XX Arealplanleggingen til å legge til rette for utslippsfrie, energi-  og ressurseffektive løsninger.

Klimagassreduksjon og energi skal vektlegges i arealplanleggingen

Miljødirektoratet ansvarlig

XX Forklaring: Klimahensyn og energibruk og -effektivisering vektlegges i alle arealplaner

Planvask

Miljødirektoratet ansvarlig (XX sikre samkjøring med budskap fra KDD)

Ved revisjon av kommuneplanens arealdel skal kommunen vurdere om tidligere vedtatt arealbruk svarer til gjeldende nasjonale klimamål.

Planvask handler om å oppdatere eksisterende arealplaner for å få til en bærekraftig samfunns- og arealutvikling i tråd med lokal, regional og nasjonal politikk. Både arealformål og bestemmelser til arealplanen kan justeres.

Behov for justering av arealformål eller bestemmelser kan for eksempel komme som følge av:

• ny kunnskap, f.eks oversikt over karbonrike arealer, arealregnskap, energibehov
• endringer i nasjonal arealpolitikk,
• føringer i SPR klima og energi kap 4.3, og SPR arealbruk og mobilitet (xx lenke)
• endringer i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
• endrede behov for arealer til ulike formål

For å gjennomføre en planvask i tråd med SPR klima og energi..

XX SPR for arealbruk og mobilitet skriver “bør”må kommunen vurdere om tidligere vedtatt arealbruk svarer til gjeldende nasjonale klimamål (xx diskutere med KAI og LAK - Hvor konkret kan vi beskrive at de "gjeldende nasjonale klimamålene" er for areal?).

Kommunen skal helt konkret vurdere å ta ut eller redusere omfanget av utbyggingsarealer som ikke lenger bør bygges ut. Det er særlig relevant å ta ut eller begrense planlagte utbyggingsarealer som ligger på særlig karbonrike arealer, og utbyggingsarealer som vi generere store transportbehov.

Det rettslige grunnlaget for planvask følger av plan- og bygningsloven § 10-1 tredje ledd om kommunal planstrategi, som sier: Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.

UFF - unngå, flytte og forbedre (KTS m.fl)

Miljødirektoratet ansvarlig

Planmyndigheten skal vurdere om tiltak (aktiviteter) som har negativ klimaeffekt kan unngås, flyttes eller forbedres.  (xx slike setninger kan vel fjernes dersom boksene er åpne?)  

SPR sier at planmyndigheten skal vurdere om aktiviteter som arealplanen legger til rette for og som vil ha negativ klimaeffekt, kan unngås, flyttes eller forbedres.

«Unngå, flytte, forbedre» (UFF) er en måte å dele utslippsreduserende tiltak eller handlinger inn i tre kategorier på:

1. Unngå indikerer at man reduserer utslippene gjennom å unngå aktiviteten eller handlingen som gir utslipp.
2. Flytte indikerer at man endrer måten aktiviteten blir gjennomført på.
3. Forbedre indikerer at man forbedrer en bestemt løsning gjennom teknologiendringer eller mer effektiv ressursbruk.

Xx nyttig med figurer, for eksempel fra klimautvalget 2050 - må avklare bruk

Klimautvalget 2025 gir disse eksemplene på tiltak sortert etter UFF-rammeverket: (xx trenger egnet format - lagt inn som bilde nå for å vise)

Transport, bosetting og næring

XXMiljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar med tekst og/eller eksempler ved behov. Koordineres med KDD

Xx Lavutslippssamfunnet: skal aktivt legge til rette for at transport, bosetting og næringsaktiviteter kan skje med så lave utslipp som mulig og at det tilrettelegges for effektiv og fleksibel energibruk.

I klimaloven er det lovfestet at Norges mål for 2050 er å bli et lavutslippssamfunn. Det innebærer at Norge innen 2050 skal redusere klimagassutslippene med 90–95 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990 (xx klimameldingen). Dette betyr at utslippene skal reduseres fra om lag 50 millioner tonn pr år i 1990 til 2,5–5 millioner tonn i 2050 (xx klimautvalget).

I klimameldingen er dette beskrevet som lave eller ingen utslipp i alle sektorer. Areal, skog og andre ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte som legger til rette for lave utslipp og høyt opptak. Næringslivet skal utnytte ressursene effektivt og ha lave utslipp. Byer og lokalsamfunn skal være klimasmarte og attraktive, og gi grunnlag for gode liv. Vi skal utvikle arbeidsplassene som er der i dag, samtidig som vi skaper nye, trygge jobber. Veien dit må være bredt forankret og inkluderende.

