Regjeringen har bevilget 100 millioner kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2021. I tillegg deler Miljødirektoratet ut penger som frigjøres til nye prosjekter. 

For Klimasats-midlene som er øremerket til hurtigbåter, se egen utlysning

Søknadsfrister i 2021 

Hovedsøknadsfrist var 15. februar, men for noen typer tiltak det er flere søknadsfrister.

Den 15. mai, 15. august og 15. november kan dere søke om:

  • merkostnader for klimatiltak i konkrete anskaffelser/innkjøp
  • tidlig kartlegging av klimatiltak i bygg og anlegg
  • ladepunkter, kun for kommuner som har fått lite, eller ingen støtte til dette tidligere

Formål

Tilskuddsordningen skal fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. Ordningen skal bidra til at kommunen integrerer klimahensyn i sine aktiviteter ved å gi tilskudd til prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet. Videre skal ordningen bidra til at kommunen styrker rollen som samfunnsutvikler og pådriver som legger til rette for samarbeid på klimaområdet mellom ulike aktører.

Klimasats og korona

Vi har forståelse for at det kan oppstå forsinkelser i gjennomføringen av Klimasats-prosjekter grunnet koronapandemien. Av hensyn til klimaeffekten og utbetalingstakten er det likevel viktig at prosjektene gjennomføres som planlagt så langt det lar seg gjøre.

Hvis kommunen likevel ikke kan rapportere innen de fastsatte fristene, ta kontakt med Miljødirektoratet på klimasats@miljodir.no

Hvem kan søke?

Alle disse kan søke:

  • kommuner
  • fylkeskommuner
  • longyearbyen lokalstyre
  • foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9

Flere søkere kan sende inn søknad sammen.

NB! I den videre teksten omfatter begrepet kommune alle disse ulike søkerne.

Hva kan kommunen søke støtte til?

Nedenfor finner dere detaljert veiledning om de tiltakene som er aktuelle til søknadsfristene 15. mai, 15. august og 15. november. Dere finner blant annet informasjon om:

  • største og minste søknadssum
  • eksempler på hva som støttes, og hva som ikke støttes
  • hva som er greit å vite om søknaden, vurderinger, og vilkår for eventuell støtte

Anskaffelser med høye klimaambisjoner kan ha merkostnader sammenlignet med ordinære anskaffelser. Dette gjelder spesielt når klimaløsningene skal utvikles eller er nye i markedet. Kommunene kan søke støtte til merkostnader for klimavennlige løsninger.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for de klimavennlige alternativene.
  • Største søknadssum 7,5 millioner kroner.
  • Minste søknadssum 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner.

Eksempler på eventuelle merkostnader som kan støttes

  • Utslippsfrie og biogassbaserte løsninger i tjenestekjøp, for eksempel på bygge- og anleggsplasser, transporttjenester inkludert kollektivtjenester.
  • Gjenbruk og sirkulære løsninger med dokumentert klimaeffekt:
  • Merkostnad ved innkjøp av nullutslippskjøretøy/-fartøy for kollektivtransport.

Støttes ikke

  • Energieffektivisering
  • Solceller
  • Biodiesel
  • Personbiler og varebiler

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

  • Klimaeffekten av anskaffelsen sammenlignet med alternativet for den aktuelle investeringen.
  • Grunnkostnadene og merkostnaden sammenlignet med alternativet.
  • Forventet levetid for investeringen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av investeringen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.

Støttesum

Inntil 40 prosent av merkostnaden regnet slik Enova regner merkostnader. Støtteandelen harmoniseres med Enovas satser.

  • Største søkesum 7,5 millioner kroner.
  • Minste søkesum 80 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 120 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Maskiner og kjøretøy, for eksempel lastebiler, som faller utenfor Enovas ordninger fordi de er for små eller uvanlige.
  • Tilhørende ladepunkt for elektriske maskiner og kjøretøy det søkes støtte til.

Støttes ikke

  • Brukte kjøretøy og maskiner
  • Elektriske personbiler
  • Elektriske varebiler
  • Maskiner og kjøretøy som faller inn under Enovas programmer

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

  • Klimaeffekten sammenlignet med alternativet for den aktuelle investeringen.
  • Grunnkostnadene og merkostnaden sammenlignet med alternativet for den aktuelle investeringen.
  • Forventet levetid for investeringen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av investeringen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.

For å regne ut merkostnader vil vi benytte samme metoder som Enova, slik at støtteandelen er uavhengig av ordning.

Potensialet for å kutte klimagassutslipp og realisere lavutslippssamfunnet er betydelig i bygge- og anleggssektoren. Klimagassreduserende tiltak bør ha fokus både i oppføring og drift.

Vi oppfordrer kommunene spesielt til å tenke på:

  • rehabilitering som alternativ til å rive og bygge nytt
  • gjenbruk av bygg og byggematerialer som bidrar til sirkulær økonomi med klimaeffekt
  • klimavennlig materialbruk som går vesentlig utover dagens praksis
  • effektiv arealbruk og sambruk, slik at det bygges mindre areal
  • fleksibilitet, slik at bygg kan endres med endret behov, for forlenget levetid
  • utslippsfrie bygge- og anleggsplasser

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for de klimavennlige alternativene.
  • Største søknadssum 3 millioner for bygg, 7,5 millioner for anlegg.
  • Minste søknadssum 300 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner.

Støttes ikke

Støtte til løsninger vi har støttet mye av tidligere, trappes ned. Vi vil for eksempel ikke prioritere å støtte bruk av massivtre og lavkarbonbetong i kommunale bygg, med mindre det er lagt opp til nye og innovative klimaløsninger betydelig ut over dagens praksis.

Vi støtter heller ikke merkostnader for biodiesel på bygge- og anleggsplass.

Greit å vite

  • Kommuner som søker støtte til klimavennlige bygg må vise at de har høye ambisjoner. Det innebærer å ta i bruk klimavennlige løsninger som er betydelig mer ambisiøse enn dagens krav og praksis, og gir vesentlige muligheter for utslippskutt.
  • Byggeprosjektene må være helhetlige ved å ta i bruk klimavennlige løsninger innenfor flere områder eller i flere deler av byggeprosessen, for eksempel både i valg av byggematerialer, tekniske systemer, energiløsninger og transport knyttet til bygget, ved oppføring og i drift. Det er en forutsetning at de helhetlige klimaløsningene realiseres selv om Klimasats-støtte bare kan dekke noen av klimaløsningene. For eksempel støtter Klimasats normalt ikke energitiltak i bygg, selv om gode energiløsninger teller positivt i vurdering av søknaden.
  • Det er krav om utarbeidelse av klimagassregnskap i tråd med norsk standard for klimagassregnskap for bygninger (NS3720) for de bygg-prosjektene som får støtte fra Klimasats.
  • DFØ har laget et verktøy (regneark) hvor man kan beregne utslippsramme (CO2 per kvm) for å vurdere klimaeffekten av å sette krav til klimavennlige materialer i konkrete byggeprosjekter. Verktøyet bygger på NS 3720. Vi ber om at de som søker Klimasats benytter dette verktøyet for de typer bygg det er relevant. Les mer og last ned verktøyet her

Kommunene oppfordres til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til alle typer bygge- og anleggsprosjekter, tidlig i prosessen. Ved å identifisere alternativer, mulige klimagassreduksjoner og eventuelle ekstra kostnader tidlig, kan kommunen ofte bygge mer klimavennlig for lavere kostnad.

Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i konkrete bygge- og anleggsprosjekter skal gi et godt grunnlag for å ta en avgjørelse om klimavennlige anskaffelser.

Vi oppfordrer til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til både bygg og anlegg, for eksempel veiarbeid, vann og avløp, park og utendørs idrettsanlegg.

Kartleggingen må omfatte flere tema. Det kan for eksempel være materialbruk, gjenbruk, arealeffektivitet, energiløsninger, tiltak på anleggsplassen, transport i byggefasen og driftsfasen.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens kostnader til kartleggingen
  • Største søknadssum er 350 000 kroner
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

Kartlegging av muligheter, klimaeffekt, kostnader og eventuelle andre konsekvenser av flere ulike klimaløsninger, for eksempel:

  • Ombygging og gjenbruk
  • Materialvalg
  • Energiløsninger
  • Transport
  • Tiltak på byggeplassen
  • Muligheter for kompakte løsninger på mindre areal og med fleksibilitet for lang levetid
  • Tilrettelegging for klimavennlig transport til og fra bygget

Støttes ikke

  • Generell kartlegging av muligheter som ikke er knyttet til et konkret bygg eller anlegg/bygg- eller anleggsportefølje.
  • Kartlegging som kun skal se på eller få typer tiltak.

Greit å vite

Støtte til tidlig kartlegging vil vanligvis gis med følgende vilkår i tilsagnet:

  • Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg skal være knyttet til et konkret bygg eller anlegg som skal planlegges eller er under planlegging.
  • Kartleggingen skal vurdere mulige klimatiltak innen flere tema.
  • Klimaeffekten av ulike mulige klimatiltak for det konkrete bygget eller anlegget, skal beregnes i tonn CO2-ekvivalenter.
  • Eventuelle merkostnader eller besparelser forbundet med klimatiltakene skal estimeres.
  • Andre positive eller negative effekter med klimatiltakene skal vurderes.  
  • Den ferdige kartleggingen skal sammenstilles til et beslutningsgrunnlag for kommunen.
  • Beslutningsgrunnlaget skal sendes til Miljødirektoratet sammen med rapporteringen for tilsagnet, og blir gjort offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet. 

Elbiler som erstatter fossile biler i tjeneste, vil bidra til umiddelbare utslippskutt.

Bare kommuner som har få eller ingen elbiler blant sine tjenestebiler kan få tilskudd til ladepunkter for tjenestebiler. I prosjektlisten til Miljødirektoratet er det oversikt over kommuner som har fått støtte til ladepunkter tidligere. Kommuner som har fått støtte til mer enn ti ladepunkt tidligere vil ikke bli prioritert for støtte til ladepunkter.

Støttesum

  • Ladepunkter til tjenestebiler kan støttes med inntil 50 prosent av kostnadene.
  • Høyeste støttebeløp er 20 000 kroner per punkt, inkludert graving, trafo, installasjon og utstyr. Ett ladepunkt betyr her lademulighet for ett kjøretøy.
  • Minste søknadssum er 100 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner.

Tiltak som kan få støtte

Etablering av ladepunkter som fører til utskifting av fossile tjenestebiler til helelektriske biler innen utgangen av 2023, i kommuner som har få eller ingen elektriske tjenestebiler fra før.

Støttes ikke

  • Ladepunkter i kommuner som har fått støtte til mer enn 10 ladepunkter til tjenestebiler tidligere.

Greit å vite

Støtte til ladepunkter for tjenestebiler blir gitt med følgende vilkår i tilsagnet:

  • Miljødirektoratet forutsetter at kommunen erstatter minst ett fossilt kjøretøy med helelektrisk kjøretøy for hvert ladepunkt som støttes.
  • Etableringen av ladepunktene må skje innen oktober 2022.
  • Utskiftingen av minst ett kjøretøy per ladepunkt må skje innen utgangen av 2023.
  • Ladepunktene skal være "MODE 3 – TYPE 2".

2021 blir trolig siste år det er mulig å søke støtte til ladepunkter til tjenestebiler.

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene er krav som må oppfylles for at søknadene skal bli vurdert.

