Miljødirektoratet hovedansvar

NVE bidrar til å spesifisere og kvalitetssikre veiledning om punktene c, e og g ved behov

«Kommuner og fylkeskommuner spiller en sentral rolle i norsk samfunnsutvikling, og er viktige i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Lykkes ikke Norge med omstilling i kommunene, vil ikke Norge bli et lavutslippssamfunn» skrev Klimautvalget 2050. Statlige planretningslinjer for klima og energi gir viktige føringer for den nødvendige klimaomstillingen.

(xx neste avsnitt med eller overflødig? I egen boks?) 

Kommunene har mange ulike roller som berører klima og energispørsmål. Kommunene er lokal planmyndighet og kan også fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent og stor eier, drifter og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen virksomhet og i kommunesamfunnet. Kommunene har også en viktig rolle som samfunnsutvikler som kan være pådriver, koordinator og tilrettelegger for at innbyggere og næringslivet kan kutte sine utslipp og forbedre sin energibruk.

Sikre at klima og energi vektlegges

Planretningslinjene kapittel 1-4 omhandler klimagassutslipp, karbonopptak og -lagring, energiproduksjon og energibruk.

Planretningslinjen utdyper plan- og bygningsloven § 3-1 g) om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven, der det står: ta klimahensyn gjennom reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til forventede klimaendringer, herunder gjennom løsninger for energiforsyning, areal og transport.

Formålet med planretningslinjenes kapittel 1 til 4 er å sikre at hensynet til klimagassutslipp, karbonopptak og -lagring, energiproduksjon og energibruk vektlegges både i planlegging etter plan- og bygningsloven, og i øvrig myndighetsutøvelse og virksomhet både i staten, kommunene og fylkeskommunene.

(xx er de neste fire avsnittene overflødige? Det står jo ganske greit i SPR-teksten) 

Retningslinjene skal bidra til en rekke samfunnsmål, ikke minst at Norge når klimamålene som fastsatt i klimaloven (punkt 1 a), og at god forsyningssikkerhet for energi opprettholdes (punkt 1 c).

Videre skal retningslinjene bidra til at miljømål (xx Hvis miljømål? I alle fall nasjonale) ses i sammenheng (punkt 1 e). Det er særlig relevant når det er målkonflikter mellom klimatiltak, klimatilpasning, energiproduksjon og bevaring av natur.

I tråd med bærekraftsmålene (xx lenke?) skal retningslinjen bidra til at livsgrunnlag og naturmangfold sikres for dagens og framtidige generasjoner (punkt 1 b). 

Retningslinjen skal også bidra til å klargjøre rollene og ansvaret til stat, fylkeskommuner og kommuner, spesielt når det gjelder å framskaffe og bruke kunnskapsgrunnlag og veiledning, jamfør retningslinjens kapittel 4.1. 

Miljødirektoratet hovedansvar.

Retningslinjen gjelder for hele landet

Virkeområdet for planretningslinjen følger virkeområdet til plan- og bygningsloven. Kommunenes planmyndighet etter plan- og bygningsloven går ut til 1 nautisk mil (1852 meter) utenfor grunnlinjen, jamfør plan og bygningsloven §1-2 om Lovens virkeområde. Norges grunnlinje går mellom punkter på ytterste nes og skjær som stikker opp ved lavvann (fjære sjø). 

Hvem gjelder retningslinjen for, og når?

Både kommunen, fylkeskommunen og staten skal legge planretningslinjen til grunn for sin planlegging etter plan- og bygningsloven.

Nå det gjelder øvrig virksomhet, blant annet i rollene som eier, drifter, tjenesteyter og samfunnsutvikler, er pliktene ulike:

Staten er ikke omfattet.  

Kommunen skal legge til rette for klimagassreduksjon og energi gjennom arealbruk og løsninger som reduserer klimagassutslippene, opprettholder arealenes evne til karbonopptak- og lagring og støtter omstilling til et lavutslippssamfunn, effektiv og fleksibel energibruk, utbygging av fornybar energi og en sirkulær økonomi.

Fylkeskommunen bør gjøre det samme da de kan påvirke utslipp fra blant annet kollektivtransport, fylkesveier og videregående skoler. Mens kommunen plikter å legge til rette for de angitte forholdene, er det frivillig for fylkeskommunen.

Bakgrunnen for forskjellen mellom forventningene (xx kravene?) til kommunene og fylkeskommunen er hjemmelsgrunnlaget i plan- og bygningsloven.

Tabell: Hvem retningslinjen gjelder for (xx må sjekkes av juristene - @kristin, se wordfil - har ikke turt å prøve meg på å legge inn denne)

Hva betyr det å "legge til grunn" i planlegging?

At retningslinjene skal "legges til grunn" i både planlegging og enkeltvedtak betyr at kommunene har en plikt til å følge retningslinjene, og til å legge vekt på føringene den gir.

