• Klimatilpasning. Det er en egen støtteordning for dette.
• Klimanettverk
• Utarbeidelse av klima- og energiplan og handlingsplan til denne
• Utarbeidelse av klimaregnskap og klimabudsjett
• Generell miljøsertifisering av etater og virksomheter
• Tiltak som følger direkte av lov, forskrift eller tillatelse. For eksempel utfasing av mineralolje til oppvarming av bygninger, eller deponitiltak som må gjennomføres som del av utslippstillatelsen.
• Tilskudd til støtteordninger og tilskuddsordninger i regi av kommune eller fylkeskommune
• Energieffektivisering
• Solceller, og energiproduksjon som ikke har en direkte klimagassreduserende effekt.
• Karbonfangst (CCS)
• Forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi. Prosjektene kan imidlertid inngå i forskningsprosjekter.
• Driftsutgifter etter etablering av tiltak. Helt unntaksvis kan støtten dekke driftskostnader i en etableringsperiode.
• Omstillingstiltak som ikke samtidig er kombinert med konkrete klimagassreduserende tiltak.
• Generelle holdningskampanjer eller informasjonskampanjer som ikke er kombinert med konkret klimagassreduserende tiltak.
• Sirkulære løsninger for møbler.
• Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til kunnskapsoppbygging og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak. Søknadsfristen her er 15. februar 2024. 

I tillegg vil dere finne beskrivelse av de viktigste unntakene under hver enkelt tiltakstype.

Dersom tiltaket ikke er nærmere beskrevet i punktene nedenfor, gjelder dette for generelle Klimasats-søknader:

Støttesum

• Inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket.
• Største søknadssum er 12 millioner kroner.
• Minste søknadssum er 200 000 kroner.
• Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Klimavennlig areal- og transportplanlegging skal bidra til at bruk av arealer og transport skal være bærekraftig og redusere klimagassutslipp. For arealplanlegging innebærer dette å legge mindre beslag på ubebygd areal, fremme arealnøytralitet og mer effektiv arealbruk. Det er også viktig å ta vare på karbonrike arealer.  

Klimavennlig transportplanlegging er planlegging som bidrar til et transportsystem som reduserer utslipp, samtidig som det bruker mindre arealer, ressurser og energi. Kommunene kan legge til rette for å redusere transportbehovet, bytte fra bil til gange, sykkel og kollektivtransport og at transport skjer med nullutslippskjøretøy. Areal- og transportplanlegging henger tett sammen og bør sees i sammenheng. 

Støtte skal bidra til ytterligere å styrke klimahensyn i planleggingen, utover det kommunen ellers vil gjennomføre. Støtten skal bidra til et godt beslutningsgrunnlag og økt kompetanse om reduserte utslipp gjennom areal- og transportplanlegging i kommunen.  

Støttesum

• Inntil 50 prosent av totalkostnadene for den ekstra klimainnsatsen i planarbeidet. Støtten dekker det klimaarbeidet som kommer i tillegg til vanlig, god arealplanlegging.
• Største søknadssum er 2 millioner kroner.
• Minste søknadssum er 200 000 kroner.
• Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

• Utarbeide et kunnskapsgrunnlag for å kunne endre arealbruksformål fra byggeområde til landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder (LNFR-områder) eller grønnstruktur ved revidering av kommuneplanens arealdel. Dette kan for eksempel gjøres gjennom arealregnskap.  
• Konkrete og særlig klimavennlige og transporteffektive mulighetsstudier/planvisjoner eller konkrete løsninger for byområder eller tettsteder. 
• Utredning av konkrete plangrep og forslag for å redusere klimagassutslipp fra utbygging, transport og bruk i et planområde. 
• Utredning av konkrete plangrep og forslag som bidrar til et mer energi- og arealeffektivt transportsystem. Det kan for eksempel være omfordeling av veiareal eller andre fremkommelighetstiltak for myke trafikanter og kollektivtrafikk, eller utredninger for å redusere trafikk gjennom parkeringstiltak eller lav-/nullutslippssoner. 
• Planlegging av områder gjennom fortetting og transformasjon, og for å unngå et spredt utbyggingsmønster. 
• Lønn til prosjektmedarbeider som jobber spesielt for å redusere klimagassutslipp gjennom arealplaner. Dette kan gjerne være frikjøp av interne medarbeidere for å sikre kontinuitet. 
• Utredning og planlegging av løsninger for utslippsfri varetransport og mer effektiv varelogistikk,  for eksempel være å sette av arealer til byterminaler til omlasting. 
• Utrede og eventuelt sette av arealer til utslippsfrie energiløsninger, for eksempel gjennom å vurdere behovet for infrastruktur for lading, fjernvarme og utnytting av overskuddsvarme. 
• Utrede klimatiltakenes virkninger på andre miljøområder, herunder naturmangfold og økosystemtjenester. 

Støttes ikke

• Ordinær arealplanlegging som også tar hensyn til klima i tråd med pbl § 3-1 punkt g.
• Klimatilpasning
• Deltakelse på lengre kursopplegg og utdanning.

Greit å vite

• Det er en fordel om flere kommuner samarbeider om klimavennlige areal- og transportløsninger når det vil gi økt klimagevinst. 
• Vi prioriterer prosjekter der kommunen organiserer arbeidet slik at den sitter igjen med økt kompetanse om klimagassreduksjon gjennom arealplanlegging. Formålet er at kompetansen skal benyttes i senere planarbeider. 
• Prosjekter som har som mål at kommunen bygger ut mindre ubebygd areal, spesielt karbonrike areal, vil prioriteres. 
• Prosjekter som bidrar til å redusere transportbehov og flytte transport over på mer areal- og energieffektive transportmidler, vil prioriteres. 
• Det er en fordel om prosjektene har positive effekter for naturmangfold og styrker klimatilpasning. Klimasats støtter bare den delen av prosjektet som gir reduserte klimagassutslipp. 
• Resultatet av arbeidet skal være offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet. Det gjelder for eksempel mulighetsstudier/planvisjoner, analyser, strategier, planer og konsekvensutredninger som utarbeides med støtte. 
• I prosjekter der hensikten er å ivareta karbonrike arealer kan Miljødirektoratets beregningsverktøy benyttes som kunnskapsgrunnlag der det er hensiktsmessig. Miljødirektoratet har beregningsverktøy for arealbruksendringer og regnskapsmaler for utslipp og opptak fra skog og arealbruk.  

Relevante ressurser:

Støtte til forprosjekter skal gå til å konkretisere og detaljplanlegge klimagassreduserende tiltak.

Støttesum

• Inntil 50 prosent av totalkostnadene.
• Største søknadssum er 300 000 kroner.
• Minste søknadssum er 150 000 kroner.
• Minste kommunale innsats må tilsvare 150 000 kroner.

Innhold i ferdig forprosjekt

Det ferdige forprosjektet bør inneholde følgende:

• beregninger eller velbegrunnede anslag av forventet klimagassreduksjon
• vurderinger av hva som må til for å måle effekten av tiltaket i etterkant
• detaljert plan for gjennomføring
• budsjett
• finansieringsplan

Juridiske avklaringer kan også være del av prosjektet. Tiltaket som skal prosjekteres bør være realistisk å gjennomføre innen fem år. Avdekker forprosjektet at tiltaket ikke bør gjennomføres, skal det begrunnes.

Støttes ikke

• Utarbeidelse av kommunal plan om klima- og energi og tilhørende handlingsprogram.
• Investering i tiltaket. Støtte til forprosjekter skal ikke gå til selve gjennomføringen av tiltaket.

Greit å vite

Støtte til forprosjekt vil ha følgende vilkår i tilsagnet:

• Ferdig forprosjekt skal være offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet.

Kommunen kan søke støtte til systematisk arbeid med klimakrav i konkrete offentlige anskaffelser. Støtten skal bidra til at kommunen systematisk etterspør og krever klimavennlige løsninger i alle eller mange av sine anskaffelser. Kommunen må vise i søknaden hvilke konkrete anskaffelser de har tenkt å bruke kompetansen til. Vi prioriterer søknader som kan beregne eller vise hvilken klimaeffekt tiltaket kan oppnå.

Støttesum

• Inntil 50 prosent av totalkostnaden.
• Største søknadssum er 2 millioner kroner.
• Minste søknadssum er 200 000 kroner.
• Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.
• Støtte til stillinger kan gis i inntil tre år, med inntil 600 000 kroner for et årsverk. 

Eksempler på tiltak som kan få støtte

• Økt administrativ og faglig kapasitet for eksempel i form av personressurser. Dette kan gjerne være frikjøp av interne medarbeidere for å sikre kontinuitet.
• Strategisk arbeid i form av dialogkonferanser med næringslivet.
• Spesifikke kartlegginger knyttet til konkrete innkjøp.
• Videreføring av tidligere prosjekter som ikke har fått støtte i 3 år.

Støttes ikke

• Søknader for utvikling av prioriteringsverktøy, slik som klimaspend-analyser og lignende. En klimaspendsanalyse gir indikasjoner på omtrentlige klimaeffekter som innkjøp innen utvalgte innkjøpskategorier kan ha.
• Rene kompetansetiltak som ikke knyttes opp til klimakrav i konkrete anskaffelser.

Greit å vite

• Søknaden må vise tydelig hvilken klimaeffekt som forventes. For eksempel ved å vise hva og hvor mye som kjøpes i dag og hva som blir endringen. Det kan også være tiltak hvor kommunen vil stille mer ambisiøse klimakrav.
• Kommunen må beskrive hvordan de vil sikre at arbeidet videreføres etter at støtten opphører. Slik kan systematisk arbeid med kompetanse og rutiner få langvarig effekt.
• Kommunene kan få støtte til ansettelse i inntil tre år. Et årsverk kan støttes med inntil 600 000 kroner.
• Vi vil fortrinnsvis støtte prosjekter hvor flere kommuner samarbeider.
• Vi oppfordrer søkere til å sjekke om fylkeskommunen har nettverk eller annen støtte for grønne anskaffelser. Prosjektet kan kanskje inngå i en regional sammenheng. Dette kan bidra til større spredning og legge til rette for mer utveksling av erfaringer.
• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) kan veilede og svare på spørsmål. Vi anbefaler de som vurderer å søke støtte til systematisk arbeid med klimavennlige anskaffelser, å ta kontakt med avdeling for offentlige anskaffelser i DFØ.

Kommuner som får tilsagn, vil vanligvis få disse vilkårene:

• Kommunen skal i sin helhet benytte støtten med tilhørende egeninnsats til å øke klimahensynet og dermed redusere klimagassutslippene/klimafotavtrykket av anskaffelser. Kommunen skal ikke benytte midlene til generell kompetanseheving om anskaffelser, eller generell planlegging og gjennomføring av anskaffelser. 
• Kommunen skal dokumentere hvordan innsatsen konkret har ført til mer klimavennlige anskaffelser enn det som ville skjedd uten støtten, og så langt det lar seg gjøre beregne klimaeffekten.
• Kommunen skal sikre at rutiner og kompetanse som utarbeides i prosjektet blir institusjonalisert i kommunene som deltar, spesielt på ledernivå og i rutiner og systemer slik at arbeidet medfører varige endringer.  
• Kommunen skal gi DFØ mulighet til å koble seg på arbeidet, og bidra til spredning av erfaring og kunnskap gjennom Miljødirektoratet og DFØs nettverk.  
• Kommunen skal benytte DFØs veiledning og tjenester i størst mulig grad, og ikke utarbeide rutiner og annet som overlapper med det som eksisterer. Standardkravene finnes på www.anskaffelser.no. Eksempelvis skal kommunen ikke utarbeide standardkrav på områder der det finnes krav og kriterier på DFØs nettsider, uten at dette skjer i samarbeid med DFØ.  
•  

Relevante lenker: 

Anskaffelser med høye klimaambisjoner kan ha høyere kostnader sammenlignet med ordinære anskaffelser. Dette gjelder spesielt når klimaløsningene skal utvikles eller er nye i markedet. Kommunene kan søke støtte til de ekstra kostnadene for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser.

Støttesum

• Inntil 75 prosent av ekstrakostnader kommunen har for de klimavennlige alternativene.
• Største søknadssum 12 millioner kroner.
• Minste søknadssum 150 000 kroner.
• Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner.

For kjøp eller leasing av maskiner og kjøretøy:

• Se under Transport: Klimavennlige maskiner og kjøretøy

Eksempler på tiltak som kan støttes

• Utslippsfrie og biogassbaserte løsninger i tjenestekjøp, for eksempel transporttjenester inkludert kollektivtjenester.
• Ombruk og sirkulære løsninger med dokumentert klimaeffekt
• Ekstra kostnad ved innkjøp av nullutslippskjøretøy/-fartøy for kollektivtransport.

Støttes ikke

• Energieffektivisering
• Solceller
• Biodiesel
• Personbiler og varebiler

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

• Klimaeffekten av anskaffelsen sammenlignet med alternativet for den aktuelle investeringen.
• Grunnkostnadene og ekstrakostnaden sammenlignet med alternativet.
• Forventet levetid for investeringen, både teknisk og økonomisk.
• Endrede driftsutgifter som følge av investeringen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.

Kommunene oppfordres til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til alle typer bygge- og anleggsprosjekter, tidlig i prosessen. Klimatiltakene kan bli rimeligere hvis kommunen kan identifisere alternativer og mulige klimagassreduksjoner tidlig. 

Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i konkrete prosjekter, skal gi et godt grunnlag for å ta en avgjørelse om klimavennlige anskaffelser. 

Vi oppfordrer til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til både bygg og anlegg. Det kan for eksempel være veiarbeid, vann og avløp eller park og utendørs idrettsanlegg. 

Kartleggingen må være helhetlig og omfatte flere tema. Tema kan for eksempel være ombruk, materialvalg, energiløsninger, energieffektivitet eller tiltak på byggeplassen. Kommunen kan også se på muligheter for å redusere arealbruk, eller tilrettelegge for klimavennlig transport til og fra bygget i både anleggs- og driftsfase. 

Enova har støtteordninger for mulighetsstudier for ombruk og fleksibilitet og prosjektering for ombruk. Kommunen kan søke om støtte til dette fra Enova. 

Kartlegginger som faller tydelig innunder Enovas støtteordninger vil ikke få støtte fra Klimasats-ordningen. 

Støttesum 

• Inntil 75 prosent av kommunens kostnader til kartleggingen. 
• Største søknadssum er 300 000 kroner. 
• Minste søknadssum er 150 000 kroner. 
• Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner. 

Tiltak som kan få støtte 

• Kartlegging av muligheter, klimaeffekt, kostnader og eventuelle andre konsekvenser av flere ulike klimaløsninger i konkrete bygg- eller anleggsprosjekter. 

Støttes ikke 

• Generell kartlegging av muligheter som ikke er knyttet til et konkret bygg eller anlegg/bygg- eller anleggsportefølje. 
• Kartlegging som kun skal se på ett eller få typer tiltak. 
• Rene mulighetsstudier for ombruk og fleksibilitet, prosjektering for ombruk eller ombrukskartlegging.  

Greit å vite 

Støtte til tidlig kartlegging vil vanligvis bli gitt med følgende vilkår: 

• Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg skal være knyttet til et konkret bygg eller anlegg. Bygget eller anlegget skal planlegges eller være under planlegging. 
• Kartleggingen skal vurdere mulige klimatiltak innen flere tema. 
• Klimaeffekten av ulike mulige klimatiltak for det konkrete bygget eller anlegget, skal beregnes i tonn CO2-ekvivalenter. 
• Eventuelle ekstra kostnader eller besparelser forbundet med klimatiltakene skal estimeres. 
• Andre positive eller negative effekter med klimatiltakene skal vurderes.   
• Den ferdige kartleggingen skal sammenstilles til et beslutningsgrunnlag for kommunen. 
• Beslutningsgrunnlaget skal sendes til Miljødirektoratet sammen med rapporteringen for tilsagnet. Dette blir gjort offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet.  

Støtte skal fremme sirkulære, klimavennlige, areal- og energieffektive løsninger i bygg og anlegg som kommunen har ansvar for. 

Det er også et stort potensial for å kutte klimagassutslipp ved bygge- og anleggsplasser. Ved å etterspørre og bruke utslippsfrie anleggsmaskiner kan kommunen bidra til økt erfaring og utbredelse av utslippsfrie løsninger.  

Vi prioriterer søknader som omhandler:  

• Rehabilitering som alternativ til å rive og bygge nytt 
• Ombruk av bygg og byggematerialer som bidrar til sirkulær økonomi med klimaeffekt 
• Innovativ og klimavennlig materialbruk som går betydelig lengre enn dagens praksis. Dette kan for eksempel gjelde bruk av ekstrem lavkarbonbetong. 
• Effektiv arealbruk og sambruk, slik at det bygges på mindre areal 
• Fleksibilitet, slik at bygg kan gjøres om med endret behov. Dette vil bidra til forlenget levetid. 
• Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser 

Støttesum 

• Inntil 75 prosent av de ekstra kostnadene kommunen har for de klimavennlige alternativene. 
• Største søknadssum er 3 millioner kroner for bygg, 12 millioner kroner for anlegg og 12 millioner kroner for bygge- og anleggsplasser. 
• Minste søknadssum 300 000 kroner. 
• Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner. 

Støttes ikke 

• Kostnader til bruk av massivtre og lavkarbonbetong klasse A og B.  
• Ekstrakostnader for biodiesel på bygge- og anleggsplass. 
• Solceller og energiløsninger. 

Greit å vite 

• Forventet klimaeffekt må beregnes i søknaden. DFØ har laget et verktøy (regneark) hvor kommunen kan beregne utslippsramme i CO2 per kvm. Den kan dermed vurdere klimaeffekten av å sette krav til klimavennlige materialer i nye konkrete byggeprosjekter. Verktøyet bygger på NS 3720. Vi ber om at dere som søker Klimasats benytter dette verktøyet i søknadsprosessen for de typer bygg der det er relevant. Se lenke til verktøyet lengre ned. 
• Kommuner som søker støtte til klimavennlige bygg, må vise at de har høye ambisjoner. Det innebærer å ta i bruk klimavennlige løsninger som er betydelig mer ambisiøse enn dagens krav og praksis. Dette gir muligheter for vesentlige utslippskutt.  
• Byggeprosjektene må være helhetlige ved å ta i bruk klimavennlige løsninger innenfor flere områder eller i flere deler av byggeprosessen. For eksempel i valg av byggematerialer, tekniske systemer, energiløsninger, energieffektivitet og transport knyttet til bygget, ved oppføring og i drift. Det er en forutsetning at de helhetlige klimaløsningene realiseres selv om Klimasats-støtte bare kan dekke noen av klimaløsningene. For eksempel støtter Klimasats normalt ikke energitiltak i bygg, selv om gode energiløsninger teller positivt i vurdering av søknaden. 
• Det er krav om klimagassregnskap for byggprosjekter som får støtte fra Klimasats. Klimagassregnskapet må være i tråd med norsk standard for klimagassregnskap for bygninger (NS3720). 
• Merkostnadene knyttet til klimavennlige løsninger må dokumenteres i rapporter og regnskap.  

Relevant lenke

Støtte til klimavennlig transport skal bidra til å redusere transportbehovet og redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Det er en fordel om tiltaket er del av en pakke. 

Støttesum 

• Støtten er inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket 
• Største søknadssum er 12 millioner kroner. 
• Minste søknadssum er 200 000 kroner. 
• Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner. 

Eksempler på tiltak som kan få støtte 

• Logistikktiltak for varedistribusjon 
• Øke fremkommeligheten for kollektivtransport eller gjøre det mer attraktivt å velge kollektivt på andre måter. 

• Bygge ut ladepunkter eller skaffe annen infrastruktur slik som ladecontainere til maskiner og større kjøretøy i kommunal drift, og til drosjer, varetransport og anleggsmaskiner. Vær obs på at ladetjenester ofte er økonomisk aktivitet, og støtte kan være statsstøtte. Tiltak som innebærer statsstøtte, vil vanligvis ikke bli innvilget. 
• Redusere utslipp fra sjøtransport. Vær obs på at kommunens havnevirksomhet ofte er økonomisk aktivitet, og støtte kan være statsstøtte. Tiltak som innebærer statsstøtte, vil vanligvis ikke bli innvilget. 

Støttes ikke 

• Tilrettelegging og bruk av flytende biodrivstoff, altså fossilfri diesel og bensin. 
• Fyllestasjoner for biogass og store kjøretøy som bruker biogass. 
• Store kjøretøy og maskiner som kvalifiserer til støtte fra Enova.  
• Elektriske varebiler inkludert ladepunkt.  
• Hydrogenstasjoner og offentlig tilgjengelig hurtiglading.  
• Innkjøp av el- og hybridbiler i personbilklassen, inkludert ladepunkter. 
• Ladepunkt til tjenestebiler, ansatte og allmenheten.  
• Reduserte billettpriser i kollektivtrafikk. 
• Elsykler. 
• Grunnleggende infrastruktur for sykkel og gange, som sykkelparkering, sykkelhotell, gang- og sykkelveier, bruer og lignende fysisk tilrettelegging.  
• Testing av førerløse busser. 