  • Tiltak det søkes støtte til skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler.
  • Tiltaket skal være politisk forankret i kommunen. Kommunen må sørge for at tiltaket det søkes støtte til har en solid forankring hos kommunepolitikerne. Forankringen kan være i vedtatt plan, tilhørende handlingsplan, økonomiplan eller enkeltvedtak i kommunestyret, formannskap eller politisk komité. Også forankring i andre politisk vedtatte styringsdokumenter, for eksempel klimabudsjett, godtas.
  • Tilskuddet skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Allerede fullfinansierte tiltak får ikke støtte. Tilsvarende gjelder tiltak som følger direkte av lov og forskrift.
  • Kommunen må bidra med egeninnsats. Tildelt støtte kan kun dekke deler av finansieringsbehovet. Det må foreligge finansieringsplan som viser hvordan kostnadene til investering og drift planlegges dekket.
  • Kommunen kan søke uten å ha budsjettvedtak om egeninnsats på plass. Imidlertid må ønsket om å gjennomføre tiltaket ha en politisk forankring.
  • Midler tildeles under forutsetning av at kommunen bidrar med egeninnsats. Kommunen forplikter egeninnsatsen når den aksepterer eventuelt tilsagn om støtte.
  • Kommunen kan søke om støtte til tiltak som gjennomføres og finansieres sammen med andre, for eksempel kommunale AS, IKS (interkommunale selskap), næringsliv, organisasjoner eller private aktører.
  • Kun kommunens finansiering i form av penger eller arbeidstid, eller begge, teller som egenandel som kan utløse Klimasats-støtte til prosjektene. Tilsvarende gjelder ressurser fra IKS.
  • Arbeidstimer som allerede har utløst støtte gjennom andre ordninger kan ikke benyttes som egeninnsats.
  • Innsats i form av arbeidstimer eller finansiering fra eksterne, som organisasjoner, bedrifter eller frivillige, kan medføre at kommunen får en større andel støtte til kommunens kostnader i prosjektet. Ekstern innstas kan imidlertid ikke regnes inn i den kommunale egeninnsatsen. Denne endringen gjelder tilsagn som tildeles fra og med 2021. Tilsagn som er gitt tidligere til prosjekter der det er avtalt at ekstern innsats inngår som del av kommunens egeninnsats, står ved lag.
  • Kommunens egen arbeidstid kan godskrives med inntil kr 600 per time.
  • Dersom andre statlige midler, inkludert midler fra statsforvalteren bidrar til finansieringen, vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket.

Prioriteringskriterier

Søknader som framstår som realistiske i gjennomføringsplan og budsjett, prioriteres i konkurranse med øvrige søknader. Ved prioritering av søknader legger Miljødirektoratet særlig vekt på følgende:

I vår vurdering legger vi til grunn utslippseffekten målt i CO2-ekvivalenter, der det er mulig å kvantifisere. Ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon.

Miljødirektoratets regneark for å beregne klimaeffekt av lokale klimatiltak bør benyttes dersom de er egnet for tiltaket det søkes støtte til.

Vi legger vekt på potensialet for utslippsreduksjon på kort og lang sikt, effekten av andre virkemidler og potensialet for at kommunen kan utløse store effekter med det omsøkte prosjektet. Sentrale spørsmål er:

  • Er det mulig å kutte utslipp, og til hvilken kostnad?
  • Er andre virkemidler tilstrekkelig?
  • Kan kommunen gjøre en vesentlig forskjell?
  • Er prosjektet egnet for å bygge ned dagens barrierer?

Her vurderer vi blant annet på hvor bredt tiltaket virker: hvem er involvert i prosjektet? For eksempel flere deler av kommunens virksomhet, befolkning og næringsliv, regionalt samarbeid. Er riktige aktører med?

Videre vurderer vi i hvilken grad prosjektet fremmer nytenking, innovasjon og nye måter å gjennomføre klimatiltak på.

Vi vurderer også om tiltaket bidrar til integrering av klimaarbeidet på tvers i kommunens planer og systemer (institusjonalisering). I hvilken grad vil tiltaket integreres i kommunens virksomhet, og hvordan tiltaket vil bidra til varige og dype endring av rutiner og praksis i kommunen?

Vil prosjektet gi ny kunnskap og erfaringer som vil gjøre det lettere eller mer effektivt for andre kommuner å gjøre tilsvarende tiltak? Er lignende tiltak aktuelt for mange kommuner?

Kriterier som kan tillegges noe vekt:

  • andre effekter av tiltaket, positive og negative

  • manglende gjennomføring og rapportering av tidligere Klimasats-prosjekter kan trekke ned

For flere tiltak har vi beskrevet nærmere hva Miljødirektoratet vektlegger i søknadene. Les utlysningsteksten nøye før dere søker. 

