Klima- og energiplaner må tilpasses hver enkelt kommune, da utgangspunktet og forholdene varierer mye mellom større bykommuner, industrikommuner og primærnæringskommuner.

Målet med prosessen er å lage en kommunal plan for å redusere klimagasser, øke karbonopptak og -binding, bruke energi effektivt, og produsere mer fornybar energi. Planen skal dekke hele kommunen og være i tråd med plan- og bygningsloven. Den skal også være noe alle berørte parter kan støtte og ta beslutninger ut fra, og sentrale aktører bør ha ansvarlige roller. En god prosess kan være like viktig for måloppnåelsen som planen i seg selv. 

Planen skal inneholde mål, tiltak, virkemidler, ansvarsfordeling og tidsfrister, og revideres minst hvert fjerde år.

Planarbeidet skal følge plan- og bygningslovens prosesskrav. 

Ressurser

Velg plantype

Kommunen velger selv om den ønsker å utarbeide klima- og energiplanen som en tematisk kommunedelplan, eller om den skal integreres i kommuneplanens samfunnsdel. Man kan også gjøre begge deler. 

Kommunen må vurdere hvilke løsninger som best sikrer at de oppnår klima- og energimålene kommunen setter seg. 

Fordeler:

  • Klima- og energispørsmål kan bli mer synlig både internt og utad i befolkningen og næringslivet mens planen utarbeides.
  • Gir et dedikert og dyptgående plandokument for energibruk og klimaspørsmål.Kan utarbeides og revideres uavhengig av kommuneplanens tidsplan.

Ulemper:

  •  Planen kan bli glemt når andre plan- og økonomibeslutninger tas.
  •  Krever bevisst kobling til kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og handlingsdel.
  •  Revisjon kan bli nedprioritert hvis ressursene ikke strekker til.

Fordeler:

  • Kommuneplanen er ofte høyt prioritert, og klima- og energimål blir del av et dokument som brukes aktivt av mange.
  • Sikrer sammenheng med kommuneplanens handlingsdel, med tilhørende rutiner for evaluering og revisjon.
  • Integreres i kommunens styringssystem med årsregnskap, kvartals- eller tertialrapporter og årsmelding.
  • Oppfølging knyttes til økonomiplan og årsbudsjett dersom kommunen har valgt å la økonomiplanen inngå i kommunens handlingsdel.

Ulemper:

  • Synlighet: Klima- og energispørsmål kan få mindre plass og synlighet.
  • Ressursbruk: Kan kreve mer ressurser og kapasitet.

Det er mulig å utarbeide felles klimaplan for flere kommuner og deretter videreføre føringer og handlingsprogram i hver enkelt kommune. Samarbeidet kan ha ulikt omfang og grad av formalitet. Noen kommuner velger å lage kunnskapsgrunnlag sammen med andre kommuner, andre lager hele klima- og energiplanen felles med nabokommuner. Uansett hvilken form samarbeidet har, er det viktig at hver kommune integrerer planleggingen i sitt eget planverk, og følger plan- og bygningslovens prosesskrav.

Et formelt interkommunalt samarbeid ledes av et styre med lik representasjon fra de deltakende kommunene. For planprosess og innhold i planene gjelder samme regler som for kommuneplan og reguleringsplan. For å forenkle samarbeidsprosessen kan kommunene gi styret myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. 

Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. Dette er forankret i plan- og bygningsloven § 9-3.

Ressurser

Sikre involvering og medvirkning, kapittel 4.2 b.

Kommunene er det forvaltningsnivået som er nærmest folk, og i omstillingen til et lavutslippssamfunn har kommunene en viktig rolle i å tilrettelegge for medvirkning. 

I planprosessen får innbyggere, næringsliv og sivilsamfunn informasjon om hva en klima- og energiplan er, og hvorfor den er viktig. Det skaper forståelse for klimaendringene og aksept og forståelse for lokale og nasjonale klima- og energitiltak. Medvirkning som påvirker mål, tiltak og bruk av virkemidler gir en utvikling som er ønsket i lokalsamfunnet, og lokalsamfunnet får eierskap til tiltakene. 

