Sikteverk i anleggsprosjekter – miljøgevinst?

Massetransport er en stor kilde til klimagassutslipp. Lørenskog kommune ville undersøke om det er mest klimavennlig å enten kjøre masser frem og tilbake mellom anleggsplass og et lokalt sikteverk, eller kjøre bort gamle masser og hente inn nye masser.

Kommunen vurderte behov og potensiale for bruk av sikteverk i fire prosjekter. Det ble konkludert med at det kun var i Røykåsbekken som det potensielt kan være aktuelt med sikteverk. Det er dermed bare der som det er blitt gjennomført en mer dypgående analyse av mulige lokaliseringer, mengder og administrative tiltak som trengs (se vedlegg under). Begrunnelsen for hvorfor det ikke var mulig i de resterende prosjektene kan leses i sluttrapporten. 

I tillegg til utredningen for Røykåsbekken er det blitt laget et generelt notat om bruk av sikteverk i kommunen. Dette notatet beskriver:

• Klassifisering av type av masser i grøftetverrsnitt og kriterier for at sikteverk vil kunne brukes og dermed øke mengde gjenbruk.
• Kvalitetskrav spesifisert av kommunalteknikk for å kunne gjenbruke masser.
• Miljø- og klimagevinst ved bruk av sikteverk og spesifikt kriterier med tanke på lokalisering for at det skal være klimamessig gunstig.
• Bruk av tildelingskriterier knyttet til massehåndtering og spesifikt premiering for sikteverk i anbudskonkurranse. Behov for konkurransegrunnlag og videre arbeid.

Prosjektet ble ikke gjennomført som planlagt

Prosjektet ble annerledes enn planlagt, fordi det ikke er enkelt å forutse hvor stort volum av masser som vil kunne sendes til sikteverk og gjenbrukes. Dermed er det vanskelig å beslutte i forkant om bruk av sikteverk. Det kreves også en større grad av koordinering generelt i kommunen da dette ikke kan settes opp for et enkelt prosjekt.

Kommunen har ikke gjort en mer generell gjennomgang i kommunen for passende lokaliseringer for sikteverk. Det er heller ikke vurdert kostnaden for å sette opp sikteverk. Videre er det ikke beregnet klimagassreduksjon ved bruk av sikteverk fordi det er stor usikkerhet til volum masser som kan sendes til sikteverk og gjenbrukes og det er heller ikke avklart plassering av sikteverk hvis dette skal brukes.

Resultater fra prosjektet

Resultatet fra denne utredningen ble fremst en klargjøring for kommunen om prinsippene ved bruk av sikteverk, i hvilke tilfeller det har nytte for å øke gjenbruk og hva som kreves av tillatelser og administrasjon.

Erfaringene fra de fire prosjektene som ble brukt som case, viser at det er stor begrensning til hvilke prosjekter som har nytte av sikteverk. Sikteverk er prinsipielt veldig gunstig miljø- og klimamessig, men det er store hindringer knyttet til både plass og begrensede volum av masser som skal sorteres til en viss tid.

Veien videre for å benytte sikteverk er enten å gå videre med en mer dypgående analyse av muligheter for kommunalt sikteverk (eller samarbeid), eller at det overlates til det private markedet. I det siste tilfellet vil det være aktuelt å benytte tildelingskriterier spesifikt knyttet til massehåndtering. Her vil bruk av sikteverk være et mulig tiltak for å maksimere gjenbruk og dermed minimere bruk av jomfruelige masser. Det anbefales å gjennomføre en markedsundersøkelse av hva private aktører kan leverere og hvilke datagrunnlag i en anbudskonkurranse som er nødvendig for å kunne gi tilbud med denne type av tiltak. 

En vanlig hindring er at det kreves større detaljeringsnivå på beskrivelse av massene i grøftene enn hva som er tilgjengelig etter detaljprosjektering. Det betyr at det først er i anleggsgjennomføringen man får svar på hva som konkret kan sendes til sikteverk og gjenbrukes. Dermed vil entreprenør få en stor risiko knyttet til hva de kan tilby av gjenbruk. Kommunen antar derfor at det er mer realistisk at entreprenør kan tilby en kontinuerlig overvåking av massene og at det i hele gjennomføringen vurderes hvordan gjenbruk kan maksimeres. 

Kommunen ønsker å jobbe videre med en strategi for massehåndtering.