Klimatiltak ved nye Hov ungdomsskole

Ringerike kommune har gjennomført flere klimatiltak ved bygging av en ny ungdomsskole, blant annet klimavennlige materialer, gjenbruk og fossilfrie maskiner på byggeplassen. I 2019 fikk kommunen støtte til å utrede mulige tiltak. Se lenke til forprosjektet under. 

Hov ungdomsskole er en ny skole for 378 elever i Hønefoss. Prosjektet oppfyller krav som tilfredsstiller BREEAM Very Good. Det ble valgt å ikke sertifisere den, men tilfredstillelse av kravene ble verifisert gjennom intern prosess. For å ytterligere redusere miljøpåvirkningen, er det implementert solceller og en batteribank med en kapasitet på 50 kWh. Dette gjør at skolen stort sett er selvforsynt med strøm fra 1. mars til 1. oktober, og bidrar til å minimere behovet for ekstern strømforsyning og redusere effekttopper.

Oversikt over gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagassutslipp

• Materialvalg:
  • Brukt limtresøyler og massivtredekker
  • Grunndekke er støpt i lavkarbonbetong
  • Rivemasser er gjenbrukt i oppbygging av veien opp mot skolen
  • Som dokumentert i klimagassregnskap ble det oppnådd 52 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra materialer
• Energiløsninger:
  
  • Energieffektive løsninger
  • Solceller og batteri
  • Tilkoblet fjernvarme
• Tiltak på byggeplass:
  
  • Fjernvarme ble brukt til byggtørk
  • Elektrisk tårnkran ble brukt

Utslippsreduksjon fra materialer på 46 prosent

Målet for prosjektets klimaregnskap var å oppnå 50 prosent utslippsreduksjon fra materialer i forhold til referansen, som var et krav til entreprenør lagt inn i kontrakt. Prosjektert bygg har en utslippsreduksjon fra materialer på 46 prosent reduksjon sammenliknet med referansebygg. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 770 tonn CO₂-ekv. Alle tiltak som ble presentert i forprosjektet er gjennomført i prosjektert bygg.

Kommunen har laget en sjekkliste for klima‐ og miljøkriterier 

Prosjektet har gitt høy læringsverdi når det gjelder klima- og miljøkriterier for byggherre, entreprenør og rådgivere. Ringerike kommune har brukt læringsverdiene i prosjektet i forbindelse med å lage en sjekkliste for klima‐ og miljøkriterier som fremover vil brukes i alle større utbyggingsprosjekter. Den er under utvikling, men en foreløpig versjon er tilgjengelig under. Læringsverdiene og rutine/sjekkliste skal videreutvikles og blir formidlet til rådgivere og til andre oppdragsgivere gjennom samarbeidsprosjekter og interkommunalt samarbeid.

Erfaringer til hjelp for andre kommuner

Det er viktig å skille mellom ambisjoner og minstekrav for CO₂-reduksjon i tidlige faser av prosjektet, samt ha mulighet for å justere målene til man har kontroll på risiko og kostnader knyttet til dette.

Nytte av tidlig markedsdialog og innovativ anskaffelse:

• Bruk av markedsdialog: Det er viktig for å redusere risikoen i prosjektet å fremskaffe best mulig oversikt over kostnader relatert til ulike nivå på ambisjoner for CO₂-reduksjon i en tidlig fase av prosjektet.
• Tildelingskriterier: for klimaambisjonene i prosjektet var det fordelaktig å sette noen miljøkriterier til leverandøren som minstekrav, men at andre miljøkrav i tillegg ble evaluert som en del av tildelingskriteriene. 
• Klimakrav inn i kontrakt: Det var positivt for kommunen som byggherre og for å opprettholde klimaambisjonene at klimakrav ble tatt inn i kontrakt med entreprenør som absolutte krav. 

Prosjekter med høye klima- og miljøambisjoner bør fortrinnsvis gjennomføres som samspillsentrepriser (ev. med overgang til total entreprise).

Miljøkriterier må utformes på en måte som gjør at byggherren har reelle muligheter til å påvirke løsninger underveis i prosjektet. Det er viktig med tanke på å kunne påvirke økonomien i prosjektet og valg som kan ha innvirkning på livssyklus kostnad (LCC).

Krav om dokumentasjon av kostnader i forbindelse med Klimasats-midler må inntas som et kontraktskrav til entreprenør fra starten av, hvis ikke blir det krevende å innhente nødvendig dokumentasjon. 

Referansebygget må være tydelig definert fra starten av.