XX Arealplanleggingen til å legge til rette for utslippsfrie, energi- og ressurseffektive løsninger.
Miljødirektoratet ansvarlig
XX Forklaring: Klimahensyn og energibruk og -effektivisering vektlegges i alle arealplaner
XXForeslått slettet - for overordnet, heller vise til temaside eller regjeringen.no: I klimaloven er det lovfestet at Norges mål for 2050 er å bli et lavutslippssamfunn. Det innebærer at Norge innen 2050 skal redusere klimagassutslippene med 90–95 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990 (xx klimameldingen). Dette betyr at utslippene skal reduseres fra om lag 50 millioner tonn pr år i 1990 til 2,5–5 millioner tonn i 2050 (xx klimautvalget).
I klimameldingen er dette beskrevet som lave eller ingen utslipp i alle sektorer. Areal, skog og andre ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte som legger til rette for lave utslipp og høyt opptak. Næringslivet skal utnytte ressursene effektivt og ha lave utslipp. Byer og lokalsamfunn skal være klimasmarte og attraktive, og gi grunnlag for gode liv. Vi skal utvikle arbeidsplassene som er der i dag, samtidig som vi skaper nye, trygge jobber. Veien dit må være bredt forankret og inkluderende.
----
XForeslått slettet: Målet kan nås i en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS (xx klimameldingen).
---
XVurder om temaene som kommer under heller skal ha 1 hovedoverskrift, f eks "Klimaomstilling" og + bokser under. ELLER egen side.
Lenke til Klimatiltak i Norge
Lenke til kommunens handlingsrom (fra Klimakur) - husk oppdatering
---
XFlytte arealbruk og naturregnskap til Kunnskap??
Planvask
Miljødirektoratet ansvarlig (XX sikre samkjøring med budskap fra KDD)
Ved revisjon av kommuneplanens arealdel skal kommunen vurdere om tidligere vedtatt arealbruk svarer til gjeldende nasjonale klimamål.
Planvask handler om å oppdatere eksisterende arealplaner for å få til en bærekraftig samfunns- og arealutvikling i tråd med lokal, regional og nasjonal politikk. Både arealformål og bestemmelser til arealplanen kan justeres.
Behov for justering av arealformål eller bestemmelser kan for eksempel komme som følge av:
- ny kunnskap, f.eks oversikt over karbonrike arealer, arealregnskap, energibehov
- endringer i nasjonal arealpolitikk,
- føringer i SPR klima og energi kap 4.3, og SPR arealbruk og mobilitet (xx lenke)
- endringer i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
- endrede behov for arealer til ulike formål
For å gjennomføre en planvask i tråd med SPR klima og energi ....
XX SPR for arealbruk og mobilitet skriver “bør”må kommunen vurdere om tidligere vedtatt arealbruk svarer til gjeldende nasjonale klimamål (xx diskutere med KAI og LAK - Hvor konkret kan vi beskrive at de "gjeldende nasjonale klimamålene" er for areal?).
Kommunen skal helt konkret vurdere å ta ut eller redusere omfanget av utbyggingsarealer som ikke lenger bør bygges ut. Det er særlig relevant å ta ut eller begrense planlagte utbyggingsarealer som ligger på særlig karbonrike arealer, og utbyggingsarealer som vi generere store transportbehov.
Det rettslige grunnlaget for planvask følger av plan- og bygningsloven § 10-1 tredje ledd om kommunal planstrategi, som sier: Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.
Unngå, flytte og forbedre tiltak (UFF)
Miljødirektoratet ansvarlig (KTS med flere)
Planmyndigheten skal vurdere om tiltak (aktiviteter) som har negativ klimaeffekt kan unngås, flyttes eller forbedres. (xx slike setninger kan fjernes dersom lovboksene er åpne)
SPR sier at planmyndigheten skal vurdere om aktiviteter som arealplanen legger til rette for og som vil ha negativ klimaeffekt, kan unngås, flyttes eller forbedres.
«Unngå, flytte, forbedre» (UFF) er en måte å dele utslippsreduserende tiltak eller handlinger inn i tre kategorier på:
- Unngå indikerer at man reduserer utslippene gjennom å unngå aktiviteten eller handlingen som gir utslipp.
- Flytte indikerer at man endrer måten aktiviteten blir gjennomført på.
- Forbedre indikerer at man forbedrer en bestemt løsning gjennom teknologiendringer eller mer effektiv ressursbruk.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/?q=UFF&ch=2#kap3-7
Xx nyttig med figurer, for eksempel fra klimautvalget 2050 - må avklare bruk/lage i vår designprofil
Klimautvalget 2025 gir disse eksemplene på tiltak sortert etter UFF-rammeverket: (xx trenger egnet format - lagt inn som bilde nå for å vise)
Tiltak - transport, bosetting og næring
XXMiljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar med tekst og/eller eksempler ved behov. Koordineres med KDD
Xx Lavutslippssamfunnet: skal aktivt legge til rette for at transport, bosetting og næringsaktiviteter kan skje med så lave utslipp som mulig og at det tilrettelegges for effektiv og fleksibel energibruk.
xxse om kulepunkter i ekspanderende heller skal utdypes vha kommentarene i dokumentet. Se på hva som skal vises hvor
Ved å legge opp til kompakte byer og tettsteder reduseres behovet for nye arealinngrep, eksempelvis i omkringliggende karbonrike arealer. For å unngå byspredning er fortetting og transformasjon av eksisterende sentrumsområder viktige strategier.
