Arealrekneskap for utsleppsreduksjon

Vestland fylkeskommune har gjennomført et prosjekt med mål om å redusere klimagassutslipp fra arealbruksendringer ved å styrke kommunenes bruk av arealregnskap i planlegging og arealforvaltning. Opprinnelig skulle kommunene utvikle egne arealregnskap, men etter publisering av Vestland fylkeskommunes regionale arealregnskap ble prosjektet dreid mot opplæring og implementering av dette felles verktøyet. 

Gjennomførte aktiviteter

Prosjektet gjennomførte blant annet:

• Ansettelse av prosjektleder for to år.
• Seks digitale møter med samarbeidskommuner, ett fysisk arbeidsmøte med to kommuner og fire regionale samlinger (2×2) åpne for alle kommuner i Vestland.
• Publisering av regionalt arealregnskap.
• Utvikling av veiledningsmateriell, inkludert dokumentasjon, StoryMaps-løsning og arbeidsverkstedsopplegg.
• Presentasjoner, rådgivning og koordinering overfor kommunene. 

Viktigste resultater

Økt bruk av arealregnskap

Prosjektet har bidratt til at arealregnskap tas i bruk i kommunale planprosesser:

• 10 kommuner sendte kommuneplanforslag på høring i prosjektperioden.
• 8 av disse brukte fylkeskommunens kartløsning for å sammenligne planforslag med arealregnskap.
• Ytterligere 6 kommuner fikk tilgang til løsningenen før høring.
• Flere kommuner har startet eller planlegger såkalt «planvask», der overflødige utbyggingsområder fjernes. 

Bedre beslutningsgrunnlag

Fylkeskommunen peker i sluttrapporten på at arealregnskapet:

• Synliggjør omfanget av planlagt naturinngrep.
• Skaper et felles kunnskapsgrunnlag mellom kommuneadministrasjon, politikere og høringsinstanser.
• Gir grunnlag for strategiske diskusjoner om arealbruk, naturmangfold og klima. 

Kompetanse- og nettverkseffekt

Ifølge fylkeskommunen har prosjektet styrket samhandling mellom kommuner, fylkeskommune og statsforvalter:

• 35 av 43 kommuner deltok på minst én samling.
• Arbeidsverkstedene fikk svært gode tilbakemeldinger.
• Det ble etablert faglige nettverk og arenaer for erfaringsutveksling. 

Utfordringer og erfaringer

• Lav svarprosent på den første spørreundersøkelsen om arealregnskap og nytten av arbeidet. Direkte dialog med kontaktpersoner fungerer bedre enn generelle spørreundersøkelser.
• Mange planleggere opplever begrenset tid til å sette seg inn i nye verktøy.
• Vanskelig å lage veiledningsmateriell som passer alle kommuner. 
• Fysiske arbeidsverksteder gir bedre læring enn rene presentasjoner.
• Arealregnskap har størst effekt når det brukes tidlig i planprosessen.
• Tverrfaglig samarbeid mellom plan-, klima- og GIS-fagmiljøer er viktig. 

Forventede effekter fremover

Fylkeskommunen forventer at:

• Arealregnskap blir en integrert del av kommunale planprosesser.
• Flere kommuner gjennomfører planvask.
• Planlegging i større grad baseres på dokumenterte utbyggingsbehov.
• Naturinngrep og utslipp fra arealbruksendringer reduseres.