Om Klimasats i 2023

Oppdatert 30. november 2022: I forslag til statsbudsjett for 2023, er det foreslått å sette av 100 millioner kroner til Klimasats-ordningen. Miljødirektoratet jobber med utlysningstekst og kommer med mer informasjon så snart vi klarer.

Hurtigbåtprogrammet i Klimasats som skal bidra til hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale samband, er foreslått videreført med 40 millioner kroner. Statsbudsjettet skal vedtas av Stortinget før det er endelig.

Klimasats i 2022

Det var satt av 250 millioner kroner til Klimasats-ordningen i statsbudsjettet for 2022. I tillegg kan tidligere ubenyttede penger tildeles nye prosjekter.

Søknadsfrister i 2022 

Hovedsøknadsfrist var 15. februar, men for noen typer tiltak var det enda en søknadsfrist 15. september:

  • Tidlig kartlegging av klimatiltak i bygg og anlegg
  • Merkostnader for klimavennlige bygg og anlegg
  • Merkostnader for maskiner og kjøretøy
  • Merkostnader ved alle andre klimavennlige anskaffelser/innkjøp

Med merkostnad mener vi prisforskjellen mellom sammenliknbare produkter eller tjenester, der det klimavennlige alternativet er dyrere. For eksempel prisforskjellen mellom en ny elektrisk maskin, og en ny, sammenliknbar dieseldrevet maskin.

Støtte til utslippsfrie hurtigbåter

Det er en egen utlysning av klimasatsmidler som er øremerket til hurtigbåter. Søknadsfristen for støtte til utslippsfrie hurtigbåter er 14. oktober 2022

Formål

Tilskuddsordningen skal fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. Ordningen skal bidra til at kommunen integrerer klimahensyn i sine aktiviteter. Dette skjer ved at prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet får tilskudd. Videre skal ordningen bidra til at kommunen styrker rollen som samfunnsutvikler og pådriver. På den måten kan kommunen legge til rette for samarbeid på klimaområdet mellom ulike aktører.

Hvem kan søke?

  • Kommuner
  • Fylkeskommuner
  • Longyearbyen lokalstyre
  • Foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9

Flere søkere kan sende inn søknad sammen.

NB! I den videre teksten omfatter begrepet kommune alle disse ulike søkerne.

Hva kan kommunen gjøre?

Kommunene har viktige virkemidler og handlingsrom til å gjennomføre klimatiltak i egen drift. Det kan være gjennom myndighetsutøvelse, tjenesteyting, innkjøp og eierskap, og i ulike former for samfunnsutvikling. Kommunen kan også legge til rette for at innbyggere og næringsliv kan redusere sine utslipp. Dermed kan kommunen påvirke både direkte og indirekte klimagassutslipp.

Til inspirasjon

Hva kan kommunen søke støtte til?

Kommunen kan søke støtte til svært mange ulike tiltak i en rekke ulike sektorer og i en rekke ulike roller. Fortell oss hva prosjektet går ut på, hvilken klimaeffekt dere vil oppnå, hvordan dere vil jobbe og hva dere trenger penger til. Send gjerne søknader om de nye og uprøvde klimatiltakene.

Støtten skal bidra til å redusere klimagassutslipp på kort og lang sikt fra ulike kilder kommunen kan påvirke. 

Her finner du detaljert veiledning til en del vanlige tiltak, blant annet om:

  • Største og minste søknadssum
  • Eksempler på hva som støttes og hva som ikke støttes
  • Hva som må med i søknaden, våre vurderinger, og vilkår for eventuell støtte

Generelt

Dersom tiltaket ikke er nærmere beskrevet i punktene nedenfor, gjelder dette for generelle Klimasats-søknader:

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket.
  • Største søknadssum er 12 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Støttes ikke - gjelder alle søknadstyper

  • Utarbeidelse av klima- og energiplan og handlingsplan til denne
  • Utarbeidelse av klimaregnskap og klimabudsjett
  • Generell miljøsertifisering av etater og virksomheter
  • Tiltak som følger direkte av lov, forskrift eller tillatelse. For eksempel utfasing av mineralolje til oppvarming av bygninger, eller deponitiltak som må gjennomføres som del av utslippstillatelsen.
  • Tilskudd til støtteordninger og tilskuddsordninger i regi av kommune eller fylkeskommune
  • Energieffektivisering
  • Solceller, og energiproduksjon som ikke har en direkte klimagassreduserende effekt.
  • Karbonfangst (CCS)
  • Forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi. Prosjektene kan imidlertid inngå i forskningsprosjekter.
  • Driftsutgifter etter etablering av tiltak. Helt unntaksvis kan støtten dekke driftskostnader i en etableringsperiode.
  • Omstillingstiltak som ikke samtidig er kombinert med konkrete klimagassreduserende tiltak.
  • Generelle holdningskampanjer eller informasjonskampanjer som ikke er kombinert med konkret klimagassreduserende tiltak.
  • Klimatilpasning. Det er en egen støtteordning for dette.

