Klimavennlig transportplanlegging skal bidra til et transportsystem som reduserer utslipp, samtidig som det bruker mindre arealer, energi og andre ressurser.

Kommunene kan gjennom planlegging legge til rette for å redusere transportbehovet, bytte til mer bærekraftige alternativer og at transport skjer med nullutslippskjøretøy.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

• Mulighetsstudier for klimavennlige og transporteffektive løsninger for byområder eller tettsteder. 
• Utredning av konkrete plangrep og forslag som bidrar til et mer energi- og arealeffektivt transportsystem. Det kan for eksempel være omfordeling av veiareal eller andre fremkommelighetstiltak for myke trafikanter og kollektivtrafikk, planer som fortetter og tilrettelegger for knutepunkt eller utredninger for å redusere biltrafikk gjennom parkeringstiltak eller lav-/nullutslippssoner. 
• Utredning og planlegging av løsninger for utslippsfri varetransport og logistikkoptimalisering. 

Støttes ikke

• Ordinær planlegging som også tar hensyn til klima i tråd med pbl § 3-1 punkt g.
• Deltakelse på lengre kursopplegg og utdanning.

Greit å vite

• Reviderte statlige planretningslinjer er tydeligere enn tidligere på hva som forventes av ordinær, klimavennlig planlegging. Vi ber kommunene synliggjøre i søknaden hvordan prosjektet bygger på og strekker seg utover føringene i retningslinjene.
• Vi prioriterer prosjekter som bidrar til å redusere transportbehov og flytte transport over på mer areal- og energieffektive transportmidler, og prosjekter som inkluderer bilrestriktive tiltak.
• Vi prioriterer prosjekter der kommunen organiserer arbeidet slik at den sitter igjen med økt kompetanse om klimagassreduksjon gjennom planlegging. Formålet er at kompetansen skal benyttes i senere planarbeider. 
• Resultatet av arbeidet skal være offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet. Det gjelder for eksempel mulighetsstudier, analyser, strategier, planer og konsekvensutredninger som utarbeides med støtte. 

Støtte til klimavennlig transport skal gå til å redusere klimagassutslippene fra transport ved å redusere transportbehovet og/eller flytte transport til mer bærekraftige alternativer.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

• Logistikkoptimalisering av varedistribusjon
• Øke fremkommeligheten for kollektivtransport eller gjøre det mer attraktivt å velge kollektivt på andre måter.

Støttes ikke

• Tilrettelegging og bruk av flytende biodrivstoff, altså fossilfri diesel og bensin.
• Fyllestasjoner for hydrogen og biogass eller hurtigladestasjoner.
• Elektriske varebiler inkludert ladepunkt.
• Innkjøp av el- og hybridbiler i personbilklassen, inkludert ladepunkter.
• Ladepunkt til tjenestebiler, ansatte og allmenheten.
• Reduserte billettpriser i kollektivtrafikk.
• Elsykler.
• Grunnleggende infrastruktur for sykkel og gange, som sykkelparkering, sykkelhotell, gang- og sykkelveier, bruer og lignende fysisk tilrettelegging. 
• Testing av førerløse busser.

Greit å vite

Bompenger kan ikke inngå i egenandelen. Disse midlene inngår allerede som del av en avtalt ordning om finansiering av vei og kollektivtiltak.

Kommunene kan søke støtte til de ekstra kostnadene for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser.

For kjøp av maskiner og kjøretøy, se egen utlysning. (lenke)

Eksempler på tiltak som kan støttes

• Utslippsfrie og biogassbaserte løsninger i tjenestekjøp, for eksempel transporttjenester inkludert kollektivtjenester.
• Ombruk og sirkulære løsninger med dokumentert klimaeffekt

Støttes ikke

• Energieffektivisering
• Solceller
• Biodiesel

Kommunen kan søke støtte til ekstra kostnader for å fremme klimavennlige, sirkulære, areal- og energieffektive løsninger i bygg og anlegg som kommunen har ansvar for, og på kommunale bygge- og anleggsplasser. 

Det er et stort potensial for å kutte klimagassutslipp ved bygge- og anleggsplasser. Ved å etterspørre og bruke utslippsfrie anleggsmaskiner og utstyr kan kommunen bidra til økt erfaring og utbredelse av utslippsfrie løsninger.  

Vi prioriterer søknader som omhandler

• rehabilitering som alternativ til å rive og bygge nytt. 
• ombruk av bygg og byggematerialer som bidrar til sirkulær økonomi med klimaeffekt. 
• innovativ og klimavennlig materialbruk som går betydelig lengre enn dagens praksis.
• effektiv arealbruk og sambruk, slik at det bygges på mindre areal. 
• bygge- og anleggsplasser med høy andel av utslippsfrie løsninger.

Støttes ikke 

• Kostnader til bruk av massivtre og lavkarbonbetong klasse A og B. Med hensyn til revidert standard betyr det at lavkarbon 30 er minimumskrav for støtte.  
• Solceller og energitiltak som ikke direkte erstatter fossil energi. 
• Biodiesel på bygge- og anleggsplass. 