Gjennomføring av planprosessen kan i mange tilfeller resultere i at en rekke aktører blir bevisstgjort, endrer adferd og eventuelt starter opp aktiviteter. I løpet av planprosessen legges det ofte også grunnlag for et bedre samarbeid mellom de ulike aktørene. 

Hvem bør involveres?

Det er mange sentrale aktører som må eller med fordel kan involveres i planprosessen:

  • politikere
  • kommune- og fylkesadministrasjonen
  • organisasjonene i det lokale nærings- og arbeidslivet, inkludert landbruket
  • eiere av energiressurser
  • energibrukere 
  • nettselskaper og fjernvarmeleverandører
  • transportselskaper inkludert havnene 
  • interesseorganisasjoner innen energi og miljø
  • innbyggere i bredt

Mange av de nevnte aktørene sitter inne med mye relevant kunnskap og er sentrale når det gjelder gjennomføring av tiltak. Mange tiltak forutsetter at flere aktører bidrar samordnet og koordinert. Det er derfor viktig å involvere disse fra starten av. En omforent plan vil også kunne forenkle selve planprosessen ved at oppgavene fordeles.

Organisasjonene i nærings- og arbeidslivet er i denne sammenheng en viktig samarbeidspartner. De er også opptatt av å skape aktivitet og ny virksomhet, og kommunens rolle som pådriver og samspillaktør med disse er viktig.

Medvirkningsprosessene skal omfatte både mål, tiltak og virkemidler

Målene for klima- og energiarbeidet settes vanligvis i kommuneplanens samfunnsdel eller tematiske kommunedelplaner, som begge må følge plan- og bygningslovens saksbehandlingsregler for kommuneplaner, herunder bestemmelsene om medvirkning. 

Det er viktig å få kommunesamfunnets forståelse og aksept, ikke bare for målene, men også for tiltak og virkemidler. Derfor anbefales det at kommunen legger til rette for en bred medvirkningsprosess også når de utarbeider forslag til planens handlingsdel med tiltak og virkemidler.

Plan- og bygningsloven har et eget kapittel 5 om medvirkning i planleggingen. Bestemmelsene om medvirkning suppleres også av saksbehandlingsbestemmelsene for de enkelte plantypene. Opplegget for medvirkning kan variere og fastsettes i den enkelte planprosessen. For mer om medvirkning i planlegging, se Kommunal- og distriktsdepartementets fagtemaside om medvirkning. 

Konsultasjoner om samiske interesser 

Dialog med samiske rettighetshavere er viktig for å sikre at urfolks rettigheter og interesser blir ivaretatt i klima- og energiplanleggingen.

Arealbruksendringer kan potensielt få store konsekvenser for urfolks liv, kultur og næringsgrunnlag. Derfor skal kommuner og fylkeskommuner konsultere representanter for samiske interesser dersom de blir berørt av planer og planendringer. Kommunal- og distriktsdepartementet har laget en veileder som hvordan slike konsultasjoner kan gjennomføres.

Ressurser

Planprogram

Planprogrammet skal som minimum beskrive formålet med klima- og energiplanleggingen, planprosessen og opplegg for medvirkning. Dette slås fast i plan- og bygningslovens § 4-1.

Ressurser

Politisk forankring er avgjørende for oppfølging av planen

Det er viktig at utvelgelsen av mål, tiltak og virkemidler er godt forankret både i administrasjonen og hos politikerne. Dette vil sannsynligvis kreve flere runder med utkast og møter før det kan konkluderes med hvilke tiltak som bør inkluderes i handlingsprogrammet, og det til slutt skal vedtas politisk. 

Politisk forankring av kommunens mål er viktig for oppfølging og finansiering av tiltak i handlingsprogrammet. Mange mål kan bare nås dersom tiltak følges opp gjennom vedtak i arealplan og andre planprosesser eller enkeltvedtak. 

Forslaget til tiltak og virkemidler må gi politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Det bør gå tydelig fram hvilke fordeler og kostnader implementering av de enkelte tiltakene og det samlede handlingsprogrammet har, både for klimagassutslipp og energibruk, men også andre områder, som luftkvalitet, støy, folkehelse, stedsutvikling og naturmangfold.