I tillegg vil dere finne beskrivelse av de viktigste unntakene under hver enkelt tiltakstype. 

Planlegging

Klimavennlig areal- og transportplanlegging skal bidra til framtidsrettet, klimavennlig arealbruk og transport. Det innebærer blant annet å ta vare på karbonrike arealer og redusere transportbehovet. Det kan også være å legge til rette for at en økt andel av reisene gjøres utslippsfritt.

Støtte skal bidra til ytterligere styrking av klimahensyn i planleggingen, utover det kommunen ellers vil gjennomføre. Støtten skal bidra til et godt beslutningsgrunnlag og økt kompetanse om reduserte utslipp gjennom arealplanlegging i kommunen. Ved å selv opparbeide ekstraordinær klimakompetanse, eller trekke inn klimafaglig bistand, kan planarbeidet få et ekstra klimaløft.

Løsningene som utarbeides kan være på reguleringsplan-, kommune(del)- eller regionnivå.

Støttesum

Inntil 50 prosent av totalkostnadene for den ekstra klimainnsatsen i planarbeidet. Støtten dekker altså deler av det klimaarbeidet som kommer i tillegg til vanlig, god arealplanlegging.

  • Største søknadssum er 1,5 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 150 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Ivareta karbonrike arealer gjennom arealplanlegging.
  • Lønn til ekstra kommunal eller regional prosjektmedarbeider som jobber spesielt for å redusere klimagassutslipp gjennom arealplaner.
  • Kostnader til innleid klimafaglig plankompetanse.
  • Konkretisere særlig klimavennlige mulighetsstudier/planvisjoner eller konkrete løsninger for byområder eller tettsteder.
  • Utrede konkrete plangrep og forslag for å redusere klimagassutslipp fra utbygging, transport og bruk i et planområde.
  • Planlegge og utrede løsninger for utslippsfri varetransport.
  • Sette av arealer til energiløsninger.
  • Utrede klimatiltakenes virkninger på andre miljøområder, herunder naturmangfold og økosystemtjenester.
  • Styrke den klimafaglige konsekvensutredningen og bidra til gode klimaløsninger i kommunale og private arealplanforslag.

Støttes ikke

  • Ordinær arealplanlegging som også tar hensyn til klima i tråd med pbl § 3-1 punkt g.
  • Klimatilpasning
  • Deltakelse på lengre kursopplegg og utdanning.

Greit å vite

  • Det er en fordel om kommuner samarbeider om klimavennlige areal- og transportløsninger når det vil gi økt klimagevinst.
  • Kommunen bør organisere arbeidet slik at den sitter igjen med økt kompetanse om klimagassreduksjon gjennom arealplanlegging. Formålet er at kompetansen benyttes i senere planarbeider.
  • Prosjekter som har som mål at kommunen bygger ut mindre karbonrike areal vil prioriteres.
  • Resultatet av arbeidet skal være offentlig tilgjengelig slik måte at andre lett kan dra nytte av arbeidet. Det gjelder for eksempel mulighetsstudier/planvisjoner, analyser, strategier, planer og konsekvensutredninger som utarbeides med støtte.
  • I prosjekter for å ivareta karbonrike arealer skal Miljødirektoratets og NIBIOs verktøy benyttes som kunnskapsgrunnlag.

Støtte til forprosjekter skal gå til å konkretisere og detaljplanlegge klimagassreduserende tiltak.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av totalkostnadene.
  • Største søknadssum er 350 000 kroner.
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 150 000 kroner.

Innhold i ferdig forprosjekt

Det ferdige forprosjektet bør inneholde følgende:

  • beregninger av forventet klimagassreduksjon
  • vurderinger av hva som må til for å måle effekten av tiltaket i etterkant
  • detaljert plan for gjennomføring
  • budsjett
  • finansieringsplan

Juridiske avklaringer kan også være del av prosjektet. Tiltaket som skal prosjekteres bør være realistisk å gjennomføre innen fem år. Avdekker forprosjektet at tiltaket ikke bør gjennomføres, må det begrunnes.