Greit å vite 

• Forventet klimaeffekt må beregnes i søknaden med informasjon om reduksjon i CO₂-ekvivalenter.
• Kommuner som søker støtte til klimavennlige bygg og anlegg må vise at de har høye ambisjoner. Det innebærer å ta i bruk klimavennlige løsninger som er betydelig mer ambisiøse enn dagens krav og praksis.
• Byggeprosjektene må være helhetlige ved å ta i bruk klimavennlige løsninger innenfor flere områder eller i flere deler av byggeprosessen. For eksempel i valg av byggematerialer, tekniske systemer, energiløsninger, energieffektivitet og transport knyttet til bygget, ved oppføring og i drift. Det er en forutsetning at de helhetlige klimaløsningene realiseres selv om Klimasats-støtte bare kan dekke noen av klimaløsningene. For eksempel støtter Klimasats normalt ikke energitiltak i bygg. 
• Det er krav om klimagassregnskap for byggprosjekter som får støtte fra Klimasats. Klimagassregnskapet må være i tråd med norsk standard for klimagassregnskap for bygninger (NS3720). 
• Merkostnadene knyttet til klimavennlige løsninger må dokumenteres i rapporter og regnskap.

I denne søknadsrunden støtter vi både forprosjekter og fysiske investeringer for etablering av ombrukssentraler.

Etablering og drift av ombrukssentraler er prosjekter som vil kunne utgjøre statsstøtte etter EØS avtalens artikkel 61. Miljødirektoratet vurderer at ombruk av byggevarer bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet og har derfor meldt inn et gruppeunntak i henhold til GBER (General block Exemption Regulation) artikkel 49, for at slike prosjekter likevel skal kunne få støtte. Støtten gis under ordningen "Promotion of second-hand building materials" og åpner for å gi Klimasatsmidler til kostnader til forprosjekter og konsulenttjenester som bidrar til omstillingen til en sirkulær økonomi i bygg- og anleggsbransjen. Miljødirektoratet er i ferd med å melde inn et nytt gruppeunntak under GBER artikkel 47 for også å kunne støtte fysiske tiltak for ombrukssentraler i denne søknadsrunden. 

Tiltak som kan få støtte er aktiviteter som inkluderer mulighetsstudier, materialflytanalyser, sammenstilling av eksisterende kunnskap, planlegging av fysiske mottaks- og lagerarealer, logistikkplanlegging, planlegging for digitale løsninger, forretningsplanlegging, juridisk rådgivning, dialog med ulike interessenter og klimagassberegninger. Feltbesøk kan inngå som en del av studiene. Støtte kan også gå til investeringer i fysiske bygg for å forberede dem til å benyttes som lagerbygg, digital infrastruktur og logistikksystemer.

For støtte til gjenbruk i konkrete kommunale bygg se kategori "Klimavennlige bygg og anlegg" over. 

Støttes ikke

Gjenbruksbutikker for husholdningsartikler, klær, elektronikk, møbler og andre småting.

Vi kan også støtte andre typer tiltak som ikke passer i kategoriene over.

Miljødirektoratet kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

Nærmere detaljer om vilkår for tildeling av tilskudd vil spesifiseres i tilsagnsbrev ved innvilget søknad.

Kommuner som får tilsagn må akseptere eller avslå tilsagnet i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Når kommunen sender inn aksept, forplikter kommunen seg til gjennomføring i tråd med vilkårene i tilsagnsbrevet.

Det er ikke klagerett på Miljødirektoratets avgjørelse av støtte. Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner i henhold til forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene, fylkeskommunene og Longyearbyen lokalstyre. 

Miljødirektoratet kan kreve tilbakebetalt tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tilsagnsbrevet.

Tiltak som berører kommunens økonomiske aktivitet der kommunen leverer varer eller tjenester i markedet, vil ofte være statsstøtte. 

Støtte som defineres som statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61, kan allikevel være lovlig i henhold til unntaksbestemmelsene i regelverket for statsstøtte. Dette må Miljødirektoratet vurdere. Slik støtte vil bare gis i tilfeller der Miljødirektoratet vurderer at det er særlig viktig at klimatiltaket gjennomføres. Det kan for eksempel være fordi det er viktig nybrottsarbeid eller medfører betydelig reduksjon i utslipp. Dere må regne med ekstra saksbehandlingstid. 

Rapportering skjer gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter og skal dokumentere:

• aktiviteter
• klimaeffekt
• kostnader
• erfaringer som kan komme andre kommuner til nytte – rapporter blir offentlig tilgjengelige på vår liste Klimasats-prosjekter.

Utbetaling skjer i etterkant av godkjent rapportering.

Kommunene får utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap. For prosjekter som mottar mer enn en million kr. i støtte er det krav om at revisjonsstandard ISR 4400 og relevante kontrollhandlinger benyttes.

Dersom vilkårene i tilsagnet bare delvis er oppfylt kan utbetalingen bli redusert.

Som hovedregel skal tiltakene være gjennomført og støtten utbetalt senest i 2029 for tiltak som får støtte i 2026. Unntak er langvarige kontrakter, der utbetaling fram til og med 2029 kan dekke hele den påløpte merkostnaden de første årene av kontrakten, forutsatt at kommunene har bindende kontrakt for årene etter utbetaling.

Muligheter til utsettelser utover oppgitt tidsplan er svært begrenset.