- Fortetting handler om å bygge tettere innenfor etablerte by- og tettstedsområder, slik at eksisterende infrastruktur i større grad kan utnyttes.
- Transformasjon viser til endring i arealers bruk eller funksjon, der for eksempel eldre industri- eller havneområder utvikles til nye formål som boliger, kontorer eller handel.
Kompakte utbyggingsmønster reduserer også transportbehovet samt øker mulighetene for gode transportsystem. Arealeffektive løsninger sørger for at minst mulig plass blir brukt for å dekke et gitt behov, samtidig som funksjon, komfort og kvalitet ivaretas.
Arealeffektivitet kan økes ved å for eksempel bygge i høyden, legge til rette for sambruk og multifunksjonalitet, og ved å benytte arealer på tak og under bakken.
For å sikre en effektiv arealbruk, er krav til arealutnyttelse og begrensninger for overflateparkering sentrale grep. Begrensninger i den totale parkeringsdekningen gir i tillegg redusert transport.
Prinsipper som er utdypet i SPR arealbruk og mobilitet, bl.a. / inklusive:
- Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå løsninger som er arealeffektive, begrenser transportbehovet og legger til rette for kollektivtransport, sykkel og gange og fortetting rundt knutepunkter.
- Fortetting og transformasjon av bolig- og næringsområder skal vurderes og bør utnyttes før nye utbyggingsområder settes av og tas i bruk.
- Handelsvirksomhet, store arbeidsplasser og publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud lokaliseres med god tilgjengelighet for kollektivtransport, sykkel og gange (prinsippet om rett virksomhet på rett sted).
- Det bør settes av tilstrekkelige arealer til etablering av hurtiglading og fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff for både lette og tunge kjøretøy.
Hovedtyngden av boliger og fritidsboliger, handel, tjenester og arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter lokaliseres i tråd med dette.
- Nye utbyggingsområder skal lokaliseres med tanke på å minimere transportbehovet, legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange og for å utnytte og ta vare på eksisterende bygninger og infrastruktur der dette finnes.
- I byer og tettsteder skal boliger, næringsvirksomhet, arbeidsplasser og handel- og tjenestetilbud lokaliseres slik at de blant annet legger til rette for redusert transportbehov.
- Fortetting og transformasjon av bolig- og næringsområder skal vurderes og bør utnyttes før nye utbyggingsområder settes av og tas i bruk.
- Prinsippet om rett virksomhet på rett sted med hensyn til besøkstall, antall arbeidsplasser og transportgenerering skal legges til grunn for planleggingen.
- Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet, store arbeidsplasser og publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud lokaliseres med god tilgjengelighet for kollektivtransport, sykkel og gange.
- Det bør legges til rette for at handelsvirksomhet og andre besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur.
- Det bør settes av tilstrekkelige arealer til etablering av hurtiglading og fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff for både lette og tunge kjøretøy.
- Virksomheter for godstransport bør lokaliseres slik at eksisterende infrastruktur kan nyttiggjøres. Behovet for terminalfunksjoner og godshåndtering mellom jernbane, havn og vei må inngå i den helhetlige planleggingen.
Karbonrike arealer
xHva ligger i “unngå så langt som mulig”? Her har nok både kommunene og SF behov for noen signal. Koble det til prioriterte utbyggingsformål i Naturmeldinga.
xx Vurdere om dette skal stå som egen artikkel vi lenker videre til, eller i sin helhet på dette trinnet
Arealer med tidevannseng- og sump, undervannseng, tangsamfunn, tareskog og bløtbunn er karbonrike arealer i sjø.
XX Lenke hver av disse 5 naturtypene til rapport med forklaring og bilder
Rapport M-2385 "Kunnskapsoppsummering om marine områder som er viktige for karbonlagring" (https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/februar-2023/kunnskapsoppsummering-om-marine-omrader-som-er-viktige-for-karbonlagring/ ).
Hardbunn (fjell, blokker, stein og grov grus)) uten vegetasjon ansees ikke som karbonrike arealer.
XX lenke til beskrivelse Hardbunn i marine systemer - Natur i Norge)
Arealregnskap og naturregnskap
XX Miljødiretoratet ansvarlig. LAK bidra her om hvordan utarbeide og bruke arealregnskap i klima- og energisammenheng, og om naturregnskap i klima- og energisammenheng (KDD-arealregnskap og vi naturregnskap)
xx flytte til kunnskapsgrunnlaget?