Støttes ikke

  • Utarbeidelse av kommunal plan om klima- og energi og tilhørende handlingsprogram.
  • Investering i tiltaket. Støtte til forprosjekter skal ikke gå til selve gjennomføringen av tiltaket.

Greit å vite

Støtte til forprosjekt vil ha følgende vilkår i tilsagnet:

  • Ferdig forprosjekt skal være offentlig tilgjengelig på en slik måte at andre lett kan dra nytte av arbeidet.

Anskaffelser

Kommunen kan søke støtte til systematisk arbeid med klimakrav i konkrete offentlige anskaffelser. Støtten skal bidra til at kommunen systematisk etterspør og krever klimavennlige løsninger i alle eller mange av sine anskaffelser. Kommunene må vise i søknaden hvilke konkrete anskaffelser de har tenkt å bruke kompetansen til, og hvilken klimaeffekt de vil oppnå.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av totalkostnaden.
  • Største søknadssum er 2 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Økt administrativ og faglig kapasitet for eksempel i form av personressurser.
  • Strategisk arbeid i form av dialogkonferanser med næringslivet.
  • Spesifikke kartlegginger knyttet til konkrete innkjøp.

Støttes ikke

  • Søknader for utvikling av prioriteringsverktøy, slik som klimaspend-analyser og lignende. En klimaspendsanalyse gir indikasjoner på omtrentlige klimaeffekter som innkjøp innen utvalgte innkjøpskategorier kan ha.
  • Rene kompetansetiltak som ikke knyttes opp til konkrete anskaffelser.

Greit å vite

  • Søknaden må vise tydelig hvilken klimaeffekt som skal oppnås. For eksempel ved å vise hva og hvor mye som kjøpes i dag. Det kan også være tiltak hvor kommunen vil stille mer ambisiøse klimakrav.
  • Kommunen må beskrive hvordan de vil sikre at arbeidet videreføres etter at støtten opphører. Slik kan systematisk arbeid med kompetanse og rutiner få langvarig effekt.
  • Vi vil fortrinnsvis støtte prosjekter hvor flere kommuner samarbeider.
  • Vi oppfordrer søkere til å sjekke om fylkeskommunen har nettverk eller annen støtte for grønne anskaffelser. Prosjektet kan kanskje inngå i en regional sammenheng. Dette kan bidra til større spredning og legge til rette for mer utveksling av erfaringer.
  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), ved avdeling for offentlige anskaffelser, kan veilede og svare på spørsmål. De som vurderer å søke støtte til systematisk arbeid med klimavennlige anskaffelser bør ta kontakt med DFØ.

Anskaffelser med høye klimaambisjoner kan ha merkostnader sammenlignet med ordinære anskaffelser. Dette gjelder spesielt når klimaløsningene skal utvikles eller er nye i markedet. Kommunene kan søke støtte til merkostnader for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for de klimavennlige alternativene.
  • Største søknadssum 12 millioner kroner.
  • Minste søknadssum 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner.

For leasing av maskiner og kjøretøy:

  • Se under Transport: merkostnader for maskiner og kjøretøy

Eksempler på eventuelle merkostnader som kan støttes

  • Utslippsfrie og biogassbaserte løsninger i tjenestekjøp, for eksempel på bygge- og anleggsplasser, transporttjenester inkludert kollektivtjenester.
  • Gjenbruk og sirkulære løsninger med dokumentert klimaeffekt:
  • Merkostnad ved innkjøp av nullutslippskjøretøy/-fartøy for kollektivtransport.

Støttes ikke

  • Energieffektivisering
  • Solceller
  • Biodiesel
  • Personbiler og varebiler

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

  • Klimaeffekten av anskaffelsen sammenlignet med alternativet for den aktuelle investeringen.
  • Grunnkostnadene og merkostnaden sammenlignet med alternativet.
  • Forventet levetid for investeringen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av investeringen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.

Bygg og anlegg

Kommunene oppfordres til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til alle typer bygge- og anleggsprosjekter, tidlig i prosessen. Ved å identifisere alternativer, mulige klimagassreduksjoner og eventuelle ekstra kostnader tidlig, kan kommunen ofte bygge mer klimavennlig for lavere kostnad.

Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i konkrete prosjekter, skal gi et godt grunnlag for å ta en avgjørelse om klimavennlige anskaffelser.

Vi oppfordrer til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til både bygg og anlegg. Det kan for eksempel være veiarbeid, vann og avløp eller park og utendørs idrettsanlegg.

Kartleggingen må omfatte flere tema. Tema kan for eksempel være materialvalg, energiløsninger eller tiltak på byggeplassen. Kommunen kan også se på muligheter for å redusere arealbruk, eller tilrettelegge for klimavennlig transport til og fra bygget i både anleggs- og driftsfase.

