Kommunen har stor påvirkningsgrad på husholdningsavfall, men liten påvirkningsgrad på næringsavfall. Siden deponier som oftest er kommunalt eid, har kommunen stor påvirkningsgrad på disse.

Tekstiler

Kommunen kan:

• som samfunnsutvikler samarbeide med frivillige organisasjoner om innsamling, gjenbruk og reparasjon av klær
• som skoleeier undervise i redesign som del av kunst og håndverk i skolen
• som eier og drifter ha en høy utsorteringsgrad i eget avfall
• som samfunnsutvikler bidra til kompetanseøkning i lokal handelsstand om deleordninger og nye forretningsmodeller

Fra 1. januar 2025 har kommunene plikt til å sørge for separat innsamling av tekstilavfall som kan ombrukes eller materialgjenvinnes. 

Plastsortering og -gjenvinning

Kommunen kan:

• som myndighet fastsette krav om utsortering for husholdninger gjennom kommunal forskrift om tvungen renovasjon
• som eier og drifter ha en høy utsorteringsgrad i eget avfall
• som innkjøper kreve høy utsorteringsgrad og lav avfallsgenerering i egne bygge- og anleggsprosjekter
• som samfunnsutvikler være pådriver for økt utsortering av landbruksplast
• som innkjøper etterspørre gjenbruksplast i artikler

Deponi og metangass

Kommunen kan:

• som eier og drifter optimalisere opptak av metan ved å utbedre eksisterende anlegg og/eller utvide oppsamlingen
• som eier og drifter etablere opptak i nedlagte deponier der det ikke er uttak i dag
• som myndighet finansiere tiltakene gjennom renovasjonsgebyret

Kommunen har stor påvirkningsgrad på anleggsmaskiner dersom det offentlige samordner krav i sine anskaffelser, og dersom kommunen stiller krav til byggeplasser i sin kommune.

Kommunen kan:

• som innkjøper etterspørre utslippsfrie og lavutslippsløsninger i byggetjenester
• som innkjøper, drifter og eier etterspørre utslippsfrie og lavutslippsløsninger i driftstjenester, og i egen maskinpark
• som myndighet stille lokale klimakrav til bygge- og anleggsplasser i lokal forskrift. Hjemmel: Forskrift om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser - Lovdata
• som samfunnsutvikler samarbeide med netteier om tidlig koordinering av kapasitetsbehov i nettet for anleggsplasser

Kommunen har middels påvirkningsgrad, da de fleste bygg er private.

Kommunen kan: 

• som eier og drifter fase ut fossil gass til permanent oppvarming i egne bygg
• som samfunnsutvikler være pådriver for utfasing av fossil gass i private bygg
• som myndighetsutøver kreve tilknytningsplikt til fjernvarme
• som samfunnsutvikler ha lokale tilskuddsordninger for å konvertere fra gass til fornybar energi
• ha aktiv eierstyring for å fase ut fossil energi i fjernvarme fra lokale energiselskaper og forbrenningsanlegg
• som tilsynsmyndighet sørge for at nytt forbud mot bruk av fossil gass til byggvarme blir overholdt
• som samfunnsutvikler være pådriver for samarbeid mellom byggenæringen og landbruketom sambruk av utslippsfrie varmeaggregater

Kommunen har middels påvirkningsgrad, mest som pådriver gjennom landbrukskontorene.

Kommunen kan: 

• som myndighet bruke støtteordningene kommunen forvalter på landbruksområdet målrettet for å redusere utslipp
• som samfunnsutvikler være pådriver for økt kunnskap og erfaringsutveksling om klimatiltak i jordbruket, og klimahensyn i offentlige anskaffelser gjennom for eksempel kurstilbud, nettverkssamarbeid, undervisningsopplegg som samfunnsutvikler være pådriver for økt innsamling av landbruksplast
• som myndighet stanse nydyrking av myr, se også arealbruksendringer under sektor
• Skog og annen arealbruk

Fylkeskommunen kan som eier og drifter av videregående skoler med jordbruksopplæring, være pådriver gjennom fylkeskommunen 

Kommunen har liten påvirkningsgrad på karbonfangst fra avfallsforbrenning, så lenge ikke verdikjeden er på plass.