Arealregnskap kan være et godt verktøy for å sikre at det ikke settes av mer arealer til utbyggingsformål enn nødvendig. I klima- og energisammenheng er det særlig relevant å bruke arealregnskapet til å kartlegge karbonrike arealer i gjeldende og planlagt arealbruk. Det kan videre være et verktøy for å understøtte vurderinger av om karbonrike arealer avsatt til utbyggingsformål skal tilbakeføres til LNFR.
Gjennom et arealregnskap kan man også få oversikt over areal avsatt til fornybar energi, som vindkraft og solkraft. I neste omgang kan dette være et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om det er de riktige arealene som er satt av, om noe skal tilbakeføres eller om man trenger andre områder.
XXTekst mer konkret og lenker til hvordan man gjør dette?
Naturregnskap
Nærmere veiledning om bruk av naturregnskap kommer i løpet av 2026.
XX Lenke til temaside
Sirkulær økonomi (alt. sirkulære løsninger)
Miljødirektoratet ansvarlig.
(xx Bruke grå arealer, bruke bygg, lage fleksible bygg, arealer for gjenbruk på renovasjonsplasser, sette av arealer til delebiler)
Lading og transport
Miljødirektoratet ansvarlig (KTS) NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar tekst og/eller eksempler ved behov
XXLadeinfrastruktur - hva må du tenke på?
Landtransport
Manglende areal, lang saksbehandlingstid og manglende samordning mellom aktører er – ifølge Kunnskapsgrunnlaget – noen av de viktigste barrierene for utbyggingen av hurtiglading. Hurtigladestasjoner for tunge kjøretøy krever større områder og må utformes på andre måter enn hurtigladestasjoner for lette kjøretøy for å gi plass til sikker manøvrering. Det er derfor viktig at kommunene også prioriterer å sette av tilstrekkelig store arealer til ladeinfrastruktur. (Xx KTS endre/supplere)
Sjøtransport
(xx KTS skrive i slutten av mai)
Energiproduksjon
XX NVE ansvarlig. Vurder også om energipunktene skal være et eget "trinn" (navigasjonspunkt i forsidemenyen) hvis siden blir for lang.
Allerede ved planoppstart (evt. oppstartsvarsel med planprogram for KU-pliktige tiltak) skal forholdet til mulighetene for å kunne produsere fornybar energi på området drøftes, herunder hvorvidt det finnes “grå” arealer tilgjengelig for dette. Hvilke(n) løsninge(r) og hvor og hvordan disse kan etableres må framgå av planforslaget. Dersom det ikke er mulig eller formålstjenlig å etablere fornybar energi innen området bør dette grunngis.
Xx Større utbyggingsområder forstås som: Xx Lokal produksjon av fornybar energi:
Xx Hvordan kommunene bør behandle vindkraft på land i sin planlegging er omtalt her: Vindkraft - planlegging av vindkraft etter plan- og bygningsloven - regjeringen.no.
Energibruk og fleksibilitet
NVE ansvarlig
XX Kommunene bør allerede ved oppstart av revisjon av kommuneplanens arealdel og samsfunndel vurdere om det er behov for å tilrettelege for nye nærings- og industriarealer og om disse kan etableres på “grå arealer” og om det er potensiale for samlokalisering og gjenbruk av overskuddsvarme
Allerede ved planoppstart (evt. oppstartsvarsel med planprogram for KU-pliktige tiltak) skal forholdet til mulighetene for å kunne legge tilrette for utnyttelse av lokale varme- og kjølekilder, herunder overskuddsvarme og fjernvarmeløsninger drøftes. Det er viktig at det tidlig i prosessen tas høyde for alternative energiløsninger og at det er praktiske og reelle muligheter for at nye virksomheter har muligheter for å nyttiggjøre seg feks overskuddsvarme (tilstrekkelig egnede arealer, nettkapasitet, adkomstmuligheter etc).
XXX Dersom planen legger til rette for virksomheter med overskuddsvarme, kan kommunen vurdere å fastsette rekkefølgekrav om tilrettelegging av infrastruktur for deling av overskuddsvarme.Ved at infrastrukturen etableres tidlig, vil fremtidige virksomheter kunne koble seg på og benytte seg av overskuddsvarme på et senere tidspunkt.
Saksframlegg og planbeskrivelse
Flytte opp?
Vurderingene av klima- og energihensyn skal synes i saksframlegget.
Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar med tekst og/eller eksempler ved behov
Før planforslag legges ut til offentlig ettersyn må planmyndigheten påse at planbeskrivelse og saksframlegg beskriver hvordan XX vesentlig regionale og nasjonale hensyn er ivaretatt.
Planens virkninger, og planens forhold til rammer og retningslinjer, herunder statlige planretningslinjer for klima og energi, skal beskrives.
- Er alle temaene i 4.3 punkt a til l som er relevante for planen ivaretatt, og hvordan?
- Hva er alternativene, og
- hva er klima- og energikonsekvensene av mulige valg, kvantitativt og kvalitativt?
Hvordan påvirker planen kommunens egne utslippsmål?
Dette er viktig informasjon for å gi allmennheten godt grunnlag for høringsinnspill, og for å gi politikerne et beslutningsgrunnlag med god kunnskap om klima- og energikonsekvenser av planforslaget.