Fra april 2022 har Enova lansert tre nye støtteordninger for mulighetsstudier for ombruk og fleksibilitet, prosjektering for ombruk og ombrukskartlegging. Kommunen kan søke om støtte til dette fra Enova

Kartlegginger som faller tydelig innunder Enovas støtteordninger vil ikke få støtte fra Klimasats-ordningen.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens kostnader til kartleggingen.
  • Største søknadssum er 350 000 kroner.
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner.

Tiltak som kan få støtte

  • Kartlegging av muligheter, klimaeffekt, kostnader og eventuelle andre konsekvenser av flere ulike klimaløsninger i konkrete bygg- eller anleggsprosjekter.

Støttes ikke

  • Generell kartlegging av muligheter som ikke er knyttet til et konkret bygg eller anlegg/bygg- eller anleggsportefølje.
  • Kartlegging som kun skal se på ett eller få typer tiltak.
  • Rene mulighetsstudier for ombruk og fleksibilitet, prosjektering for ombruk eller ombrukskartlegging. Fra april 2022 kan kommunen søke om støtte til dette fra Enova

Greit å vite

Støtte til tidlig kartlegging vil vanligvis gis med følgende vilkår i tilsagnet:

  • Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg skal være knyttet til et konkret bygg eller anlegg. Bygget eller anlegget skal planlegges eller være under planlegging.
  • Kartleggingen skal vurdere mulige klimatiltak innen flere tema.
  • Klimaeffekten av ulike mulige klimatiltak for det konkrete bygget eller anlegget, skal beregnes i tonn CO2-ekvivalenter.
  • Eventuelle merkostnader eller besparelser forbundet med klimatiltakene skal estimeres.
  • Andre positive eller negative effekter med klimatiltakene skal vurderes.  
  • Den ferdige kartleggingen skal sammenstilles til et beslutningsgrunnlag for kommunen.
  • Beslutningsgrunnlaget skal sendes til Miljødirektoratet sammen med rapporteringen for tilsagnet. Dette blir gjort offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet. 

Vi oppfordrer kommunene spesielt til å tenke på:

  • rehabilitering som alternativ til å rive og bygge nytt
  • gjenbruk av bygg og byggematerialer som bidrar til sirkulær økonomi med klimaeffekt
  • klimavennlig materialbruk som går vesentlig utover dagens praksis
  • effektiv arealbruk og sambruk, slik at det bygges mindre areal
  • fleksibilitet, slik at bygg kan endres med endret behov, for forlenget levetid
  • utslippsfrie bygge- og anleggsplasser

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for de klimavennlige alternativene.
  • Største søknadssum 3 millioner kroner for bygg, 12 millioner kroner for anlegg.
  • Minste søknadssum 300 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner.

Støttes ikke

Vi vil ikke lenger prioritere å støtte bruk av massivtre og lavkarbonbetong i kommunale bygg. Unntaket er prosjekter der det er lagt opp til nye og innovative klimaløsninger betydelig ut over dagens praksis.

Vi støtter heller ikke merkostnader for biodiesel på bygge- og anleggsplass.

Greit å vite

  • Kommuner som søker støtte til klimavennlige bygg må vise at de har høye ambisjoner. Det innebærer å ta i bruk klimavennlige løsninger som er betydelig mer ambisiøse enn dagens krav og praksis. Dette gir muligheter for vesentlige utslippskutt.
  • Byggeprosjektene må være helhetlige ved å ta i bruk klimavennlige løsninger innenfor flere områder eller i flere deler av byggeprosessen.  For eksempel i valg av byggematerialer, tekniske systemer, energiløsninger og transport knyttet til bygget, ved oppføring og i drift. Det er en forutsetning at de helhetlige klimaløsningene realiseres selv om Klimasats-støtte bare kan dekke noen av klimaløsningene. For eksempel støtter Klimasats normalt ikke energitiltak i bygg, selv om gode energiløsninger teller positivt i vurdering av søknaden.
  • Det er krav om klimagassregnskap for bygg-prosjekter som får støtte fra Klimasats. Klimagassregnskapet må være i tråd med norsk standard for klimagassregnskap for bygninger (NS3720).
  • DFØ har laget et verktøy (regneark) hvor man kan beregne utslippsramme i CO2 per kvm. Kommunen kan dermed vurdere klimaeffekten av å sette krav til klimavennlige materialer i konkrete byggeprosjekter. Verktøyet bygger på NS 3720. Vi ber om at de som søker Klimasats benytter dette verktøyet for de typer bygg der det er relevant.

