Redusert klimafotavtrykk hos lag og foreninger

Prosjektet ble gjennomført av Asker kommune og Asker idrettsråd. Målet var å redusere klimafotavtrykket fra idrettslag og foreninger gjennom praktiske tiltak som er enkle å ta i bruk for frivilligheten. 

Prosjektet arbeidet med:

• Reduksjon av matsvinn ved treninger og arrangementer
• Økt ombruk, reparasjon og utlån av klubbklær og idrettsutstyr
• Redusert bruk av privatbil til treninger, øvinger og arrangementer

Viktigste gjennomførte tiltak

Kunnskapsinnhenting og mobilisering

• Opprettet styringsgruppe med representanter fra kommune, idrett og næringsliv.
• Gjennomført spørreundersøkelser blant idrettslag og foreldre med over 350 svar.
• Utviklet egen nettside med artikler, verktøy, sjekklister og eksempler på gode bærekraftstiltak.
• Arrangert «Grønn uke i Askeridretten» med webinarer og foredrag om bærekraft. 

Ombruk og gjenbruk

• Klesbyttedag i GUI Sportsklubb hvor 139 idrettsplagg fikk nye eiere.
• Gjenbruksdag i Frisk Asker Hockey Jr. hvor rundt 300 plagg og utstyr ble gjenbrukt, og 12 plagg reparert.
• Utviklet mal for klesbyttedager i samarbeid med Naturvernforbundet.
• Flere klubber har tatt i bruk gjenbruksdager som faste arrangementer. 

Standardisering av klubbtøy

Asker Skiklubb innførte felles klubbdesign, noe som:

• reduserer behovet for nye klær
• gjør gjenbruk enklere
• gir betydelige økonomiske besparelser

Klimaeffekter

Rapporten understreker at mange av gevinstene foreløpig er kvalitative og knyttet til holdnings- og systemendringer, men enkelte effekter er beregnet:

• Klesbyttedag i GUI: ca. 0,68 tonn CO₂-ekvivalenter spart.
• Standardisert klubbtøy i Asker Skiklubb: ca. 6,3 tonn CO₂ spart per år og over 1000 færre plagg kjøpt årlig. 

Forventede gevinster de neste tre årene

Dersom flere klubber kopierer tiltakene, anslås:

• Standardisering av klubbtøy: 95–151 tonn CO₂ spart over tre år.
• Årlige klesbyttedager i flere klubber: ca. 16 tonn CO₂ spart over tre år.
• Økt sykling til trening og arrangementer: 420–2500 tonn CO₂ spart over tre år, avhengig av hvor mange som endrer transportvaner. 

Utfordringer og læring

Prosjektet erfarte at:

• Frivillige har begrenset tid, og bærekrafttiltak må være enkle å gjennomføre.
• Transporttiltak er særlig krevende fordi de avhenger av foreldres reisevaner.
• Arbeid med klimavennlig matservering krevde større systemendringer enn forventet.
• Det er vanskelig å dokumentere klimaeffekten av gjenbruk og atferdsendringer med dagens beregningsmetoder. 

Som følge av dette ble prosjektet mer rettet mot å synliggjøre gode eksempler og bygge en kultur for bærekraft i idretten. 

Andre gevinster

Prosjektet har også gitt:

• Økt frivillig engasjement fra miljøinteresserte foreldre og lokalsamfunn.
• Tettere samarbeid mellom kommune, idrettsråd og Norges Idrettsforbund.
• Muligheter for økonomiske besparelser for både klubber og familier gjennom gjenbruk.
• Avtale med Varmestua i Asker for videreformidling av overskuddsmat fra arrangementer. 

Erfaringer til andre kommuner

Kommunen trekker frem flere suksessfaktorer:

• Bruk god tid på forankring og koordinering.
• Ha en aktiv styringsgruppe.
• Velg få og konkrete tiltak fremfor mange ambisiøse mål.
• Bygg tillitsfulle samarbeid mellom kommune og frivillighet.
• Synliggjør og del gode eksempler slik at andre enkelt kan kopiere dem. 

Oppsummering

Prosjektet har etablert verktøy, nettverk og konkrete tiltak som gjør det enklere for idrettslag å redusere sitt klimafotavtrykk. De største effektene hittil er økt bevissthet, samarbeid og tilrettelegging for gjenbruk, mens de største utslippskuttene forventes å komme når flere klubber tar i bruk de utviklede løsningene over tid.