Klimavennlig areal- og transportplanlegging i Ringerike

Ringerike kommune har ansatt en prosjektmedarbeider for å jobbe med å redusere klimagassutslipp i overordnet arealplanlegging og i reguleringsplaner.

Klimavennlig arealstrategi

Kommunen har laget og vedtatt en arealstrategi som inngår i kommuneplanens samfunnsdel 2021–2030. Noen viktige føringer for klima i arealstrategien er

• kompakt by‐ og tettstedsutvikling
• tilrettelegging for gående og syklende
• bruk av rekkefølgebestemmelser

Gode eksempler på klimakrav i arealplanlegging

Kommunen har samlet flere gode eksempler på klimakrav i arealplanlegging i et omfattende inspirasjonsnotat om lovverk og handlingsrom. Notatet kan lastes ned under.

Notatet er avgrenset til krav som reduserer utslipp, og som kommunene kan stille i kraft av sin rolle som myndighet etter plan‐ og bygningsloven. Eksemplene er sortert i tre ulike kategorier

1. krav til arealbruk som reduserer utslipp fra veitrafikk
2. krav til materialvalg som reduserer utslipp fra bygg
3. krav til reduksjon av utslipp fra bygg‐ og anleggsplasser

Arbeid med kommuneplanens arealdel

Kommunen har utredet og innarbeidet klimakrav og ‐hensyn i kommuneplanens arealdel. Planforslaget ble politisk førstegangsbehandlet juni 2023 og sendt på offentlig høring og ettersyn høst 2023.

I denne prosessen har kommunen jobbet med følgende tiltak:

• Et planprogram som tydelig forankret hvilke klimagrep som skulle utredes og jobbes med som del i revidering av ny kommuneplan.
• Forslag til et juridisk bindende temakart for gående og syklende, samt tilhørende bestemmelser til arealdelen for å vri mobiliteten i kommunen i grønn retning. 
• Metodikk for arealregnskap og arealanalyser er utviklet, tatt inn i kommunens kartløsning og benyttet i utarbeidelse av planforslag og vurdering av samlede virkninger
• Beregning av klimagassutslipp fra arealbruksendringer av alle arealinnspill
• Forslag til bestemmelser om klima‐ og energitiltak knyttet til arealbruksendringer, bygg og bygge‐ og anleggsplasser

Klimaeffekter

Kommunen har ikke kvantifisert forventet reduksjon i klimagassutslipp fra veitrafikk, bygg, anlegg, materialer og energi, men kommunen skriver at både det tydelige fokuset på kompakt by‐ og tettstedsutvikling, bedre forankring i plan av fremtidig tilrettelegging for gående og syklende samt øvrige klimabestemmelser vil gi et positivt bidrag til å redusere både direkte og indirekte klimagassutslipp fra Ringerikssamfunnet.

For endringer i karbonlagring og utslipp fra arealbruksendringer har kommunen beregnet dette både for det samlede høringsforslaget og sett på endringer sammenliknet med gjeldende arealdel. Basert på arealanalysene kommunen har utarbeidet, har kommunen som en del av planarbeidet også gjort klimagassberegninger for forslag om endringer i arealbruk. Dette er både inkludert i KUen for hvert enkelt arealinnspill og det er gjort på aggregert nivå for hele planforslaget. Dette gjør at kommunen kan synliggjøre klimaeffekten både av hvert enkelt forslag og samlede endringer i arealbruk. 

Erfaringer til hjelp for andre kommuner

Det har vært avgjørende for å lykkes med formålet til prosjektet at arbeidet med klimasatsprosjektet har vært en godt integrert del av den pågående revideringen av kommuneplanens arealdel.

I første halvdel av prosjektet hadde kommunen nyttig erfaring med å ha en prosjektmedarbeider som en ekstra ressursperson internt, som i en periode utelukkende kunne jobbe med dette prosjektet og klimahensyn i arealplanlegging. Dette har gjort det lettere å integrere fagbistanden inn i annet arbeid i kommunen og har bidratt til kompetanseheving internt. Samtidig, når prosjektmedarbeideren gikk over i fast stilling og også fikk andre oppgaver, var det nyttig for kompetansebygging internt å trekke flere medarbeidere inn i arbeidet.

Gjennom hele prosjektperioden har kommunen hatt stor nytte av å gjøre mest mulig internt og kun sette begrensede deler av prosjektet ut til konsulenter. Dette både fordi det er mer kostnadseffektivt, sikrer at kompetansen blir i organisasjonen og har gitt løsninger som er bedre integrert i kommunens kartverktøy, rutiner og interne vurderinger enn den hadde klart dersom større deler av prosjektet var blitt satt ut til konsulenter.

Klimahensyn i arealplanlegging er et felt i rask utvikling og det har vært svært nyttig for kommunen å innhente og lære av gode eksempler fra andre kommuner. Kommunen har hatt god dialog med både flere enkeltkommuner og Osloregionen gjennom prosjektarbeidet, og har erfart at en slik regional plattform har vært nyttig for å spre eget arbeid ut til andre kommuner samtidig som den selv har fått innspill til nye ideer. Kommunen skriver at Klimasats-prosjektet og erfaringsutveksling med andre kommuner har gitt et viktig løft. Prosjektet har gjort det mulig for kommunen å fremme forslag om flere klimagrep enn den ellers hadde klart for å redusere utslipp fra veitrafikk, bygg og anlegg, materialvalg og energiløsninger samt bevaring av karbonrike områder som vegetasjon og jordsmonn.