Transport

Støtte til klimavennlig transport skal bidra til å redusere transportbehovet og redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Det er en fordel om tiltaket er del av en pakke.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket
  • Største søknadssum er 12 millioner kroner
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Logistikktiltak for varedistribusjon.
  • Øke fremkommeligheten for kollektivtransport eller gjøre det mer attraktivt å velge kollektivt på andre måter.
  • Bygge ut ladepunkter eller annen infrastruktur til maskiner og større kjøretøy i kommunal drift, og til drosjer, varetransport og anleggsmaskiner.
  • Rådgiving til borettslag og sameier om hvordan gå fram og hvordan fordele utgifter til ladeinfrastruktur.
  • Kommunens bidrag i konkrete, større, ekstraordinære investeringer for å etablere ladeinfrastruktur for beboere i borettslag og sameier. Eksempler kan være å grave kabler under vei eller fremføre mer strøm. Det kan også være andre unormalt store investeringer som hindrer etablering av ladeinfrastruktur. Der kan kommunen vil bidra til å bygge ned disse barrierene.
  • Bygge fyllestasjon for biogass til kollektivtransport, når fylkeskommunen vil stille krav i anbud.
  • Redusere utslipp fra sjøtransport. Vær obs på at kommunens havnevirksomhet ofte er økonomisk virksomhet, og støtte kan være statsstøtte. Tiltak som innebærer statsstøtte vil vanligvis ikke få støtte.

Støttes ikke

  • Tilrettelegging og bruk av flytende biodrivstoff, altså fossilfri diesel og bensin.
  • Store kjøretøy eller flåter av kjøretøy, samt endel store, alminnelige maskiner som faser ut minst 10 000 liter diesel per år. Kommunen kan søke Enova.
  • Elektriske varebiler inkludert ladepunkt. Kommunen kan søke Enovas nullutslippsfond.
  • Hydrogenstasjoner og offentlig tilgjengelig hurtiglading. Kommunen kan søke Enova.
  • Innkjøp av el- og hybridbiler i personbilklassen.
  • Ladepunkter til tjenestebiler i personbilklassen og lette varebiler.
  • Reduserte billettpriser i kollektivtrafikk.
  • Ladepunkt til ansatte og allmenheten. Krav til normallading på plasser med vilkårsparkering er dekket av krav i parkeringsforskriften § 35.
  • Elsykler til bruk i kommunal tjeneste og elsykler til utlåns- og prøveordninger.
  • Grunnleggende infrastruktur for sykkel og gange, som sykkelparkering, sykkelhotell, gang- og sykkelveier, bruer og lignende fysisk tilrettelegging. 
  • Testing av førerløse busser.
  • Kombinasjonen fyllestasjoner for biogass og store kjøretøy som bruker biogass. Kommunen kan søke Enova. Enova gir imidlertid ikke støtte til (fylkes)kommuner som ønsker å stille krav om biogass i innkjøp. Avklar med Enova før eventuelle søknad om Klimasats-midler til investering i biogasskjøretøy og fyllestasjoner i fylkeskommunal regi.

Greit å vite

Bompenger kan ikke inngå i egenandelen. Disse midlene inngår allerede som del av en avtalt ordning om finansiering av veg og kollektivtiltak.

Støttesum

Inntil 40 prosent av merkostnaden for kjøp. Merkostnaden ved kjøp er prisforskjellen mellom ny maskin eller kjøretøy på fossilt drivstoff og tilsvarende uten utslipp. Støtteandelen harmoniseres med Enovas satser.

Inntil 40 prosent av merkostnaden ved leasing av utslippsfrie eller biogassdrevne maskiner. Merkostnaden ved leasing er prisforskjellen mellom leasing av ny eller brukt maskin eller kjøretøy på fossilt drivstoff og tilsvarende uten utslipp.

  • Største søkesum 12 millioner kroner.
  • Minste søkesum 80 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 120 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Maskiner og kjøretøy, for eksempel lastebiler, som faller utenfor Enovas ordninger fordi de er for små eller uvanlige.
  • Tilhørende ladepunkt for elektriske maskiner og kjøretøy det søkes støtte til.

Støttes ikke

  • Kjøp av brukte kjøretøy og maskiner
  • Elektriske personbiler
  • Elektriske varebiler
  • Maskiner og kjøretøy som faller inn under Enovas programmer

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

  • Klimaeffekten sammenlignet med alternativet for den aktuelle anskaffelsen.
  • Grunnkostnadene og merkostnaden sammenlignet med alternativet for den aktuelle anskaffelsen.
  • Forventet levetid for anskaffelsen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av anskaffelsen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.
  • For å regne ut merkostnader trenger vi pris for kjøretøy/maskin som skal anskaffes/leases og pris for tilsvarende kjøretøy/maskin på fossilt drivstoff.

