Mer klimavennlig innkjøp i Kongsvingerregionen

Kongsvinger kommune, sammen med Eidskog, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes kommuner, har kartlagt klimagassutslipp fra dagens innkjøp, og identifisert tiltak for å redusere utslippene. Kommunene utgjør et innkjøpssamarbeid kalt Regionalt innkjøp i Kongsvingerregionen (RIIK).

Styringsdokument for prosjektet med målsetninger og plan for gjennomføring er tilgjengelig på nettsiden til innkjøpssamarbeidet. 

Løser utfordringer sammen

Kommunene har identifisert tiltak for kommende anskaffelser. Arbeidsmetode har blant annet vært workshops med fagpersoner, brukere og leverandører. Kunnskapen fra prosjektet er fortløpende implementert i anskaffelser. 

Kommunene ville kartlegge klimafotavtrykket av anskaffelsene sine. Markedsdialog viste at det ikke fantes leverandører av verktøy for klimabelastning med den detaljeringen kommunene ønsket. Kommunene gjennomførte derfor en innovativ anskaffelsesprosess under StartOff-programmet til DFØ (Direktoratet for forvalting og økonomistyring). StartOff-programmet skal bringe oppdragsgivere og oppstartsbedrifter sammen for å løse utfordringer i offentlig sektor, og DFØ har bistått i prosjektet. Variable AS ble valgt som leverandør, og har kjørt en kartlegging av klimabelastning av kommunens innkjøp for perioden 2019-2021. 

I prosjektet har kommunene gjort seg erfaringer kategorisert i tre hovedspor som de vil arbeide videre med.

Kommunene skriver selv i sluttrapporten: 

1. "Tallgrunnlaget er avgjørende. Økt detaljering av klimabelastning av innkjøp krever at vi som oppdragsgivere kan levere detaljerte data på hva vi kjøper.

• Vi har erfart at vi ikke har spesielt høy oppløsning på våre data, noe som vil kunne gi begrensninger i hvor mye som kan automatiseres med tilstrekkelig høy kvalitet.
  • Det er nødvendig å styrke tallgrunnlaget som daglig produseres i våre eierkommuner. 
  • Vår tanke om å innhente denne informasjonen fra avtaleleverandører innebærer at vi må kreve en vesentlig større grad av bistand fra våre leverandører. Flere løpende/gjeldende avtaler må antageligvis endres i kontraktsvilkårene og man må anta en viss utfordring i å få dette implementert raskt og helhetlig i hele vår avtaleportefølje.
  • Vår tanke om å innhente denne informasjonen fra regnskapssystemene til våre ulike eierkommuner framstår som et mye mer formålstjenlig alternativ; ved hjelp av API’er og BI‐løsninger burde det være mulig å sørge for en sømløs flyt av informasjon.

2. Leverandørmarkedet for verktøy som gir oversikt over klimabelastning av innkjøp har økt kraftig siden prosjektets oppstart. Det er uklart hvilke standarder og utslippsfaktorer som skal/bør benyttes, og hvilke verktøy som derfor er mest formålstjenlige.

• Oppdragsgiversida nå må ta stilling til flere sammenlignbare verktøy – til forskjell fra ved prosjektets oppstart da verktøy ble laget ved hjelp av en innovativ anskaffelse.
• For utslippsfaktorer finnes det flere ulike kilder, som kan være vanskelig å skille for personer som ikke jobber med dette til daglig. Tilgang til ressurser med kompetanse og erfaringer fra dette hos systemleverandøren er derfor nødvendig.
• Det er nødvendig å lande standardiserte utslippsfaktorer for ulike kategoriområder – slik at man unngår at hver enkelt oppdragsgiver skal konkludere i hver enkelt anskaffelse eller at leverandører innenfor samme område opererer med «egne» utslippsfaktorer.

3. Klima‐ og miljøfokuset, inn mot alle deler av den offentlige forvaltning, men også mot samfunnet som helhet, har økt kraftig siden prosjektes oppstart. Oppdragsgiversida består nå av mange parallelle initiativ, men det er liten grad av samordning og kompetansenivået er varierende. I workshopene våre kom det mange kategorispesifikke forslag. To tiltak ble liggende som en paraply over de andre, uavhengig av kategoriområde:

• Behovet for strategisk ledelse som kan prioritere i et makroøkonomisk perspektiv, regionalt sett. Da dette mangler vil initiativene som blir gjort i de enkelte anskaffelsene, og i alle de andre enkelte aktivitetene enhver kommune utgjør hver eneste dag, bli tilfeldige og ikke helhetlige. Strategisk ledelse kan sørge for systematikk over tid, og gi den nødvendige drakraften i regionen. Vi opplever det avgjørende at hver enkelt av våre eierkommuner har en strategi for sine innkjøp og sitt miljøperspektiv – som fungerer i den regionale helheten samlet sett.
• Behovet for kompetanseheving – jevnlig.
  Utviklingen innenfor hvilke verktøy som er tilgjengelige går fort, leverandører og leverandørmarked er stadig i endring og det vil være behov for stadig oppdatert kunnskap om dette. Tilgang på kompetanse er viktig både for å støtte strategisk ledelse og for å kunne bidra i arbeidet i konkrete anskaffelser. Samtalene og diskusjonene i workshopene som ble gjennomført ga ideer og forslag på kryss og tvers – denne måten å jobbe på er både kunnskapshevende, kunnskapsdelende og motiverende for alle parter."