Styrking av klimaperspektivet i kommunale planer

Kristiansund kommune har sammen med medlemskommunene i Nordmøre regionråd gjennomført et arbeid for å styrke gjennomføringsevnen i kommunale klimatiltak. Det har vært jobbet med forankring, organisering og systematikk for å ivareta klimaperspektivet i planbeskrivelser, fra overordnede mål til gjennomføring av konkrete tiltak. Et viktig mål var å iverksette prosesser i kommunene som gjør at klimaperspektivet i den enkelte kommunes planarbeid styrkes på lengre sikt.

Aktiviteter som er gjennomført:

• Oppstartsmøte med Nordmøre interkommunale politiske råd (NIPR) og representant fra Kristiansund kommune september 2021.
• Kartlegging av klimaperspektivet i de kommunale planverk, rammene for, og organisering av, klimaarbeidet i hver kommune.
• Oppstartmøter med klimakontakt fra hver kommune i januar 2022.
• Deltakelse og presentasjoner på møter i Klimanettverk Nordmøre, styringsgruppemøter med kommunedirektørkollegiet og informasjon på representantskapsmøter med ordførerne.
• Organisering og gjennomføring av klimaworkshops først for kommunenes administrasjoner våren 2022, deretter for kommunestyrene høsten 2022.

Prosjektet har ført til:

• Økt kunnskap, bevissthet og forankring i kommunene om at klimaperspektivet er et sentralt tema innen alle tjenesteområder
• Økt engasjement i kommunestyrene for å konkretisere klimaperspektivet i egne planer og tiltak
• Bruk av klimaregnskap som verktøy 
• Forberedelse til bruk av klimabudsjett for å koble klimaarbeidet mot kommunenes handlingsplan og budsjett
• Etablering av tverrfaglige klimagrupper i hver kommune
• Styrket klimanettverket mellom kommunene

Nyttige erfaringer for intern koordinering:

• Klimaarbeidet berører og omfatter alle kommunens fagområder
• Nødvendig med tverrfaglig arbeidsgruppe
• Viktig med forankring, både i administrativ og politisk ledelse
• Må skape eierskap til prosessen i alle deler av organisasjonen
• Tverrfaglige klimagrupper i kommunene for forankring og ansvarliggjøring i alle kommunenes enheter og avdelinger

Integrere klimaperspektivet i samfunnsplanen

Kartlegging av klimaperspektivet i planverket har vist at de fleste kommunene har integrert klimaperspektivet i samfunnsplanen fremfor å ha egen klima‐ og energiplan. Tidligere erfaringer viser at etter å ha brukt mye ressurser på å utarbeide egen energi‐ og klimaplan, så har det ikke vært ressurser, organisering eller prioritering i kommunene for å følge opp planen. Det kan også skyldes manglende koordinering og ansvarsfordeling mellom fagområder.

Nå er målet med klimaarbeidet nedfelt i kommunenes samfunnsplan. Kommunene mener det gjør det lettere å prioritere klimaarbeidet, ettersom det da både er juridisk bindende og mer allment tilgjengelig. Prosjektet har jobbet spesifikt med forankring og organisering i kommunene, noe som skal bidra til koordinert innsats, legitimitet og handlekraft i klimaarbeidet.

Klimaregnskap og klimabudsjett er verktøy som kommunene i prosjektet bruker i økende grad for jevnlig rapportering og systematisering av klimaarbeidet. Klimamål og ‐strategier i kommunenes samfunnsplaner viser at halvparten helt eller delvis har kvantifisert sine mål for reduserte klimagassutslipp. Alle kommunene har definert prosessmål i sine samfunnsplaner som tydeliggjør at klimaperspektivet skal være gjennomgående i kommunenes arbeid i planperioden.

Videre arbeid med klima i kommunene

Kommunene vil etablere og bruke tverrfaglige klimagrupper aktivt i klimaarbeidet. De vil jobbe med klimaledelse for å forankre klimaarbeidet i både politisk og administrativ ledelse, med mål om bredere engasjement og deltakelse i arbeidet, samt frigjøring av ressurser til dette. De vil videreutvikle bruken av klimaregnskap til å analysere trender og identifisere forbedringspotensial og fokusområder for utslippskutt.

Kommunene ønsker å ta i bruk klimabudsjett som styringsverktøy for å systematisere arbeidet med definering og oppfølging av klimatiltak. Dessuten vil de bruke workshops og fagsamlinger, både i hver enkelt kommune, men også på tvers av kommuner, for å bygge eierskap, engasjement og kompetanse i klimaarbeidet.

Felles stilling som regional samfunnsutvikler

Prosjektet har ført til at kommunene er enige om å ha en felles stilling som regional samfunnsutvikler. Det gir nye langsiktige muligheter for å koordinere kunnskap, erfaringsutveksling og samarbeid med andre kompetansemiljø som vil gi reduksjon i klimagassutslipp på lengre sikt.

Klimanettverket mellom kommunene gir tid og anledning for klimakontaktene til erfaringsutveksling og kompetanseheving, men det mangler en overordnet organisering. For å videreutvikle potensialet i samarbeidet bør det være en egen ressurs med mandat og rolle for å initiere og organisere prosjekter, tiltak og faglig påfyll på tvers av kommunene, og også på tvers av klimanettverkene i Møre og Romsdal og opp mot andre potensielle samarbeidspartnere.

Prosjektet har styrket det interkommunale samarbeidet på Nordmøre samt knyttet Nordmøre IPR tettere på de relevante kunnskapsmiljøene på Tingvoll (bl.a. NIBIO, Norsøk, Tingvoll Økopark). Tingvoll er også utpekt som Nordmøre sitt senter for bærekraft og klima. Økt kompetanse og bevissthet blant kommunepolitikerne har også medført at politiske partier vil ta klima inn i sine lokale partiprogram frem mot kommunevalget.