Målet kan nås i en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS (xx klimameldingen).

Prinsipper for arealplanlegging som tilrettelegger for lavutslippssamfunnet er utdypet i SPR arealbruk og mobilitet:

• Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå løsninger som er arealeffektive, begrenser transportbehovet og legger til rette for kollektivtransport, sykkel og gange og fortetting rundt knutepunkter.
• Hovedtyngden av boliger og fritidsboliger, handel, tjenester og arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter lokaliseres i tråd med dette.
• Nye utbyggingsområder skal lokaliseres med tanke på å minimere transportbehovet, legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange og for å utnytte og ta vare på eksisterende bygninger og infrastruktur der dette finnes.
• I byer og tettsteder skal boliger, næringsvirksomhet, arbeidsplasser og handel- og tjenestetilbud lokaliseres slik at de blant annet legger til rette for redusert transportbehov.
• Fortetting og transformasjon av bolig- og næringsområder skal vurderes og bør utnyttes før nye utbyggingsområder settes av og tas i bruk.
• Prinsippet om rett virksomhet på rett sted med hensyn til besøkstall, antall arbeidsplasser og transportgenerering skal legges til grunn for planleggingen.
• Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet, store arbeidsplasser og publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud lokaliseres med god tilgjengelighet for kollektivtransport, sykkel og gange.
• Det bør legges til rette for at handelsvirksomhet og andre besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur.
• Det bør settes av tilstrekkelige arealer til etablering av hurtiglading og fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff for både lette og tunge kjøretøy.
• Virksomheter for godstransport bør lokaliseres slik at eksisterende infrastruktur kan nyttiggjøres. Behovet for terminalfunksjoner og godshåndtering mellom jernbane, havn og vei må inngå i den helhetlige planleggingen.

Karbonrike arealer (KAI og HMM)

Miljødirektoratet ansvarlig

Jordsmonn, sedimenter, planter og trær binder karbon. Nedbygging av skog og myr friga ca 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i Norge i 2021. Nedbygging av karbonrike arealer gir utslipp, og hindrer framtidig opptak.

Karbonrike arealer i sjø 

xx Vurdere om dette skal stå som egen artikkel vi lenker videre til, eller i sin helhet på dette trinnet

Hva er/menes med karbonrike arealer i sjø? (xx kobles til kunnskapsgrunnlaget trinn 2, punkt om karbonrike arealer + beskrivelse av karbonrike arealer på land)

Arealer med tidevannseng- og sump, undervannseng, tangsamfunn, tareskog og (vegetasjonsløs) bløtbunn er karbonrike arealer i sjø. XX Inkl tidevannsmudderflate? XX Lenke hver av disse 5 naturtypene til side med forklaring og bilder (har Niva dette?) 

Grovkornet sandbunn og hardbunn (fjellgrunn og steiner) uten vegetasjon ansees ikke som karbonrike arealer.  XX Må også defineres nærmere/lenke til beskrivelse

Hvordan vet jeg hvor det er karbonrike arealer i min kommune? 

Dersom kommunen ikke allerede har kartlagt karbonrike arealer i sjø, kan temalaget "Økosystemtjenester" under "Naturressurser og miljøverdi" i karttjenesten "Arealverktøyet" gi en første oversikt over hvor det kan finnes karbonrike arealer. XX Blir mange klikk for å finne riktig temalag, bruke Karbon i Norge-kart likevel? Vi kan få NIVA til å gjøre det tydeligere at det er de som har laget kartet i fanen ”om dataene” Arealverktøy for forvaltningsplanene

Planlegges en aktivitet som ødelegger eller forringer (påvirker) (XXLenke med forklaring og eksempler) disse arealene bør det gjøres en kartlegging av de aktuelle arealene.   

Hvordan kartlegger jeg de aktuelle arealene? 

Arealene må kartlegges i felt. (XX hvordan formulerer vi dette… grov oversikt må jo holde for overordnet plan. Detaljert kartlegging når konkrete planer om inngrep? Hvordan gjør de det på land?)

Naturtyper som skal registeres er tidevannseng- og sump, undervannseng, tang, tare og vegetasjonsløs bløtbunn er karbonrike arealer i sjø. (XX vise til side med bilder og forklaring som over) Grovkornet sandbunn (XX defineres nærmere)  og hardbunn (fjellgrunn og steiner) uten vegetasjon ansees ikke som karbonrike arealer.  

