Helhetlig miljøkartlegging av Midtbygda sykehjem

Bergen kommune har utredet klimavennlige løsninger ved bygging av et nytt sykehjem.

Kommunen har fått laget:

• Plan for utslippsfri byggeplass
• Kartleggingsrapport for ombruk av materialer og materialgjenvinning
• Kartlegging for redusert energibruk, og beregninger for lokal energiproduksjon
• Klimagassregnskap

Kommunen rapporterer at det fortsatt er generelt lav modenhet i bygge- og anleggsbransjen når det gjelder fokus på klima. Prosjektet har knyttet til seg kompetanse som ligger langt fremme i utviklingen, men det er begrenset med referanser og erfaringer å vise til. Dette resulterer i høyt timeforbruk og dyre løsninger. Kommunen ser et klart potensiale i å redusere kostnadene etter hvert som
klimafokuset blir mer innarbeidet.

Utslippsfri byggeplass

Kommunen rapporter om i hovedsak tre utfordringer for en en utslippsfri byggeplass; skaffe til veie elektriske anleggsmaskiner, tilstrekkelig ladekapasitet og begrense volum grunnarbeid. Øvrige tiltak løses relativt enkelt med vanlige metoder og utstyr.

Volum grunnarbeid er begrenset så mye som mulig ved å ha dette som et premiss fra oppstart. Bygget er utformet og plassert slik at det best mulig ivaretar både brukernes behov samtidig som det er tilpasset eksisterende terreng.

Det er begrenset antall elektriske anleggsmaskiner i markedet, men prosjektet har sikret seg maskiner til alle arbeider med noen unntak. Maskinparken i prosjektet vil bidra til å redusere utslipp fra maskiner på byggeplassen med 85‐90 prosent.

Strømkapasitet ved prosjektet er god, men for å sikre tilstrekkelig ladekapasitet er det likevel nødvendig med batterier og tilhørende infrastruktur.

Ombruk

I skisseprosjektet ble det gjennomført ombrukskartlegging. Denne fokuserte på potensialet i det eksisterende bygget. Etter hvert som planene for det nye bygget er blitt mer detaljerte har kommunen koblet bygningsdeler fra det eksisterende bygget til et behov i det nye bygget.

Både hulldekker og bærende stålkonstruksjoner fra det eksisterende bygget har vært styrende for design av bærekonstruksjonen i det nye bygget. Det skal ombrukes 1000 m2 hulldekker som gir reduksjon på 40 tonn CO2, og 13 tonn stålsøyler og bjelker som gir reduksjon på 22,7 tonn CO2. Videre har det blitt identifisert en rekke andre bygningsdeler som vasker, dører, håndløpere, limtrebjelker etc. som skal ombrukes. Disse elementene vil i mindre grad redusere klimagassutslipp og er foreløpig ikke inkludert i regnskapet.

Energi

I konseptfasen ble muligheten for plusshus utredet. Det ble utredet flere konsepter med ulik geometrisk utforming. Det er gjort flere solsimuleringer og vurderinger. Etter tilbakemeldinger fra planetaten ble de nødt til å endre konseptet. Det ble derfor besluttet å redusere areal for solcelleproduksjon ved å fjerne "sag‐tak" som brøt med reguleringsplanen og heller etablere et flatt tak. Dette medførte at energiproduksjonen fra solceller ble redusert og ambisjonsnivået redusert til Nearly Zero Energy Building (nZEB), men med en ambisjon i prosjektet om 40 kWh/m2. Dette er vesentlig bedre enn minstekravet til nZEB på 80kWh/m2. Konklusjonen er at bygget vil ha behov for svært lite tilført energi, men ambisjonen om plusshus måtte vike for reguleringsbestemmelser.

Klimagassregnskap

Prosjektets ambisjon er å oppfylle Breeam NOR Paris Proof, hvor det settes krav til å redusere CO2 i bygningsmaterialer med minst 40 prosent sammenlignet med et referansebygg. Klimagassregnskapet viser nå en besparelse på 42 prosent. Dette tilsvarer 1298 tonn CO2 ekvivalenter.

I hovedsak er det gjort følgende tiltak for å oppnå dette:

• Ombruk av hulldekker og bærestål
• Bærekonstruksjonen er i all hovedsak massivtre og limtre
• Betongkonstruksjoner utføres med Lavkarbon ekstrem betong
• Det er gjort grundige vurderinger av alle konstruksjoner med høyt CO2 innnhold for å optimalisere disse
• Glassareal er redusert
• Lavkarbon gipsplater