Saksbehandling

Miljødirektoratet avgjør hvilke søknader som innvilges, støttesum og krav til rapportering. 

Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner.

Vi tar sikte på å svare på søknadene som kommer inn til søknadsfristen 15. februar innen sommeren. Søknader til de andre fristene får svar innen ca. fire uker.

Rapportering

Rapporteringskravene tilpasses det enkelte tiltaket og beskrives i tilsagnsbrevet.

Formålet med rapporteringen er å dokumentere aktiviteter, resultater, klimaeffekter og kostnader ved tiltakene. Gjennom rapporteringen innhentes også erfaringer som spres til andre som vil gjennomføre liknende tiltak.

All rapportering skjer i elektronisk søknadssenter. Logg inn med samme bruker som sendte søknaden.

Rapporten skal gi god informasjon om gjennomførte aktiviteter og hvilke resultater tiltaket:

  1. har gitt hittil,
  2. forventes å gi de neste tre årene, og
  3. forventes å gi på lengre sikt.

Søker skal så langt som mulig beregne utslippseffekten i tonn CO2-evivalenter for de samme tre tidspunktene. Hvilke forutsetninger og aktivitetsdata som er lagt til grunn for beregningen skal oppgis. Det kan for eksempel være antall liter diesel som er byttet ut, antall fossile kjøretøy som er erstattet, antall anskaffelser hvor det er stilt klimakrav med videre.

Miljødirektoratets regneark for å beregne klimaeffekt av lokale klimatiltak skal benyttes dersom de er egnet for tiltaket som rapporteres. Dersom tilgjengelige regneark ikke kan benyttes, bør årsaken forklares.

  • Regnskap skal være bekreftet med signatur av økonomisjef/økonomiansvarlig, kommunerevisjon eller ekstern revisor. 
  • For tilskudd over kr 1 000 000 skal sluttregnskap kontrolleres av revisor. Det er ikke krav om en bestemt standard for revisorgodkjenning av regnskap.

Regnskapet skal vise:

  • Direkte kostnader, hentet fra kommunens regnskap, fordelt på område/kontogruppe eller lignende.
  • Spesifisert merverdiavgift.
  • Arbeidstid, spesifiseres i antall timer per person og sats (inntil kr 600 per time fra og med 01.01.2019).
  • Totalkostnad, altså summen av direkte kostnader og eventuell arbeidstid som er del av prosjektet.
  • Eventuelt merkostnader for klimakrav

Veiledning til rapporteringsskjema 

NB! Dette gjelder rapporteringsskjema per 2020. Det vil bli gjort endringer i 2021 for å få inn bedre data om klimaeffekt.

Her finner dere alle spørsmål i rapportskjema. Det finnes ulike rapportskjema, avhengig av type prosjekt.

Utbetaling

Kommunene får som hovedregel utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap. Som hovedregel skal prosjektene være gjennomført og støtten utbetalt senest to år etter året tilsagnet ble gitt.

Hvordan søke?

  • Alle søknader fylles ut og sendes i elektronisk søknadssenter.
  • Kommunen kan sende flere søknader, og flere kommuner kan søke sammen.
  • Elektronisk søknadssenter krever at du registrerer en bruker på vegne av kommunen. Du må verifisere din bruker ved hjelp av ID-porten, men det er likevel kommunen som er formell søker. Den samme brukeren vil også få rapporteringsoppgaver dersom tiltaket mottar støtte.
  • Når søker registrerer bruker i søknadssenteret er det lurt å endre e-postadressen til jobb-e-post for at beskjeder fra søknadssenteret skal sendes riktig. Denne endringen vil kun gjelde søknadssenteret, og endrer ikke dataene som er knyttet til deg i det nasjonale kontakt- og reservasjonsregisteret.

Kontakt oss

Spørsmål og innspill til Klimasats-ordningen kan sendes til klimasats@miljodir.no

Du kan også ringe Kirvil Stoltenberg: 92 43 77 81 eller Ida Bjørkum: 99 50 17 87.