XX Lenke til utkast til kartleggingsinstruks. Snakker med Elise om dette på onsdag, inkl navn og definisjoner på de karbonrike arealene 

XX Ev noe om hvor de kan legge inn data slik at de kan bidra til bedre nasjonalt kart -ref naturregnskapskartene? 

Hvordan regner jeg på klimapåvirkningen av en arealplan? Eller en arealbruksendring? 

Henvise til KU veiledning og excelark? Hvordan kan jeg redusere klimapåvirkningen av et inngrep? 

UFF-rammeverket 

Unngå, flytte, forbedre. Flytte til arealer der inngrepet har mindre klimaeffekt – bruke KU-malen. 

Forbedre  - noen eksempler.  

Bruk av arealregnskap og naturregnskap

XX Miljødiretoratet ansvarlig. LAK bidra her om hvordan utarbeide og bruke arealregnskap i klima- og energisammenheng, og om naturregnskap i klima- og energisammenheng (KDD-arealregnskap og vi naturregnskap)

Sirkulærøkonomi (ASØ)

Miljødirektoratet ansvarlig. 

(xx Bruke grå arealer, bruke bygg, lage fleksible bygg, arealer for gjenbruk på renovasjonsplasser, sette av arealer til delebiler)

Lading og transport (KTS)

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar tekst og/eller eksempler ved behov

Landtransport

Manglende areal, lang saksbehandlingstid og manglende samordning mellom aktører er – ifølge Kunnskapsgrunnlaget – noen av de viktigste barrierene for utbyggingen av hurtiglading. Hurtigladestasjoner for tunge kjøretøy krever større områder og må utformes på andre måter enn hurtigladestasjoner for lette kjøretøy for å gi plass til sikker manøvrering. Det er derfor viktig at kommunene også prioriterer å sette av tilstrekkelig store arealer til ladeinfrastruktur. (Xx KTS endre/supplere)

Sjøtransport: (xx KTS skrive)

Energiproduksjon 

XX NVE ansvarlig. Vurder også om energipunktene skal være et eget "trinn" (navigasjonspunkt i forsidemenyen) hvis siden blir for lang.

Allerede ved planoppstart (evt. oppstartsvarsel med planprogram for KU-pliktige tiltak) skal forholdet til mulighetene for å kunne produsere fornybar energi på området drøftes, herunder hvorvidt det finnes “grå” arealer tilgjengelig for dette. Hvilke(n) løsninge(r) og hvor og hvordan disse kan etableres må framgå av planforslaget. Dersom det ikke er mulig eller formålstjenlig å etablere fornybar energi innen området bør dette grunngis. 

Xx Større utbyggingsområder forstås som:

Xx Lokal produksjon av fornybar energi:

Energibruk og fleksibilitet

NVE ansvarlig. 

Allerede ved planoppstart (evt. oppstartsvarsel med planprogram for KU-pliktige tiltak) skal forholdet til mulighetene for å kunne legge tilrette for utnyttelse av lokale varme- og kjølekilder, herunder overskuddsvarme og fjernvarmeløsninger drøftes. Det er viktig at det tidlig i prosessen tas høyde for alternative energiløsninger og at det er praktiske og reelle muligheter for at nye virksomheter har muligheter for å nyttiggjøre seg feks overskuddsvarme (tilstrekkelig egnede arealer, nettkapasitet, adkomstmuligheter etc).

XXX Dersom planen legger til rette for virksomheter med overskuddsvarme, kan kommunen vurdere å fastsette rekkefølgekrav om tilrettelegging av infrastruktur for deling av overskuddsvarme.Ved at infrastrukturen etableres tidlig, vil fremtidige virksomheter kunne koble seg på og benytte seg av overskuddsvarme på et senere tidspunkt. 

Vurderingene av klima og energihensyn skal synes i saksframlegget

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar med tekst og/eller eksempler ved behov

Før planforslag legges ut til offentlig ettersyn må planmyndigheten påse at planbeskrivelse og saksframlegg beskriver hvordan nasjonale hensyn er ivaretatt. Planens virkninger, og planens forhold til rammer og retningslinjer, herunder statlige planretningslinjer for klima og energi, skal beskrives.

Er alle temaene i 4.3 punkt a til l som er relevante for planen ivaretatt, og hvordan? Hva er alternativene, og hva er klima- og energikonsekvensene av mulige valg, kvantitativt og kvalitativt?

Hvordan påvirker planen kommunens egne utslippsmål?

Dette er viktig informasjon for å gi allmennheten godt grunnlag for høringsinnspill, og for å gi politikerne et beslutningsgrunnlag med god kunnskap om klima- og energikonsekvenser av planforslaget.