Kartlegging naturtyper, myr og vegetasjon i BT5

Vestland fylkeskommune har kartlagt naturtyper langs traséen til bybanen i Bergen, fra sentrum til Åsane. Traséen berører blant annet flere vassdrag, myr‐ og sumpskog og skogsområder som fungerer som lagre for store mengder CO₂.

Arealbruksendringer vil gi klimagassutslipp eller redusere opptak og lagring fra et område, eksempelvis ved graving i karbonrike arealer, eller forstyrrelser i nærliggende vannveier som kan påvirke karbonlagringsevnen. Ved å kartlegge og analysere naturtyper i forkant av prosjekteringsarbeidet vil kommunen kunne identifisere spesielt sårbare områder, og planlegge tiltak som kan begrense eller redusere utslipp og påvirkning av sårbare naturarealer og økosystemer i neste fase.

Naturkartlegging for reduserte klimagassutslipp

Det er utført naturkarlegging etter NiN i målestokk 1:5000 av myr, sumpskog og skog av høy bonitet. Myrer i området er kartlagt med georadar. Det er i tillegg tatt ut torvprøver fra utvalgte områder for å etablere stedsspesifikke utslippsfaktorer for inngrep i myr. 

Innsamlet data er brukt til å beregne karboninnhold i naturområdene og estimere mulig klimagassutslipp ved arealbruksendringer. Det er benyttet standardverdier og generiske utslippsfaktorer fra litteraturen der det ikke er samlet inn stedsspesifikk informasjon. Basert på resultatene er det gitt anbefalinger til videre arbeid med prosjektering av Bybanen BT5, med mål om å redusere klimagassutslipp fra inngrep i naturområder.

Generelt viser utredningen at områdene med myr‐ og sumpskog som er dypere enn to meter får et høyere karboninnhold enn litteraturen. Dette viser at myrdybden er en viktigere faktor enn utstrekningen på myren, og nettopp derfor bør alle prosjekter som skal beslaglegge våtmarksområder gjøre dybdemålinger og helst også ta torvprøver for å finne karboninnholdet og mulig karbontap.

Totalt sett er det beregnet et klimagassutslipp fra arealbruksendringer på ca. 15 500-17 700 tonn CO₂‐ekvivalenter avhengig av hvilke beregningsmetoder en sammenlikner med.

Anbefalinger og tiltak videre

• Vern og restaurering av natur og karbonlagre. Det er store potensialer for reduksjon i klimagassutslipp over tid ved restaurering av våtmarksområder.
• Alternative byggemetoder for infrastruktur over myr og våtmark. Spesielt gjelder dette for nordre deler av traseen mot Åsane, der f.eks. sykkelvei er lagt over myr.
• Vurdering av alternative traseer eller reduksjon av tiltak.
• Gjenbruk av masser og vegetasjon. Bygge videre på tidligere erfaringer med å midlertidig flytte og gjenbruke trær i ferdig anlegg.
• Påvirkning av anlegget på omkringliggende natur‐ og våtmark.
• Bruk av rapportens resultater til utarbeidelse av klimagassbudsjett for prosjektert løsning og klimagassregnskap som bygget.

Erfaringer til nytte for andre

Prosjektet er utført av et tverrfaglig team med naturvitere og LCA‐spesialister. Dette har gitt en god kobling mellom de naturfaglige og klimafaglige vurderinger, og har økt prosjektets kvalitet.

Det er brukt en del tid på å definere og spisse oppdragsbeskrivelsen, noe som har gitt en tydelig retning for arbeidene.

Arbeidet er tydelig koblet til den vedtatte reguleringsplanen for Bybanen BT5, og har hatt en helheltlig tilnærming til naturkartlegging. Der en ofte leter etter det "spesielle" i naturen, har en her fokusert på å fastslå det totale klimafotavtrykket.

Uttak av prøver og bruk av georadar har bidratt til å utvikle stedsspesifikke utslippsfaktorer og økt presisjon i analysene.