Mange av klima- og energitiltakene vil kreve bevilgninger til investeringer eller dekning av andre utgifter for å kunne gjennomføres. Det er i kommunens økonomiplan og budsjett at klima- og energitiltakene i handlingsprogrammet blir tildelt ressurser for gjennomføring.

Prosess for å sette mål

I SPR står det at kommunene i sin samfunnsplanlegging skal innarbeide ambisiøse og konkrete mål, tiltak og virkemidler for klimaomstilling, og effektiv og fleksibel energibruk, i egen virksomhet og innen sitt geografiske område.

Lokale mål skal bidra til å nå nasjonale klimamål

Kommunen kan velge å sette egne kvantitative mål for energiomlegging, energiproduksjon, energieffektivisering og reduksjoner i klimagassutslipp som er høyere eller lavere enn målene nasjonale og regionale myndigheter har satt.

Kommunens valg bør likevel forankres i de nasjonale og regionale målene, i tråd med formålet for planretningslinjen. Samtidig er det viktig at virkemidlene kommunen tar i bruk for å nå sine klima- og energimålsettinger, ikke bryter med nasjonale eller regionale målsettinger på andre områder.

At mål, tiltak og virkemidler skal være ambisiøse, betyr at kommunen skal strekke seg langt for å bidra vesentlig til klimaomstilling, og effektiv og fleksibel energibruk. 

At de samme målene, tiltakene og virkemidlene skal være konkrete betyr at de skal være tydelige, forståelige, gjennomførbare og med en klar og logisk sammenheng mellom mål, tiltak og virkemidler. 

Det er viktig at mål og valg av strategi for å nå målene er klart formulert, og at ambisjonsnivået er riktig i forhold til hva kommunen har vilje, virkemidler og ressurser til å følge opp.

Målene settes ut fra egne politiske prioriteringer og ut fra spesielle forhold i kommunen knyttet for eksempel til befolkningsutvikling eller næringsstruktur.

Kildene til klimagassutslipp og potensial for energieffektivisering varierer fra kommune til kommune, og er avhengig av blant annet næringsstruktur og befolkningsmønster. Hver kommune må derfor tilpasse mål, delmål og tiltak for enkeltsektorer til sine forhold.

Kommunenes roller i å oppnå utslippsreduksjoner er store og sammensatte, og det kan være hensiktsmessig å sette ulike type mål avhengig av om kommunen har direkte styring over utslippene, eller om kommunens viktigste virkemiddel er å legge til rette for at andre kutter sine utslipp.

Kommunen har direkte utslipp fra egen virksomhet og indirekte utslipp fra kjøp av varer og tjenester. Vi anbefaler at kommunene fastsetter egne mål for klimagassreduksjon og energieffektivisering i kommunens egen virksomhet, der kommunen har direkte styring over utslippene og kan gjennomføre nødvendige tiltak alene. Mål for egen virksomhet kan helt eller delvis kvantifiseres i CO2 og kWh.

Kommunene legger avgjørende premisser for andre aktørers mulighet til å kutte sine utslipp gjennom myndighetsutøvelse og tilrettelegging. For utslippsreduksjoner og energitiltak som er avhengig av at innbyggere eller næringsliv gjennomfører tiltak for å oppnå den ønskede klima- eller energi- effekten, anbefaler vi at kommunen setter mål om hvordan og hva kommunen skal bidra med for at aktørene i fellesskap skal oppnå ønsket effekt, snarere enn et mål om hvilken effekt målt i CO2 eller kWh som skal oppnås.

Tiltak for å redusere klimagassutslipp og å få til mer effektiv energibruk er ofte to sider av samme sak. Samtidig er det gode grunner til å ha separate, men parallelle målformuleringer og resultatregnskap for klimagassutslipp og energibruk. 

Fordelen med separate mål er at kommunen vil ha gode styringsparametere for intern oppfølging, og at regnskapet som føres for å vurdere måloppnåelse vil være sammenlignbart med nasjonalt klimagassregnskap og energistatistikk.