Plikten inkluderer alle plantyper, som kommuneplan med arealdel, kommundelplan, temaplan, områdeplan, reguleringsplan og andre planvedtak som planstrategi. Plikten gjelder uansett om grunnlag eller forslag er utarbeidet av planmyndigheten selv eller andre private eller offentlige forslagsstillere. Dessuten gjelder plikten når kommunale, regionale og statlige organer deltar i andres planprosesser.

Hva betyr det å "legge til grunn" i kommunens virksomhet?

Med kommunens virksomhet menes alle kommunale aktiviteter utover planlegging etter plan- og bygningsloven og virksomhet utover myndighetsutøvelse der kommunen fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Eksempler er kommunens aktiviteter i roller som eier av bygg, infrastruktur og kommunale foretak og aksjeselskap, kommunens tjenesteyting innen avløp og renovasjon, helse og oppvekst, og som innkjøper av varer og tjenester. Kort sagt: legge til rette for punkt 3 a-e. i all aktivitet kommunen driver med.

(xx hva med roller som eier og deltaker i IKS og andre samarbeid, hvor langt strekker plikten seg?)

Hva betyr det å "legge til grunn" i enkeltvedtak?

Plikten til å følge retningslinjene, og til å legge vekt på anbefalinger den gir, gjelder også når kommunale, regionale og statlige organer bruker skjønn i avgjørelser etter plan- og bygningsloven og andre lover, herunder i alfabetisk rekkefølge energiloven, forurensningsloven, jordloven, naturmangfoldloven, skogbruksloven, Svalbardmiljøloven, vannressursloven, og så videre.

(xx Er det andre lover som er relevante i klima og energisammenheng? Og er det riktig å føre opp Svalbardmiljøloven her? PBL gjelder ikke Svalbard, men skal den tas med som "etter annet lovverk". Den er ramset opp i klimatilpasningsveilederen)

XX SF Rogaland har vist til klimaloven i en uttalelse til plan. Xx fra Kirvil: siden ingen fatter vedtak etter klimaloven, så tror jeg ikke den skal med her.

SPR kan likevel ikke brukes til å stille strengere krav i byggesaker enn kravene i teknisk forskrift, TEK. (xx bør det utdypes noe mer? Andre avgrensninger?)

(Xx Bør skrive om sak om mineralloven som eksempel på å vektlegge klima og energi i enkeltvedtak)

 

 

 

De generelle retningslinjene i planretningslinjen omhandler den samfunnsutviklingen som trengs for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, innen arealbruk og økosystemtjenester, energi, sirkulærøkonomi og klimatilpasning.

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE bidrar til å veilede om punktene b og c ved behov

Xx Hva betyr det å se ting i sammenheng? omtale av punktene pluss bærekraftsmål.   

Høy prioritet og ses i sammenheng

Retningslinjene sier at hensynet til klima, natur og energi skal ha høy prioritet i sektorenes arbeid. At klima, natur og energi skal ha høy prioritet, betyr at hensynet må være et tema som vektlegges i sektorens arbeid, og det kan ikke prioriteres bort.

Retningslinjen sier at klima, natur og energi skal ses i sammenheng. (xx Her etterspør kommunene hjelp til hvordan gjøre dette i praksis, og verktøy. Hva kan vi gi dem? Koble på LAK.)

XXX Nasjonale forventninger 2023-2027 kap 5 s 24 viser til “helhetlig samfunns- og arealplanlegging må bidra til at innsatsen for klima og miljø ses i sammenheng og på tvers av sektorene,”

Hvordan ta hensyn til effektiv ressursbruk for samfunnet?

Xx Miljøøknomene bidra

Kommunene skal ta klima- og energihensyn i hele sin virksomhet

Kommunene skal legge til rette for arealbruk og løsninger som reduserer klimagassutslippene, opprettholder arealenes evne til karbonopptak- og lagring og støtter omstilling til et lavutslippssamfunn. effektiv og fleksibel energibruk, utbygging av fornybar energi og en sirkulær økonomi i hele sin øvrige virksomhet. Med "øvrig virksomhet" menes alle kommunale aktiviteter i alle roller. Det kan for eksempell være som eier av bygg, veier og parker, som sjekk) og aksjeselskap (xx sjekk), kommunens tjenesteyter innen avløp og renovasjon, helse og oppvekst, og som innkjøper av varer og tjenester.

Se oversikt her:

Hva betyr det å legge til rette for?

Klima- og energiarbeid støtter opp om bærekraftsmålene (KOL)

Arbeid med utslippsreduksjoner og energi vil støtte direkte opp om flere av klimamålene, blant annet mål 7 Ren energi til alle, 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn, 12 Ansvarlig forbruk og produksjon, 13 Stoppe klimaendringene. Arbeidet vil bidra direkte eller indirekte til en rekke av de andre bærekraftsmålene.