Kommunen kan:

• som innkjøper etterspørre avfallsforbrenning med CO2-fangst
• som eier tilrettelegge og etablere karbonfangst på egne avfallsanlegg tilrettelegge for samarbeid mellom avfallsforbrenningsanlegg og private industribedrifter om karbonfangst
• tilrettelegge areal for mellomlagring av CO2 før utskipning til lagringssted

Kommunen har stor påvirkningsgrad på lade- og fylleinfrastruktur. 

Kommunen kan:

• som planmyndighet og grunneier stille arealer til disposisjon 
• gi tidlig informasjon og koordinere med nettselskap om behov for nettilknytning 
• tilrettelegge lading på kommunale arealer 
• rådgi innbyggere i etablering av ladeinfrastruktur, spesielt borettslag og sameier 
• opprette støtteordninger for etablering av lading tilrettelegge for lading av yrkesbiler

Kommunen har middels til stor påvirkningsgrad.

Kommunen kan: 

• som eier og drifter legge om til mer klimavennlig mat i tråd med kostrådene, i egen matservering
• som innkjøper øke bruk av krav og kriterier for bærekraftige og klimavennlige offentlige mat- og drikkeanskaffelser, gjerne standardiserte krav om klimavennlig mat og matsvinn fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØs) kriterieveiviser
• innføre matsvinntiltak i egen drift og i innkjøpte tjenester, som innkjøper, eier og drifter
• som samfunnsutvikler være pådriver for redusert matsvinn og klimavennlig mat i bedrifter og befolkning
• som samfunnsutvikler ta en koordinerende rolle i matdonasjon, for eksempel gjennom et tettere samarbeid mellom kommunale virksomheter og donorer, og legge til rette for matdonasjon ved å tilby billig leie av lokaler for matsentraler/matstasjoner
• som skoleeier øke fokus på matsvinn og klimavennlig kosthold i mat- og helsefaget
• som eier, drifter og tjenesteyter delta i bransjeavtalen for matsvinn og kartlegge eget matsvinn koordinere og være pådriver for økt utnyttelse av matavfall
• som samfunnsutvikler koordinere og være pådriver for økt utnyttelse av matavfall, husdyrgjødsel og andre organiske ressurser i kommunen til blant annet biogass, både fra jordbruk og andre primærnæringer

Kommunen har stor påvirkningsgrad, og kan være en viktig pådriver for tiltak. Spesielt gjelder det skipsfart knyttet til kommunale havner, der kommunen være en barriere ved å hindre utbygging av landstrøm. 

Kommunen kan: 

• som planmyndighet regulere for lade- og fylleinfrastruktur i arealplaner
• som havneeier bygge ladeinfrastruktur
• som innkjøper og eier gjøre egne fartøy og innkjøpte tjenester utslippsfrie, eventuelt fossilfrie på kort sikt  
• som samfunnsutvikler være pådriver for nullutslippsløsninger gjennom å bringe brukerne av havnene sammen og finne utslippsfrie løsninger både i eksisterende sjøfart, og overgang fra land til sjø
• som havnemyndighet kreve bruk av landstrøm, der det er tilgjengelig
• som havnemyndighet differensiere anløpsavgift eller kaivederlag

Fylkeskommunen som ansvarlig for kollektivtjenester kan etterspørre få nullutslipp i hurtigbåter og ferger, oftest gjennom innkjøp av tjenester.

Kommunen har middels påvirkningsgrad som forvalter av tilskuddsmidler, og stor påvirkningsgrad gjennom arealplanlegging.