  • Reduksjonsmål om hvor store reduksjonene skal være innenfor en gitt tidsramme i forhold til en gitt referansebane
  • Prosessmål om hvordan og når hensynet til å redusere klimagassutslipp skal integreres i kommunens viktigste utviklingsoppgaver og driftsoppgaver, for eksempel gjennom innføring av styringssystemer eller tematiske handlingsprogram
  • Strategiske mål om hvilke tiltak og handlingsstrategier kommunen følger for å redusere sine utslipp
  • Aktivitetsmål om tiltak som skal gjennomføres innenfor planperioden

Ikke anbefalte mål og tiltak 

Selv om bruk av biodrivstoff kan gjøre at kommunen på kort sikt oppnår klimamålene sine, anbefaler Miljødirektoratet å prioritere andre tiltak.

Klimaeffekten ved kjøp av flytende biodrivstoff er svært begrenset fordi bruken av flytende biodrivstoff er regulert av omsetningskravene. I tillegg er biodrivstoff med gode bærekraftsegenskaper en svært knapp og kostbar ressurs på kort og lang sikt, og det krever betydelig kompetanse å stille gode bærekraftskrav og følge opp dette. 

Vi anbefaler å prioritere innfasing av løsninger som ikke er omfattet av omsetningskrav. For eksempel for veitransport, sjøfart og bygge- og anleggsplasser vil det si prioritering av fortrinnsvis nullutslippsløsninger og biogass. 

Ressurser

 

Miljødirektoratet anbefaler at kommuner prioriterer å kutte egne utslipp, og ikke inkludere klimakompensasjon gjennom kvoter og kreditter i sine utslippsmål, ettersom det er stor usikkerhet knyttet til kompensasjon av utslipp. 

Kjøp av skogkreditter og andre klimakreditter foregår i uregulerte markeder. Det er stor variasjon i kvaliteten på kredittene, og i dag kreves det høy kompetanse for å sikre at kredittene faktisk har en positiv effekt på klima og miljø.

Kjøp av skog-kreditter eller andre karbonkreditter i utlandet vil ikke fanges opp i det norske klimagassregnskapet.

På Miljødirektoratets nettsider om bærekraftsrapportering for statlige virksomheter henviser vi til standarder og veiledning utviklet i forbindelse med bærekraftsdirektivet (CSRD) når relevant. I bærekraftsdirektivet, rapporteringsstandard for klima (ESRS E1), er det tydelige krav knyttet til rapportering på klimakreditter. De skal ikke inkluderes i klimagassregnskap, og heller ikke brukes som grunnlag for å sette mål om reduksjon av utslippene. Klimakreditter skal derimot rapporteres og skal oppfylle krav om "high quality", transparens osv. 

EU arbeider for å standardisere klimakreditter (CRCF), og på sikt kan dette føre til at markedet blir mer gjennomsiktig. 

Begrepet klimakvoter brukes gjerne om flere ulike ting, og det er dermed viktig med en begrepsavklaring:

Klimakvoter gir rett til utslipp av en gitt mengde CO2-ekvivalenter under et regulert kvotesystem. Et kvotesystem setter en total grense for utslipp for alle deltakere. Under et slikt system tildeles eller kjøper deltakere en gitt mengde kvoter, og kan også kjøpe og selge kvoter seg imellom i et regulert kvotemarked. Det er gjerne EUs kvotesystem (EU ETS) som refereres til når en snakker om kvotemarkedet, men det finnes også andre kvotesystemer. Kvotesystemer er strengt regulert.

Klimakreditter fra frivillige markeder er sertifikater som dokumenterer at et prosjekt eller tiltak har bidratt til en reduksjon av en gitt mengde CO2-ekvivalenter. Det er per i dag ingen sentral myndighet som regulerer de frivillige markedene for klimakreditter, men det finnes etablerte standarder. Flyselskapenes tilbud om klimakompensasjon er et eksempel på bruk av klimakreditter.

