Det kan også søkes om støtte til kjøretøy og maskiner som går på biogass.

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Søknadsfrist: 15. september 2026 kl. 23.59 

Utlysningen for 2026 er på ca. 20 millioner kroner. Vi behandler søknadene når fristen er passert og tar sikte på å svare senest 1. desember 2026.

Søknadsskjema åpner i løpet av juni.

Formål med Klimasats

Tilskuddsordningens formål er å støtte klimatiltak som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre.

Hvem kan søke?

  • Kommuner
  • Fylkeskommuner
  • Longyearbyen lokalstyre
  • Kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9

I teksten omtales alle disse aktørene som kommunen.

Interkommunale selskaper og kommunale aksjeselskaper kan ikke søke, men IKS kan gjennomføre eller være bidragsytere i prosjektet.

Flere utlysninger

I tillegg til denne utlysningen vil det være:

Regjeringen har bestemt at tilskuddsordning for klimatilpasning, Natursats og Klimasats skal slås sammen fra 2027. Det er derfor uvisst når og hvordan senere utlysninger blir.

Tildelingskriterier

  • Tiltaket skal bidra til reduserte nasjonale klimagassutslipp
  • Tiltaket skal være politisk forankret

Forankringen kan være i vedtatt plan, økonomiplan, klimabudsjett eller enkeltvedtak.

  • Støtten skal være utløsende

Allerede fullfinansierte tiltak og tiltak som følger direkte av lov, forskrift eller tillatelse får ikke støtte. 

  • Kommunen må bidra med egeninnsats

Egeninnsats kan være kommunale midler, arbeidstid eller en kombinasjon. Finansiering fra interkommunale selskap som naturlig knyttes til tiltaket, og eventuelt bidrag fra fylkeskommunen, anses som kommunale midler i denne sammenheng

Miljødirektoratet avslår søknader som ikke oppfyller tildelingskriteriene. Søknader som oppfyller tildelingskriteriene, prioriteres i henhold til våre prioriteringskriterier.

Prioritering av søknader

Miljødirektoratet vil vurdere:

  • potensial for utslippsreduksjoner i Norge
  • støttekroner per tonn CO₂-ekvivalenter over tiltakets levetid
  • bidrag til omstilling og hvordan erfaringer fra prosjektet kan videreføres og gi ytterligere klimaeffekt
  • hvor raskt tiltaket kan gjennomføres
  • realismen i budsjett og gjennomføringsplan

Støttesats og søknadsbeløp: Klimavennlige maskiner og kjøretøy

  • Maksimal søkesum: 8 000 000
  • Minste søkesum: 300 000
  • Støtteandel: Inntil 75 % av dokumenterte merkostnader

Støtte kan utgjøre inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for klimagassreduserende løsninger i en anskaffelse. Kommunene kan søke støtte til de ekstra kostnadene for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser. Med merkostnader mener vi differansen mellom en anskaffelse uten klimaløsninger (eksempel en dieseldrevet gravemaskin), og en tilsvarende anskaffelse med klimaløsninger (eksempel en elektrisk gravemaskin).

Merkostnad = differansen mellom fossil maskin/kjøretøy og utslippsfri/biogassdrevet løsning.

Utgifter til nødvendig ladeinfrastruktur kan inkluderes i merkostnaden. Det samme gjelder kommunens egeninnsats i form av timer knyttet til den aktuelle anskaffelsen.

Kommunen kan søke støtte uavhengig av andre støtteordninger. Dersom andre statlige midler inngår i finansieringen av prosjektet, for eksempel skjønnsmidler fra statsforvalteren, vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket ved beregningen av et eventuelt tilskudd. Kommuner kan ikke motta støtte fra Miljødirektoratet til prosjekter som mottar annen økonomisk støtte til de samme støtteberettigete kostnadene.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Nullutslipp eller biogassdrevne gravemaskiner, hjullastere, dumpere, søppelbiler, lastebiler, feiemaskiner og lignende.
  • Leie eller leasing av slike maskiner og kjøretøy.

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

  • Klimaeffekten sammenlignet med alternativet for den aktuelle anskaffelsen.
  • Forventet levetid for anskaffelsen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av anskaffelsen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.
  • For å regne ut de ekstra kostnadene for å velge klimavennlige alternativer, trenger vi pris for kjøretøy/maskin som skal anskaffes/leases og pris for tilsvarende kjøretøy/maskin på fossilt drivstoff.

Eksempler på tiltak som ikke kan få støtte

  • Tiltak som faller inn under forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse
  • Kjøp av brukte maskiner og kjøretøy
  • Personbiler og varebiler
  • Robotgressklippere
  • Ladecontainer/battericontainer
  • Ladestasjoner uten tilknytning til en konkret anskaffelse
  • Tiltak der støtte vil utgjøre statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61. Det kan særlig gjelde for prosjekter der kommunen samarbeider med private aktører, eller i prosjekter som berører kommunens økonomiske aktivitet når kommunen leverer varer eller tjenester i markedet.

Krav til søknaden

Kommunen må beskrive:

Prosessen i søknadsbehandling, rapportering og utbetaling

Miljødirektoratet kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

Nærmere detaljer om vilkår for tildeling av tilskudd vil spesifiseres i tilsagnsbrev ved innvilget søknad.

Kommuner som får tilsagn må akseptere eller avslå tilsagnet i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Når kommunen sender inn aksept, forplikter kommunen seg til gjennomføring i tråd med vilkårene i tilsagnsbrevet.

Det er ikke klagerett på Miljødirektoratets avgjørelse av støtte. Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner i henhold til forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene, fylkeskommunene og Longyearbyen lokalstyre. 

Miljødirektoratet kan kreve tilbakebetalt tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tilsagnsbrevet.

Kommunen skal dokumentere:

  • hva som er anskaffet
  • faktisk klimaeffekt
  • kostnader og merkostnader
  • erfaringer som kan deles med andre kommuner

Tiltak må normalt være gjennomført og støtte utbetalt i løpet av 2028.

Støtten utbetales etterskuddsvis, basert på rapport og oppgitte kostnader.
For støttebeløp over 1 million kroner kreves revisjon av regnskap etter standard ISR 4400.

Dersom vilkårene i tilsagnet bare delvis er oppfylt kan utbetalingen bli redusert.

Som hovedregel skal tiltakene være gjennomført og støtten utbetalt senest i 2028 for tiltak som får støtte i 2026. Unntak er langvarige kontrakter, der utbetaling fram til og med 2028 kan dekke hele den påløpte merkostnaden de første årene av kontrakten, forutsatt at kommunene har bindende kontrakt for årene etter utbetaling.

Muligheter til utsettelser utover oppgitt tidsplan er svært begrenset.

Hvordan søke om Klimasats-støtte

Alle søknader sendes gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter.
Det kan legges ved ett vedlegg.

  • Alle søknader fylles ut og sendes ielektronisk sø 
  • Vi ber dere lese utlysningen nøye og besvare alle spørsmål i søknadsskjemaet så grundig som mulig. Det kan være maks ett vedlegg.
  • Elektronisk søknadssenter krever at innsender registrerer en bruker på vegne av kommunen. Vedkommende må verifisere brukeren ved hjelp av ID-porten, men det er likevel kommunen som er formell søker. Den samme brukeren får meldinger om å rapportere på prosjektet dersom tiltaket mottar støtte. 
  • Når søker registrerer bruker i søknadssenteret, er det lurt å endre e-postadressen til jobb-e-post. Dermed vil beskjeder fra søknadssenteret sendes til denne adressen. Denne endringen vil kun gjelde søknadssenteret, og endrer ikke dataene som er knyttet til det nasjonale kontakt- og reservasjonsregisteret. 

Spørsmål i søknadsskjema

Med forbehold om endringer, se alle spørsmål dere vil møte i søknadsskjemaet her:

Søknadsskjemaet åpner i løpet av juni.

Kontakt oss

E-post: klimasats@miljodir.no