Samarbeid (KOL)

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer

Xx Viktigheten av samarbeid, hvordan gjøres det, hvem har ansvar

Xx frå gml veileder: Mange kommuner oppgir at de har stor nytte av å delta i nettverk for arbeid med klima- og energiplanlegging og gjennomføring av klimatiltak. Erfaringsutveksling og diskusjon av felles utfordringer kan være nyttig for både kompetanseheving, koordinering og inspirasjon.

I mange fylker koordinerer fylkeskommunen eller Statsforvalteren nettverk for kommuner innen klima- og energiplanlegging. Andre type nettverk kan også være relevante for å ta opp klima- og energirelaterte temaer, som nettverk om innkjøp, næringsutvikling, planforum eller regionråd.

I arbeidet med en plan om klima og energi må en kommune innhente mye av den samme informasjonen som nabokommunene, og det kan være mye tid å spare på å samarbeide om kunnskapsgrunnlaget.

SPR er grunnlag for innsigelse til arealplaner (LAK)

xx Miljødirektoratet ansvarlig for klima + helhetstekst. NVE ansvar for å veilede om NVEs innsigelsesmyndighet.

Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending (xx kan KLD/KDD hjelpe med forklaring på innvending?).

Innsigelser kan gis til arealplaner, det vil si kommuneplanens arealdel, områdeplaner og reguleringsplaner (xx LAK kvalitetssikre her). Innsigelse kan ikke gis til kommuneplanens samfunnsdel og temaplaner eller kommuneplaner uten arealdel.

Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. (Xx LAK, hva kan vi hjelpe kommunene med her?). XX Dette stemmer for innsigelse men en kan ha innvendinger til planer som ikke berører viktige regionale/nasjonale interesser.)

Rundskriv T-2/16 om klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis, beskriver innslagspunktet for innsigelse slik:

"Innsigelse skal vurderes ved avvik fra Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene (xx oppdateres dersom rundskrivet revideres). Forhold som kan gi grunnlag for innsigelse kan være:

 - At kommunen ikke har innarbeidet tiltak eller virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, ivareta klimatilpasning som hensyn, eller tiltak for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging, i sine arealplaner.

- Vesentlige mangler i innhold i arealplan som behandler klima- og energispørsmål, jf. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. I påvente av regjeringens vurdering av nye regler om nedbygging og bruk av myr og annen våtmark, skal innsigelse vurderes dersom arealplaner åpner for nye torvuttak."

XX Jeg (NVE) er usikker på om vi skal ha innsigelsesdelen her iom at dette er omtalt i siste avsnitt eller om vi skal legge det til 4.3 evt.5.3 eller kanskje et eget kapittel helt til slutt? Dette må vi drøfte i et møte.Uansett er det bare å flytte. Både vi og Statsforvalteren har jo innsigelseskompetanse innenfor mye av de samme fagfeltene (overlappende kompetanse) men noe tilhører kun den ene parten feks 4.3 e (SF)

Dersom en ved planlegging av større utbyggingsområder ikke har vurdert om det kan produseres fornybar energi på området, jf. 4.3. h vil dette være kunne være grunnlag for innsigelse til planen.

fra NVE XX Hva som menes med “større utbyggingsområder” bør defineres nærmere. XX Bør si noe om at i disse “større utbyggingsområdene” bør dette vurderes i KU´en og framgå av planprogrammet

Dersom en ved planleggingen av ikke har vurdert eller søkt å legge tilrette for utnyttelse av lokal varme- og kjølekilder, herunder overskuddsvarme og fjernvarme vil dette kunne være grunnlag for innsigelse fra NVE. Disse forholdene må belyses og hvilke forhold som må utredes skal framgå så tidlig som mulig i planprosessen og avklares i prosessen  se ovenfor ifjt. KU/PP.

Forholdet til naturfare og klimaendringer herunder behovet for klimatilpasninger må drøftes så tidlig som mulig i planprosessen og avklares i planarbeidet. Evt. Avbøtende/risikoreduserende tiltak må framgå av planen og forankres i kart og bestemmelser. Disse forholdene kan ikke skyves til byggesak, jfr. Retningslinje fra KDD H-5/18. Dersom en i planleggingene ikke har vurdert og ivaretatt forholdet til naturfare og nødvendig klimatilpasning vil dette kunne være grunnlag for innsigelse fra NVE.

XXX NVE Veileder 2/2017: Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging : grunnlag for innsigelse: Denne veilederen klargjør hva som anses som «Nasjonale og vesentlige regionale interesser» knyttet til NVEs saksområder, og hva som skal til for at disse interessene skal være tilstrekkelig ivaretatt i arealplaner etter plan- og bygningsloven. Per i dag står det ikke noe om SPR klima og energi, energibruk, energieffektivisering eller gjenbruk av varme. Er derfor usikker på om det er aktuelt å vise til denne? Veilederen er under revisjon per dd.