Kommunen kan: 

• som myndighet bruke tilskuddsmidlene/støtteordningene på landbruksområdet målrettet for å redusere utslipp
• som samfunnsutvikler være pådriver gjennom for eksempel kursing for klimaoptimal skjøtsel, spesielt overfor de mange små skogeierne
• som eier forvalte egen skog klimavennlig
• som planmyndighet bevare karbonrike arealer
• i flere roller bruke beregningsverktøy for realbruksendringer for å øke bevisstheten rundt klimaeffekten

Kommunen har stor påvirkningsgrad innen veitransport, og kan være både pådriver og tilrettelegger for at innbyggere og næringsliv kan redusere transportbehovet og reise mer klimavennlig.

Areal- og transportplanlegging, parkering og lading

Kommunen kan:

• som planmyndighet og samfunnsutvikler planlegge arealbruk slik at framtidig transportbehov reduseres
• som planmyndighet styrke framkommelighet, trygghet og tilgjengelighet for gange, sykkel og kollektivtrafikk
• som samfunnsutvikler og planmyndighet lage bylogistikkplan i tett samarbeid med næringslivet
• drive langsiktig energiplanlegging sammen med nettselskap for å sikre koordinering og informasjonsflyt om planer for elektrifisering av transport i kommunene
• som planmyndighet regulere areal til lading og energistasjoner (biogass, hydrogen, batterielektrisk) i arealplaner for å muliggjøre teknologiskifte
• som planmyndighet kreve etablering av ladeinfrastruktur i nybygg av garasjer og parkeringsplasser i planbestemmelser
• som planmyndighet begrense parkeringsplasser og stille krav om sykkelparkering, parkering for bildeling og lading for elbiler i arealplaner
• som samfunnsutvikler tilrettelegge ladeinfrastruktur for drosjer, næringsliv og private, gjennom etablering eller kommunalt tilskudd til etablering
• som eier differensiere parkeringsavgifter på offentlige parkeringsplasser for å fremme klimavennlige kjøretøy
• som eier og veimyndighet dedikere parkeringsplasser og laste- og losselommer til utslippsfrie kjøretøy
• som eier av strømselskaper styrke lokalt nett, overgang til elektriske løsninger og effektiv og fleksibel bruk av energi

Tilrettelegge for grønne reiser

Kommunen kan:

• som eier, drifter og samfunnsutvikler, gjøre det enklere for innbyggerne å reise klimavennlig ved å tilrettelegge for delebiler, mobilitetspunkt, kollektivtilbud, snarveier, gang og sykkelveier, sykkelparkering, prioritering for kollektivtrafikk
• som eier og innkjøper anskaffe nullutslippskjøretøy til egen bruk. Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport stiller krav til offentlige kjøretøy
• som samfunnsutvikler være pådriver for nullutslippsløsninger gjennom å bringe transportører, de som benytter transporttjenester og energileverandører sammen, for å finne utslippsfrie løsninger både på land, og overgang fra vei til sjø
• gjennom fylkeskommunen som løyvemyndighet, kreve nullutslippsløsninger i taxiløyve gjennom forskrift
• gjennom fylkeskommunen som tjenesteyter, utvikle og forbedre kollektivtilbudet
• gjennom fylkeskommunen som innkjøper, etterspørre nullutslipp- eller lavutslippsløsninger i kollektivtransport

Redusere transportbehovet

Kommunen kan: 

• som innkjøper etterspørre nullutslipp, samlast og ruteeffektivisering ved vare- og tjenesteleveranser
• som eier og samfunnsutvikler tilrettelegge samlastingssentraler, for egne varer og i samarbeid med det private
• som eier og drifter eller innkjøper, optimalisere kjøreruter og knytte kjøringen til behov, og gjennomføre tjenestene fossilfritt eller utslippsfritt, for eksempel i avfallsinnhenting og skysstjenester
• som eier og drifter redusere antall reiser gjennom aktiv bruk av digitale møter, og etterspørre slik bruk fra statlige myndigheter og samarbeidspartnere