reduksjon av mengden mat som kastes hos to lokale kjøpmenn.
• Prosjektet har gitt ny kunnskap og skapt engasjement om temaet blant de involverte (skoleklasser, lærere, frivillige, prosjektgruppe).
• Det forventes å fortsette på samme nivå hos de skolene som er i gang, på årsbasis blir det da noe mer enn det som gjelder for dette prosjektet. Det blir også en gradvis utvidelse av antall dager etter hvert. Det forventes i tillegg at ordningen skal komme i gang hos flere av skolene i kommunen.
• Arbeidslivsfag og mat‐ og helsefaget på de to skolene har hatt fokus på, og undervisning i, problematikken knyttet til holdbarhet og klimavennlig mat.
• Beregnet utslippskutt første året, er 2870 CO2–ekvivalenter. Etter utvidelse til flere dager og flere skoler, er utslippskuttet beregnet til å ligge et sted mellom 12 000 og 15 000 CO2-ekvivalenter per år.

Erfaringer

• I starten av prosjektet var det viktig at prosjektkoordinatoren tok kontakt med ulike aktører, planla gjennomføringen av prosjektet og fant praktiske og tidsbesparende løsninger.
• For å redusere matsvinnet i forbindelse med servering av skolemåltider ble det ofte servert forskjellig type mat til de ulike klassetrinnene ettersom de yngste elevene ofte er mer kresne enn de eldre. Det ble også servert forholdsvis små porsjoner med muligheter for påfyll fremfor store porsjoner som ikke spises opp.
• Ved å basere seg på matvarer som er ukurante eller utgått på dato, blir skolemåltidene billigere enn de ellers ville vært. Det gjør at alle i realiteten har råd til å benytte seg av tilbudet.
• Det viste seg at mengden mat som var tilgjengelig fra den lokale dagligvarehandelen var mer enn skolen trengte.