Basert på Spørsmål og svar om klimakvoter og -kreditter Energi & Klima

Prosess for handlingsprogram

Et handlingsprogram angir hvilke tiltak som skal gjennomføres, og inneholder tydelige ansvarsfordelinger og tidsfrister. Tiltakene og virkemidlene skal være konkrete og gjennomførbare, og det skal være en klar og logisk sammenheng mellom mål, tiltak og virkemidler. Tiltakene må bidra til målene, og kommunen må ha nødvendige virkemidler.

Handlingsprogrammet skal innarbeides i kommunale styringsdokumenter. Kommunen velger selv hvilke styringsdokumenter som skal angi tiltak, virkemidler, ansvar og frister. Benytt de styringsdokumentene som er mest egnet for oppfølging!

Noen eksempler på styringsdokumenter er frittstående handlingsprogram, integrering i kommuneplanens handlings- og økonomiplan, eller klimabudsjett. 

Styringsdokumentene skal revideres jevnlig, og minst hvert fjerde år, slik det følger av punkt 4.2 c. 

Et klimabudsjett er et styringsverktøy som skal hjelpe kommuner med å redusere klimagassutslipp og oppnå andre vedtatte klimamål ved å integrere klima- og miljømål i kommunens handlings- og økonomiplan (HØP). Klimabudsjettet skal gi oversikt over utslippene i kommunen og vise hvordan kommunen skal nå utsleppsmålene gjennom tiltak.

Det er flere likheter mellom et klimabudsjett og en handlingsdel i en klima- og energiplan. Klimabudsjettets styrke er at det er direkte integrert i kommunebudsjettet, og at det dermed følges opp på lik linje med andre budsjettkapittel i kommunen. 

Ressurser

Krav til handlingsprogram

Uavhengig av om kommunen har valgt å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan, eller integrerer arbeidet i kommuneplanen eller andre planer, skal en kommuneplan og en tematisk kommunedelplan ha en handlingsdel (handlingsprogram) som angir hvordan planen skal følges opp. Dette er forankret i plan- og bygningsloven § 11-1 og 11-2.

Det bør også være definert hvem som har ansvar for å følge opp gjennomføring og evaluering av handlingsprogrammet som helhet.

Handlingsprogrammet bør inneholde følgende informasjon om hvert enkelt tiltak eller tiltakspakke:

  • Kort beskrivelse av tiltaket og hvilke virkemidler som skal benyttes for å utløse det.
  • Forventet utslippsreduksjon (tonn CO2-ekvivalenter) eller redusert energiforbruk (kWh). Alternativ indikator eller kvalitativt resultatmål dersom tallfesting er vanskelig.
  • Andre positive eller negative virkninger av tiltaket, for eksempel på luftkvalitet, stedsutvikling eller naturmangfold.
  • Kostnader ved å gjennomføre tiltaket, det vil si både investering, drift og vedlikehold.
  • Beskrivelse av hvordan tiltaket skal finansieres med henvisning til økonomiplan og årsbudsjett, bidrag fra privat aktør eller lignende.
  • Framdriftsplan med tidsfrister for implementering av tiltaket.  Ansvarlig enhet/person for gjennomføring og evaluering.
  • Indikator/evalueringskriterier for å vurdere effekt av tiltaket.

Samarbeid med andre kommuner om tiltak

Mange klimatiltak kan kreve koordinering i et større geografisk område enn én enkeltkommune. Kommunen bør vurdere om det er fornuftig å samarbeide med nabokommunene eller fylkeskommunen om ett eller flere tema.

Særlig aktuelle samarbeidsområder kan være klimatiltak i:

  • interkommunale avfallsselskaper
  • areal- og transportplanlegging
  • avtaler og løyver om kollektivtransport på tvers av kommune- og fylkesgrenser
  • klimakrav i anskaffelser

Indikatorer eller resultatmål bør framgå av handlingsprogrammet

Indikatorer eller resultatmål som kan brukes i oppfølgingen av tiltakene bør inkluderes i handlingsprogrammet. For noen tiltak vil det være mulig å beregne effekten i form av reduserte klimagassutslipp eller energibruk. For andre tiltak må andre typer indikatorer eller resultatmål velges.