 

Samarbeid

I rollen som samfunnsutvikler, pådriver og tilrettelegger kan kommunen samarbeide med eksterne aktører om viktige klimatiltak. I noen tilfeller kan kommunen få støtte til en større andel, inntil 75 prosent, av egne kostnader i prosjektet. Det er når kommunen mobiliserer næringsliv, innbyggere eller organisasjoner til betydelig innsats i prosjektet.

Støttesum

Inntil 75 prosent av kommunes kostnader. Dette gjelder prosjekter der kommunen mobiliserer betydelige eksterne ressurser slik at disse dekker en vesentlig del av prosjektets kostnader. Klimasatsmidler kan uansett ikke dekke mer enn 50 prosent av prosjektets totale kostnader.

  • Største søknadssum er 12 millioner kroner
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner, og ekstern innsats må tilsvare minst 100 000 kr.

Støttes ikke - gjelder alle søknadstyper

  • Se under tildelingskriterier

Greit å vite

I søknaden må kommunen gjøre rede for innsatsen fra andre aktører, og hvordan denne verdsettes i prosjektet. Hvem skal bidra med hva, og hvilke timesatser legges til grunn? Innsats fra næringslivet kan ikke verdsettes høyere enn det som er alminnelig i bransjen. Dugnadspreget innsats kan verdsettes med maksimalt kr 300 per time. Deltakelse på seminarer kan normalt ikke verdsettes. Deltakelse i arbeidsmøter og kurs av avgjørende betydning for å oppnå ønsket klimagassreduksjon kan verdsettes.

Miljødirektoratet vil gjøre en vurdering av sammensetningen av det eksterne bidraget i prosjektet. Støtteandelen er ikke nødvendigvis 75 prosent av kommunens kostnader i alle prosjekter der kommunen samarbeider med andre.

Det eksisterer ikke et eget valg for tiltakstypen "klimatiltak i samarbeid med andre aktører" i søknadsskjemaet. Spørsmål om denne type samarbeid kommer opp i søknadsskjema om du velger tiltakstype:

  • merkostnader,
  • klimavennlige bygg og anlegg,
  • kartlegge mulige klimatiltak,
  • transporttiltak,
  • forprosjekt eller
  • generell Klimasats-søknad.

Nettverk

Kommunene kan søke tilskudd til klimanettverk. Nettverkene skal bidra til kompetanseheving, erfaringsdeling og samarbeid om tiltak for å redusere klimagassutslipp og legge om til lavutslippssamfunnet.

Midlene kan gå til å styrke eksisterende nettverk, eller bidra til å etablere nye nettverk. Både politikere og administrasjon i kommuner og fylkeskommuner kan være deltakere. Nettverket bør samarbeide med andre relevante aktører etter behov. Nettverkene kan også arrangere aktiviteter for andre, som næringsliv og innbyggere.

Støttesum

  • Nettverket kan få 25 000 kroner i støtte per kommune som deltar.
  • Hver kommune kan utløse ett nettverkstilskudd.

Særskilte krav til nettverk

  • Nettverket må ha et tydelig mandat knyttet til klimagassreduksjon og en aktivitetsplan.
  • Nettverket må omfatte minst fire kommuner og/eller fylkeskommuner.
  • Deltakelse i nettverket må være tydelig forankret i politisk og/eller administrativ toppledelse hos hver deltakerkommune.
  • Nettverket må være brukerstyrt, og fange opp deltakernes behov.
  • Nettverket må ha et sekretariat som har ansvar for framdrift og kontinuitet.
  • Nettverket må minimum orientere, og gjerne samarbeide aktivt med statsforvalteren og fylkeskommunen.

Kravene fraviker de generelle tildelingskriteriene og prioriteringskriteriene for Klimasats-ordningen.

Greit å vite

  • Nettverket skal sende én felles søknad.
  • Hver kommune kan kun utløse støtte i ett nettverk, men kan delta i flere.
  • Dersom kommunen har søkt støtte til deltakelse i flere nettverk, avgjør Miljødirektoratet i hvilket nettverk kommunen utløser støtte.
  • Det må komme tydelig fram i søknaden at deltakerkommunene har sagt aktivt ja til å delta. Nettverket må dokumentere at hver kommune har forankret sin deltakelse hos politisk eller administrativ toppledelse. Nettverk som har dokumentert forankring av deltakelsen tidligere år kan vise til tidligere søknad.
  • Støtten utbetales til den kommunen som søker på vegne av nettverket.
  • Nettverk kan få støtte til arbeid som går over flere år, men må søke nettverksstøtte på nytt for hvert år. 
  • Rapport om aktiviteter og resultater fra foregående år må sendes inn før nettverket kan motta videre støtte.

Søknadsskjema

Hvert nettverk sender en søknad som er felles for alle deltakerne.

Kryss av for nettverk i søknadsskjemaet.

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene er krav som må oppfylles for at søknadene skal bli vurdert.

  • Tiltak det søkes støtte til skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler.
  • Tiltaket skal være politisk forankret i kommunen. Kommunen må sørge for at tiltaket det søkes støtte til har en solid forankring hos kommunepolitikerne. Forankringen kan være i vedtatt plan, tilhørende handlingsplan, økonomiplan eller enkeltvedtak i kommunestyret, formannskap eller politisk komité. Også forankring i andre politisk vedtatte styringsdokumenter, for eksempel klimabudsjett, godtas.
  • Tilskuddet skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Allerede fullfinansierte tiltak får ikke støtte. Tilsvarende gjelder tiltak som følger direkte av lov og forskrift.
  • Kommunen må bidra med egeninnsats (utdypes under). Tildelt støtte kan kun dekke deler av finansieringsbehovet. Det må foreligge finansieringsplan som viser hvordan kostnadene til investering og drift planlegges dekket.
  • Kommunen kan søke uten å ha budsjettvedtak om egeninnsats på plass. Imidlertid må ønsket om å gjennomføre tiltaket ha en politisk forankring.
  • Midler tildeles under forutsetning av at kommunen bidrar med egeninnsats. Kommunen forplikter egeninnsatsen når den aksepterer eventuelt tilsagn om støtte.
  • Kommunen kan søke om støtte til tiltak som gjennomføres og finansieres sammen med andre. Dette kan for eksempel være kommunale AS, IKS (interkommunale selskap), næringsliv, organisasjoner eller private aktører.
  • Kun kommunens finansiering i form av penger eller arbeidstid, eller begge, teller som egeninnsats som kan utløse Klimasats-støtte til prosjektene. Tilsvarende gjelder ressurser fra IKS.
  • Arbeidstimer som allerede har utløst støtte gjennom andre ordninger kan ikke benyttes som egeninnsats.
  • Arbeidstimer eller finansiering fra eksterne, som organisasjoner, bedrifter eller frivillige, kan øke andelen støtte til kommunens kostnader. Ekstern innsats kan imidlertid ikke regnes inn i den kommunale egeninnsatsen. Denne endringen gjelder tilsagn som tildeles fra og med 2021. Tilsagn som er gitt tidligere til prosjekter der det er avtalt at ekstern innsats inngår som del av kommunens egeninnsats, står ved lag.
  • Kommunens egen arbeidstid kan godskrives med inntil kr 600 per time.
  • Bompenger kan ikke inngå i egenandelen. Disse midlene inngår allerede som del av en avtalt ordning om finansiering av veg og kollektivtiltak.
  • Dersom andre statlige midler, inkludert midler fra statsforvalteren bidrar til finansieringen, vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket.
  • Utarbeidelse av klima- og energiplan og handlingsplan til denne
  • Utarbeidelse av klimaregnskap og klimabudsjett
  • Generell miljøsertifisering av etater og virksomheter
  • Tiltak som følger direkte av lov, forskrift eller tillatelse. For eksempel utfasing av mineralolje til oppvarming av bygninger, eller deponitiltak som må gjennomføres som del av utslippstillatelsen.
  • Tilskudd til støtteordninger og tilskuddsordninger i regi av kommune eller fylkeskommune
  • Energieffektivisering
  • Solceller, og energiproduksjon som ikke har en direkte klimagassreduserende effekt.
  • Karbonfangst (CCS)
  • Forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi. Prosjektene kan imidlertid inngå i forskningsprosjekter.
  • Driftsutgifter etter etablering av tiltak. Helt unntaksvis kan støtten dekke driftskostnader i en etableringsperiode.
  • Omstillingstiltak som ikke samtidig er kombinert med konkrete klimagassreduserende tiltak.
  • Generelle holdningskampanjer eller informasjonskampanjer som ikke er kombinert med konkret klimagassreduserende tiltak.
  • Klimatilpasning. Det er en egen støtteordning for dette.

I tillegg vil dere finne beskrivelse av de viktigste unntakene under hver enkelt tiltakstype. 

Prioriteringskriterier

Søknader som framstår som realistiske i gjennomføringsplan og budsjett, prioriteres i konkurranse med øvrige søknader. Ved prioritering av søknader legger Miljødirektoratet særlig vekt på følgende:

I vår vurdering legger vi til grunn utslippseffekten målt i CO2-ekvivalenter, der det er mulig å kvantifisere. Ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon.

Benytt Miljødirektoratets regneark for å beregne klimaeffekt av lokale klimatiltak dersom de er egnet.

Vi legger vekt på potensialet for utslippsreduksjon på kort og lang sikt, og effekten av andre virkemidler. Potensialet for at kommunen kan utløse store effekter med det omsøkte prosjektet vil også vektlegges. Sentrale spørsmål er:

  • Er det mulig å kutte utslipp, og til hvilken kostnad?
  • Er andre virkemidler tilstrekkelig?
  • Kan kommunen gjøre en vesentlig forskjell?
  • Er prosjektet egnet for å bygge ned dagens barrierer?

Her vurderer vi blant annet på hvor bredt tiltaket virker: hvem er involvert i prosjektet? For eksempel flere deler av kommunens virksomhet, befolkning og næringsliv, regionalt samarbeid. Er riktige aktører med?

Videre vurderer vi i hvilken grad prosjektet fremmer nytenking, innovasjon og nye måter å gjennomføre klimatiltak på.

Vi vurderer også om tiltaket bidrar til integrering av klimaarbeidet på tvers i kommunens planer og systemer (institusjonalisering). I hvilken grad vil tiltaket innlemmes i kommunens virksomhet? Hvordan vil tiltaket bidra til varige endringer av rutiner og praksis i kommunen?

Vil prosjektet gi ny kunnskap og erfaringer? Vil prosjektet gjøre det lettere for andre kommuner å gjøre tilsvarende tiltak? Er liknende tiltak aktuelt for mange kommuner?

Kriterier som kan tillegges noe vekt:

  • Andre effekter av tiltaket, positive og negative.

  • Manglende gjennomføring og rapportering av tidligere Klimasats-prosjekter. Dette kan trekke ned.

Prioriteringskriteriene gjelder ikke søknader om støtte til nettverk. Her vil alle kommuner som oppfyller minimumskravene få støtte.

Les utlysningsteksten nøye før dere søker. 

Søknadsbehandling

Miljødirektoratet avgjør hvilke søknader som innvilges, støttesum og krav til rapportering. Vi kan i saksbehandlingen innhente råd og informasjon, for eksempel fra Enova, DFØ og statsforvalteren.

Dersom tiltaket med stor sannsynlighet kan få støtte fra andre statlige støtteordninger, får kommunen avslag eller et midlertidig svar på søknaden. I brevet vil kommunen oppfordres til å undersøke med andre støtteordninger. Dette gjelder først og fremst prosjekter som kan søke støtte hos Enova.

Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner.

Rapportering

Rapporteringskravene tilpasses det enkelte tiltaket og beskrives i tilsagnsbrevet.

Formålet med rapporteringen er å dokumentere aktiviteter, resultater, klimaeffekter og kostnader ved tiltakene. Gjennom rapporteringen innhentes også erfaringer som spres til andre som vil gjennomføre liknende tiltak.

Utbetaling

Kommunene får som hovedregel utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap. Som hovedregel skal prosjektene være gjennomført og støtten utbetalt senest to år etter året tilsagnet ble gitt.

Hvordan søke

  • Alle søknader fylles ut og sendes i elektronisk søknadssenter.
  • Kommunen kan sende flere søknader, og flere kommuner kan søke sammen.
  • Elektronisk søknadssenter krever at du registrerer en bruker på vegne av kommunen. Du må verifisere din bruker ved hjelp av ID-porten, men det er likevel kommunen som er formell søker. Den samme brukeren vil også få rapporteringsoppgaver dersom tiltaket mottar støtte.
  • Når søker registrerer bruker i søknadssenteret er det lurt å endre e-postadressen til jobb-e-post. Dermed vil beskjeder fra søknadssenteret sendes riktig. Denne endringen vil kun gjelde søknadssenteret, og endrer ikke dataene som er knyttet til det nasjonale kontakt- og reservasjonsregisteret.

Søknadssenteret er åpent for å legge inn søknader.

Kontakt oss

Spørsmål og innspill til Klimasats-ordningen kan sendes til klimasats@miljodir.no

Du kan også ringe Kirvil Stoltenberg: 92 43 77 81 eller Ida Bjørkum: 99 50 17 87.