Kartlegging av økosystemer

Tønsberg og Drammen kommuner har kartlagt økosystemer og grønne arealer innen egne kommunegrenser. Målet var å lage en kartløsning, eller et annet verktøy, som viser arealers ulike egenskaper i en klimasammenheng, inkludert karbonlagring og klimatilpasning.

Klima og natur sett i sammenheng

Hensikten med prosjektet er å vise sammenhengene mellom klima og natur. Kommunene har blant annet ønsket seg en pedagogisk og overordnet fremstilling av hvordan karbonlagring, naturmangfold, klimatilpasning og friluftsliv er avhengige av hverandre. Dermed er kunnskapen lettere å forstå og mer tilgjengelig for beslutningstakerne.

Fremover vil den nye kunnskapen brukes i kommuneplanens arealdel, og i konsekvensutredninger i begge kommunene.

Flere ulike temakart

Underveis i arbeidet viste det seg at kunnskapen er for omfattende, detaljene for mange og dataene så ulike at ett overordnet kart ikke var gjennomførbart. Hvert tema er derfor kartlagt i egne kart:

• andel nedbygd areal
• vegetasjonsfaktor
• skogtyper
• utslipp og opptak av klimagasser
• overvann
• evne til å dempe temperatur
• naturmangfold
• friluftsliv
• barrierer for naturmangfold og friluftsliv

Nytt og viktig verktøy i arealforvaltningen

Temakartene for klimagassutslipp og klimatilpasning er nå implementert i kommunens egne kartportaler. Det endelige sluttproduktet er nybrottsarbeid og har gitt kommunene ny og viktig kunnskap til arealforvaltningen. De håper å kunne videreutvikle kartet fremover, og jobbe enda mer med den pedagogiske fremstillingen av sammenhengene mellom natur og klima.

I kartportalen kan kartene klikkes av og på, og de kan legges oppå hverandre. Dermed vises sammenhengene mellom klimahensyn og naturhensyn innenfor et spesifikt areal.

Erfaringer og tips til andre kommuner

Kommunen trekker frem at det har vært veldig nyttig å være to kommuner sammen. De har kommet inn i prosjektet med ulik organisering, ulik erfaring og ulik planprosess. Det har gitt et bredere og bedre perspektiv på hele prosjektet, og kommunene tror det har gitt et bedre sluttprodukt. Samarbeidet på tvers av fylkesgrenser har også styrket kunnskapsoverføringen til andre kommuner og etater.

Drammen og Tønsberg har også flere tips til kommuner som skal lage egne temakart.

• Bruk god tid i forkant for å ha en klar definisjon av hva man vil ha ut av et prosjekt. Inviter inn alle relevante virksomheter for å få innspill. 
• Bruk god tid på konkurranseutlysningen, med brede, faglige diskusjoner. Å være presis i konkurransen, gjør det lettere å vurdere tilbudene som kommer inn.
• Bruk god tid på å vurdere tilbudene. 
• Det er nyttig med interne møter underveis i prosjektet, slik at sluttproduktet blir relevant for brukerne. Involvering gir eierskap, og det øker sansynligheten for at kartene blir tatt i bruk.
• Ha en god dialog med referansegrupper. 

Erfaringer etter mer bruk av kartlagene

Tønsberg kommune har brukt noen av kartlagene til å vurdere arealendringer i rulleringen av kommuneplanens arealdel som pågår nå. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere ulike arealbruksendringer. 

Drammen kommune rakk ikke å benytte kartene i forbindelse med kommuneplanens arealdel, men har begynt å bruke dem i reguleringsplan-arbeidet. Kommunen har laget rutiner for at saksbehandler skal benytte kartene innledningsvis i alle plansaker for å få et overblikk over verdiene i et planområde, for så å ta det opp i dialog med forslagsstiller i oppstartsmøtet, dersom det viser seg å være betydelige verdier i spill.

Saksbehandlerne i Drammen kommune har fått en enkel opplæring i bruk av kartene, og responsen fra arealplanleggerne er at de mener en visualisering av klima‐ og naturverdier kan være til god hjelp i dialogfasen med utbygger, selv om det er noen utfordringer. Kommunen jobber med å oppdatere og innarbeide rutiner for bruk av klimakartet og vurdering av klimahensyn i saksmaler og planprosess for å tydeliggjøre bruksområdet.