Innen areal- og transportplanlegging kan det være mer hensiktsmessig å knytte indikatorene til pakker av tiltak. Dette fordi det ofte kan være vanskelig å skille mellom effekten av de ulike tiltakene. For eksempel er det vanskelig å si om bygging av en ny sykkelvei, innføring av parkeringsavgifter eller en informasjonskampanje har ført til redusert bilkjøring. Det er trolig en hensiktsmessig kombinasjon av alle tiltakene som utløser effekten.

Indikatorer eller resultatmål for det enkelte tiltak bør beskrives, og det bør framgå hvem som er ansvarlig for å gjennomføre evalueringen. 

  • hvilke tiltak det er mulig å registrere effekten av relativt nøyaktig
  • hvilke tiltak man kan beregne eller estimere den faktiske effekten av i CO2-ekvivalenter eller kWh
  •  hvilke tiltak som istedenfor skal følges opp med andre resultatindikatorer enn CO2 og kWh
  • hvilke tiltak som det kun er mulig å vurdere effekten av gjennom en kvalitativ omtale

Vurdere kostnadseffektivitet, kapittel 4.2 d.

Effektiv ressursbruk handler ikke bare om kostnadseffektivitet (å gjøre tingene til lavest mulig kostnad). Det handler også om å gjøre de riktige tingene (formålseffektivitet) og prioritere de tiltakene som gir størst nytte for samfunnet (prioriteringseffektivitet). Et godt beslutningsgrunnlag skal sørge for alle tre. Videre er det viktig at man prioriterer mellom ulike mål, formål eller politikkområder, slik at man samlet sett sikrer høyest mulig grad av måloppnåelse  (DFØ 2024 [1])

Fylkeskommunens og kommunens rolle som samfunnsutvikler er sentral i norsk forvaltning. Det er mange ulike samfunnshensyn og gode formål kommunene skal legge til rette for. En av disse er kommunens nøkkelrolle i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Samtidig er ressursene til å utføre disse oppgavene knappe, og uavhengig om det er snakk om ressurser i form av kompetanse, areal, penger eller andre ting, vil prioritering av et formål gå på bekostning av andre formål. Det må derfor gjøres gjennomtenkte prioriteringer av ressursene for å få mest igjen for de ressursene som brukes. 

Bruk av samfunnsøkonomiske analyser og utredningsinstruksen 

Samfunnsøkonomiske analyser og utredningsinstruksen er hjelpemidler for å identifisere og synliggjøre alle vesentlige virkninger av klima- og energitiltak. 

For å kunne ta gode beslutninger på vegne av samfunnet er det viktig å kunne identifisere og belyse relevante tiltak for å løse samfunnets utfordringer knyttet til klimagassutslipp og energibruk. Dette gjøres ved å utrede hvilke konsekvenser de relevante tiltakene vil ha for samfunnet som helhet, også utover virkningene knyttet til klima og energi. Det kan være at tiltak er kostnadseffektive og gir god klimaeffekt på kort sikt, men på den andre siden har store negative konsekvenser på natur eller har uheldige fordelingseffekter for en gruppe i befolkningen eller lignende (DFØ 2024).

[1] Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), 2024)

En full samfunnsøkonomisk analyse er i seg selv ressurskrevende. En utredning kan også gjøres mindre omfattende. I staten ligger det et krav om at alle statlige tiltak og utredninger skal ta utgangspunkt i utredningsinstruksen. Miljødirektoratet anbefaler kommunene og fylkeskommunene å ta utgangspunkt i denne instruksen i arbeidet med tiltak og virkemidler på klima- og energiområdet.

Utredningsinstruksen er bygd opp rundt seks spørsmål som skal besvares i gitt rekkefølge, og er et godt hjelpemiddel for å bidra til gode beslutningsgrunnlag for en effektiv ressursbruk av offentlige midler. 

Utredningsinstruksens seks spørsmål: 

  1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? 
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilke tiltak anbefales og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningen for en vellykket gjennomføring?

 

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid