Utviding av rå-biogassnett til gardsanlegg på Jæren

Klepp kommune har gjennomført et forprosjekt for å vurdere om gårdsbruk på Jæren kan produsere biogass fra husdyrgjødsel og levere rå biogass inn på Klepp Energi sitt eksisterende gassnett. 

Hovedfunn

• Prosjektet har bygget opp kompetanse gjennom studieturer, møter med forskningsmiljøer og besøk til biogassanlegg i Norge, Danmark og Tyskland. 
• To konkrete samarbeidspartnere ble rekruttert: Hodne Gard og Øksnevad videregående skole. Øksnevad fikk senere fylkeskommunale midler til et grendebiogassanlegg. 
• Til tross for dette konkluderer prosjektet med at små gårdsbaserte biogassanlegg langs det eksisterende rågassnettet ikke er økonomisk realistiske å etablere på Jæren i dag. 

Viktigste årsaker til at det ikke er økonomisk

• Nytt gjødselregelverk med strengere krav til fosforhåndtering gjør biogassprosjekter mer kompliserte og kostbare. 
• Sterk kostnadsvekst på stål, betong og teknologi har svekket lønnsomheten. 
• Store kommersielle biogassanlegg konkurrerer om husdyrgjødsla, noe som gjør det mindre attraktivt for bønder å investere i egne anlegg. 
• Små anlegg krever betydelige investeringer (anslått 6-10 millioner kroner per gård) uten tilstrekkelige og langsiktige støtteordninger. 

Potensial og videre arbeid

• Prosjektet mener fortsatt at det er betydelig potensial for utslippskutt fra husdyrgjødsel, men ser nå kommersielle biogassanlegg som mer realistiske enn gårdsanlegg. 
• Rapporten peker også på at norske støtteordninger i liten grad stiller krav til lave restmetanutslipp, noe som kan redusere den faktiske klimaeffekten. 
• Klepp Energi vurderer i tillegg pyrolyse og produksjon av biokull som et mulig alternativ for fossilfri varmeproduksjon. 
• Prosjektet har ført til et nytt initiativ om å redusere metanutslipp direkte fra gjødsel- og biorestlager gjennom tekniske løsninger som oppsamling av metan. 

Forprosjektet nådde ikke målet om å utløse bygging av små gårdsbaserte biogassanlegg koblet til rågassnettet, men ga verdifull kunnskap. Med dagens rammevilkår er ikke slike anlegg økonomisk forsvarlige på Jæren. Større kommersielle anlegg eller alternative klimatiltak trolig gir bedre effekt.