Greit å vite 

Bompenger kan ikke inngå i egenandelen. Disse midlene inngår allerede som del av en avtalt ordning om finansiering av vei og kollektivtiltak

Støttesum 

Inntil 75 prosent av merkostnaden for kjøp eller leasing av utslippsfrie eller biogassdrevne maskiner. Merkostnaden er prisforskjellen mellom kjøp/leasing av ny maskin eller kjøretøy på fossilt drivstoff og tilsvarende maskin eller kjøretøy uten utslipp.  

• Største søkesum 12 millioner kroner. 
• Minste søkesum 150 000 kroner. 
• Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner. 
• Tilhørende ladepunkter og ladecontainere støttes med inntil 50 prosent. 

Eksempler på tiltak som kan få støtte 

• Maskiner og større kjøretøy, for eksempel lastebiler, som faller utenfor Enovas ordninger. 

Støttes ikke 

• Kjøp av brukte kjøretøy og maskiner 
• Personbiler og varebiler 
• Maskiner og kjøretøy som klart faller inn under Enovas programmer.

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden: 

• Klimaeffekten sammenlignet med alternativet for den aktuelle anskaffelsen. 
• Forventet levetid for anskaffelsen, både teknisk og økonomisk. 
• Endrede driftsutgifter som følge av anskaffelsen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk. 

• For å regne ut de ekstra kostnadene for å velge klimavennlige alternativer, trenger vi pris for kjøretøy/maskin som skal anskaffes/leases og pris for tilsvarende kjøretøy/maskin på fossilt drivstoff. 

• Kommunen kan søke uten å ha budsjettvedtak om egeninnsats på plass. Imidlertid må ønsket om å gjennomføre tiltaket ha en politisk forankring. 
• Midler tildeles under forutsetning av at kommunen bidrar med egeninnsats. Kommunen forplikter egeninnsatsen når den aksepterer tilsagn om støtte. 
• Kommunen kan søke om støtte til tiltak som gjennomføres og finansieres sammen med andre. Dette kan for eksempel være kommunale AS, IKS (interkommunale selskap), næringsliv, organisasjoner eller private aktører. 
• Kun kommunens finansiering i form av penger eller arbeidstid, eller begge, teller som egeninnsats som kan utløse Klimasats-støtte til prosjektene. Tilsvarende gjelder ressurser fra IKS. 
• Arbeidstimer som allerede har utløst støtte gjennom andre ordninger kan ikke benyttes som egeninnsats. 
• Ekstern innsats kan ikke regnes inn i den kommunale egeninnsatsen. Tilsagn som er gitt tidligere til prosjekter der det er avtalt at ekstern innsats inngår som del av kommunens egeninnsats, står ved lag. 
• Kommunens egen arbeidstid kan godskrives med inntil kr 700 per time. 
• Bompenger kan ikke inngå i egenandelen. Disse midlene inngår allerede som del av en avtalt ordning om finansiering av veg og kollektivtiltak. 
• Dersom andre statlige midler, inkludert midler fra statsforvalteren bidrar til finansieringen, vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket. 

Hvor stort er potensialet for utslippsreduksjon på kort og lang sikt. Sentrale spørsmål er: 

• Er det mulig å kutte utslipp, og til hvilken kostnad? 
• Kan kommunen gjøre en vesentlig forskjell? 
• Er prosjektet egnet for å bygge ned dagens barrierer? 

I vurderingen legger vi til grunn hvor stor utslippseffekten er målt i CO2-ekvivalenter, der det er mulig å kvantifisere. Ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon. 

Benytt Miljødirektoratets regneark for å beregne klimaeffekt av lokale klimatiltak dersom de er egnet. 

Her vurderer vi hvor bredt tiltaket virker: hvem er involvert i prosjektet? Involverer tiltaket flere deler av kommunens virksomhet, befolkning og næringsliv, regionalt samarbeid. Er riktige aktører med? 

Videre vurderer vi i hvilken grad prosjektet fremmer nytenking, innovasjon og nye måter å gjennomføre klimatiltak på. 

Det tillegges vekt om tiltaket bidrar til integrering av klimaarbeidet på tvers i kommunens planer og systemer (institusjonalisering). I hvilken grad vil tiltaket innlemmes i kommunens virksomhet? Hvordan vil tiltaket bidra til varige endringer av rutiner og praksis i kommunen?