Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Sandnes kommune har bygget et biokullanlegg der organisk avfall skal omformes til nærvarme og biokull. Interessen fra omverden er stor, både hos andre kommuner, privat næringsliv og forskningsinstitusjoner.

Prosjektet ble satt i gang etter positive resultater fra et forprosjekt som ble gjennomført i Stavanger kommune i 2016. Formålet med forprosjektet var å vurdere om karbonlagring, gjennom produksjon av biokull er gunstig, og om det er mulig å gjennomføre lokalt. Stavangers forprosjekt konkluderer med at biokull har en rekke muligheter med positive miljøgevinster.

I 2020 fikk kommunen Klimasats-støtte til å utvide anlegget fra pilotprosjektet til et fem ganger så stort anlegg (se lenke under).

Biokullanlegget er et kinderegg

Jan Egil Gjerseth, prosjektleder og avdelingsleder for miljø og renovasjon i Sandnes kommune, forteller at etableringen av et biokullanlegg oppfyller tre viktige funksjoner.

– For det første vil kommunen kunne bruke organisk avfall fra park og skog som råstoff til biokullanlegget. Til nå har man måtte kvitte seg med det, men dette er dyrt, og fører blant annet til klimagassutslipp på grunn av lange transportetapper. For det andre skal biokullanlegget produsere bioenergi som vil erstatte normalbruken av naturgass i en stor driftsleir i kommunen, noe som bidrar til mer klimavennlig energiforbruk. For det tredje kan biokullet brukes som jordforbedringsmiddel i kommunale parker, hager og i lokalt jordbruk, sier Gjerseth.

Han poengterer at selv om hovedformålet med biokullanlegget er å produsere nærvarme, vil karboninnholdet i det biokullet som produseres være høyere når produksjonen totalt sett er noe lavere enn normalt. Biokullet vil dermed holde høyere kvalitet enn om de produserte mer biokull og mindre energi.

Oppskalerte prosjektet

Kommunen estimerte opprinnelig at byggingen av biokullanlegget ville koste om lag 1,4 millioner kroner, i tillegg til utgifter til flisanlegg.

– Vi endte opp med et litt dyrere anlegg enn vi i utgangspunktet hadde planlagt, fordi vi bestemte oss for å etablere et bedre og mer omfattende anlegg. Den store interessen fra omverden overbeviste oss om at her er det grunnlag for å satse skikkelig, forteller Gjerseth.

Selv om framtidige gevinster foreløpig bare kan kalles potensielle, tror Gjerseth at beslutningen om å oppskalere vil lønne seg.

– Vi har allerede fått mange henvendelser fra aktører som er interessert i å kjøpe biokull. I tillegg sparer vi både miljø og penger ved å utnytte det organiske avfallet lokalt, og ved å bruke biokull i kommunal beplantning og som erstatning for torv, forklarer han.

Mål om å være en god prototype

Det har vært noen små forsinkelser i prosessen, både fra leverandør og hos kommunen selv. Blant annet har beslutningen om å oppskalere prosjektet endret på selve plasseringen av biokullanlegget. Systemet for inn- og utmating har også fått et annet format enn først tenkt. Gjerseth sier at forsinkelsene har likevel vært innenfor det man må regne med i såpass innovative prosjekter.

– Vi håper at anlegget vi har bygget i Sandnes kan være en prototype for andre som ønsker å sette i gang lignende prosjekter. Ved å bygge pyrolyseanlegget inne i en kontainer, forsøker vi å lage en driftsmodell som kan kopieres. Hvilken overføringsverdi arbeidet vårt kan ha for andre interesserte har vært viktig i prosessen, sier Gjerseth, og legger til at aktører som ønsker å besøke anlegget, er hjertelig velkomne.

Lokalt samarbeid viktig

I tillegg er dette et samarbeid med andre kommuner i regionen, som en del av avfallsplanen til Ivar IKS, regionens interkommunale vann-, avløp- og renovasjonsselskap. Det diskuteres også om det vil bli en felles løsning for produksjon, tørking og lagring av flis, noe som vil være kostnadsbesparende for alle involverte kommuner.

Interesserte kommuner som ønsker mer informasjon eller å besøke anlegget i Sandnes, kan kontakte avdelingsleder for miljø og renovasjon i Sandnes kommune, Jan Egil Gjerseth.